Innledning

Historiefaget studerer menneskelige samfunn i fortiden og legger til grunn at nåtiden med dens mangfoldige samfunnsformer bare kan forstås i lys av fortiden. Årsstudiet i historie omfatter verdenshistorie og norsk historie fra antikken og fram til i dag. Det tar for seg kulturell, sosial, politisk og økonomisk utvikling over tid, og innbyr til refleksjon rundt endring og kontinuitet samt forståelse av sammenhengene mellom utviklingen på forskjellige samfunnsområder. Det skal gi forståelse ikke bare av fortidige samfunn, men også av hvordan forståelsen av fortiden har endret seg. Studiet omfatter både oversiktskurs som gir overblikk over de store linjene og spesialiseringsdeler som tillater nærstudier av mindre temaer. Det tar også sikte på å gi grunnleggende innsikt i historisk teori og metode og på å oppøve evnen til selvstendig, kritisk vurdering av historisk stoff.

Målgruppe og opptakskrav

Studiet egner seg for dem som har interesse for historie i Norge og verden for øvrig, som ønsker kunnskap om og forståelse av menneskets kulturelle, sosiale, økonomiske og politiske utvikling både i og utenfor Norge og som søker forståelse av vår samtid i lys av fortiden.
Opptakskrav er generell studiekompetanse.

Man bør merke seg at historie er et krevende fag. Det er store tekstmengder å sette seg inn i, og faget forutsetter god skriftlig framstillingsform. En del pensumlitteratur er ikke oversatt til nordisk, og det er derfor nødvendig med gode lesekunnskaper i engelsk. Erfaring viser at studenter med dårligere kunnskaper i norsk og engelsk enn det som tilsvarer karakternivå 3 til 4, lett kan få problemer med å gjennomføre studiet.

Mål for studieprogrammet

Årsstudiet skal

• Gi en grunnleggende oversikt over den generelle historiske utviklingen og forståelse av hvilke forhold og prosesser som skaper endring i menneskelige samfunn
• Gi mer detaljert kunnskap om enkelte utvalgte historiske temaer
• Gi faktiske kunnskaper knyttet til tid, sted, viktige enkeltpersoner og samfunnsgrupper, særlig innenfor Norge og den europeiske kulturkrets, men også globalt
• Øve opp evnen til å vurdere historisk stoff kritisk og selvstendig
• Øve opp evnen til egen skriftlig og muntlig framstilling av historisk stoff
• Gi kjennskap til historiefaglige metoder og diskusjoner, bl.a. hvordan ulike metodiske tilnærmingsmåter og spørsmålsstillinger preger tolkningen av fortiden
• Trene argumentasjon og analytisk tenkning

Årsstudium i historie er et grunnstudium som kan kombineres med mange andre studier ved høyskoler eller universiteter. Det kan også brukes som del av en allmennlærerutdannelse.

Læringsutbytte

Ved fullført studium skal studenten ha dette læringsutbyttet:
Kunnskap og forståelse:

• Oversikt over hovedtrekkene i verdenshistorie og norsk historie.
• Bred kunnskap om historiske begivenheter og periodiseringen av dem innenfor kronologiske rammer.
• Detaljert kunnskap om flere mer spesifikke historiske emner.
• Forståelse av metoder som brukes innenfor ulike felter av historiefaget.
• Forståelse for historisk forskningsdebatt.

Ferdigheter:

• Evne til å kritisere, kommentere eller redigere tekster og dokumenter i henhold til historiefagets allmenne regler for kritikk.
• Evne til å kommunisere muntlig om faget ved hjelp av dets aksepterte terminologier og teknikker.
• Evne til kritisk å analysere historiske data, kilder og litteratur, og til å trekke selvstendige konklusjoner fra slikt materiale.
• Evne til å organisere kompleks historisk informasjon på logisk konsekvent måte.
• Ha kjennskap til og kunne bruke informasjons- og søkeverktøy som bibliografisk materiale, arkivmateriale, elektroniske referanser.

Kompetanse:

• Formidle faglig innhold både muntlig og skriftlig.
• Kunne arbeide selvstendig med en gitt problemstilling.
• Ha evne til å sette seg inn i nye problemområder og analysere emner fra flere sider.
• Ha bevissthet om og respekt for perspektiver som har et annet nasjonalt og kulturelt opphav enn det norske.
• Ha kritisk bevissthet om relasjonene mellom fortiden og samtidige begivenheter og prosesser.

Videre studiemuligheter

Årsstudiet og påbyggingsstudiet gir til sammen 80-90 studiepoeng, som dekker kravet til faglig fordypning i en bachelorgrad. Denne kombinasjonen oppfyller også kravet til den spesifikke historiedelen i en bachelorgrad for dem som ønsker å gå videre til et masterstudium i historie. Likeledes kan man bruke en bachelorgrad med fordypning i historie som grunnlag for masterstudiet i kulturstudier ved Høgskolen i Telemark.

Historie er et sentralt skolefag og passer derfor godt inn i en lærerutdannelse. Faget passer også godt sammen med medieutdannelser, f.eks. journalistutdannelse. Sammen med andre samfunnsfag, andre kulturfag eller økonomiske fag kan historiefaget gi arbeid innenfor offentlig og privat administrasjon. Går man videre til mastergrad i historie, får man en utdannelse som kan brukes i bl.a. i undervisning på høyere nivå, arbeid i museum, arkiv m.v. Forskerutdannelse i historie bygger på mastergrad.

Studieprogrammets innhold, oppbygging og sammensetning

Studiet er delt i fire semestre. Det undervises i verdenshistorie om høsten, norsk historie om våren.

Når det gjelder spesialiseringsemnene, vil det foreligge pensumlister med opplysninger om bøker/artikler og sidetall for det enkelte emne. I oversiktdelene vil det foreligge pensumlister, eller i visse tilfeller veiledende leselister.
Studiet er forskningsbasert i og med at undervisningspersonalet normalt vil bestå av aktive forskere. Særlig i spesialiseringsemnene kan også undervisningen direkte være basert på underviserens egen forskning.
Se ellers studie- og faplanen for studiet.

Internasjonalisering

Institutt for kultur- og humanistiske fag har en rekke utvekslingsavtaler med utenlandske institusjoner.

Arbeids- og læringsformer

Den viktigste arbeidsformen i studiet er egenaktivitet under veiledning og i kontakt med lærere og medstudenter. Det vil jevnlig bli lagt ut undervisningsmateriell på Fronter. Lydfiler med faglige foredrag/studiosamtaler blir lagt ut hver uke. Powerpointer og liknende undervisingsmateriell blir lagt ut mer sporadisk. I tillegg vil det tilbys gruppesamtaler med faglærer på Skype, eller på annen måte. Studentene kan også stille faglige spørsmål i Forumet i Fronter. Spørsmål og svar vil da være tilgjengelig for alle studenter. For henvendelser av mer individuell karakter vil faglærerne være tilgjengelige på e-post og telefon.

Det vil bli lagt opp til to samlinger pr. semester i Bø, hver på åtte–ti undervisningstimer.

Det kan bli fastsatt obligatoriske arbeidskrav, bl.a. innlevering av oppgaver, i de ulike emnene. Å oppfylle de obligatoriske arbeidskravene er et vilkår for å gå opp til eksamen i emnet. Slike oppgavesvar kommer da i tillegg til obligatoriske oppgaver som inngår i eksamen/evaluering.

Vurderingsformer

Vurderinga består av ei undervegsprøve og ei sluttprøve. Skriftlege eksamenar, der drøftande essay-oppgåver normalt vil vere ein viktig del, er valt for å prøve både studentanes kunnskapar om og forståing av den historiske utviklinga, og deira evne til analytisk og kritisk tenking, jf. punkta om læringsutbytte over.

Undervegsprøva består i ei obligatorisk innleveringsoppgåve i Fronter i oktober. Oppgåva skal vere på mellom 9000 og 11000 teikn. Ein avgrensa del av pensum (den delen som det har vore undervist på grunnlag av, i praksis omkring ein tredjedel av samla pensum) ligg til grunn for denne prøva. Prøva blir vurdert med godkjend/ikkje godkjend. Godkjend undervegsprøve er eit vilkår for å gå opp til sluttprøve. Kandidatar som ikkje står på undervegsprøva på første forsøk, får høve til å prøve igjen ein gong.

Sluttprøva er ein skoleeksamen på fire timar i slutten av semesteret. Heile pensum kan prøvast. Her vert det gjeve karakterar på ein skala frå A-F, hvor A er best og F er ikkje stått.

Det tas forbehold om mindre justeringer i planen.