630 Kunst og håndverk, årsstudium
Innledning
Kunst og håndverk er et estetisk fag der skapende arbeid danner utgangspunkt for utvikling av grunnleggende fagkompetanse for undervisning i kunst og håndverk i grunnskolen og arbeid i kulturskolen. Dette innebærer arbeidsprosesser som utfordrer ulike sider hos studentene, både praktiske og teoretisk. Studieprogrammet er satt sammen av 4 moduler hver på 15 studiepoeng. Studiet har fokus på bilde, bruksform og skulptur slik det kan uttrykkes i ulike materialer. Gjennom en vekselvirkning mellom teori og praksis skal studentene utvikle handlingskompetanse og evne til å begrunne sin faglige praksis. Med dette som utgangspunkt skal studiet gi grunnlag for personlig utvikling og oppøve en bevisst holdning til fagområdets muligheter og verdier i forhold til individ, skole og samfunn. Et flerkulturelt perspektiv vil bli vektlagt.
Gjeldende læreplan for grunnskolen skal være et sentralt arbeidsredskap i studiet.
Målgruppe og opptakskrav
Målgruppe er studenter i lærerutdanningen som ønsker grunnleggende opplæring i å forme, designe og arbeide med kunst og håndverk, eller lærere som ønsker videreutdanning eller oppfrisking innen faget slik det uttrykkes i LK06.
Opptakskrav er generell studiekompetanse. Det er rom for å søke opptak på grunnlag av realkompetanse.
Studiet kan være:
- valgfritt fag i 3. eller 4. studieår i allmennlærerutdanningen
- videreutdanning for lærere
- del av en flerfaglig bachelor
Mål for studieprogrammet
Kunst og håndverk er et kunst- og kulturfag, et uttrykks-, kommunikasjons- og ferdighetsfag der praktisk skapende arbeid skal være vesentlige for utviklingen av sluttkompetansen. Studiet skal ha en fagdidaktisk profil knyttet til undervisning og formidling i grunnskolen og kulturskolen. I studieprogrammet Kunst og håndverk skal studenten utvikle sine kunnskaper, erfaringer og skapende evner. Slik kan forståelsen og opplevelsen av estetiske verdier som uttrykkes i ulike materialer, kommunikasjon, funksjon og didaktikk styrkes. Studiet skal videreutvikle bevisste holdninger til fagets muligheter og verdier, der menneske, læring, kultur og miljø står sentralt.
Studenten skal kunne:
- øke sine kunnskaper, erkjennelse og uttrykksevne gjennom estetisk skapende arbeid med ulike materialer
- beherske og kunne anvende kreative prosesser i problemløsning, produktutvikling og estetisk skapende arbeid
- arbeide systematisk for å tilegne seg de motoriske ferdigheter og tekniske kunnskaper som er nødvendig for å kunne omsette ide til konkret resultat
- opparbeide evne til selvstendig problemformulering og problemløsing
- utvikle grunnleggende kompetanse i design, kunst, visuell kommunikasjon og arkitektur
- anvende teorier i form, farge og komposisjon til å vurdere eget og andres skapende arbeid
- oppleve og tilegne seg kunnskap om kunst og formkultur og utvikle handlingskompetanse i forhold til tradisjon og fornyelse
- tilegne seg kunnskap og erfaring med relevant forsøks- og utviklingsarbeid innen fagfeltet
- visualisere og dokumentere skapende prosesser fra ide til ferdig produkt
- tilegne seg fagdidaktisk kompetanse som innebærer å reflektere over egen praksis innen emnet. Studenten skal være kapabel til å tilrettelegge og videreutvikle oppgaver tilpasset den enkelte elev
- utvikle handlingskompetanse og evne til å begrunne sin faglige praksis
- bruke praksis som utprøvingsarena og refleksjonsgrunnlag for studieprogrammet
Læringsutbytte
Kunnskap
Studenten
- har bred kunnskap om hovedretninger innenfor bildekunst og skulptur, og utvikling av moderne kunsthåndverk, design og arkitektur
- har bred kunnskap om hovedtrekkene i fagets historie, begrunnelse, innhold og metoder
- har kunnskap om sentrale teorier om barn og unges to - og tredimensjonale formspråkutvikling, barne- og ungdomskulturens visuelle ytringsformer, estetisk opplevelse, lek og kreativitet
- kjenner til gjeldende regler om opphavsrett og personvern ved bruk av kilder, bilder og andre ressurser til undervisning
Ferdigheter
Studenten
- kan utvikle en idé til ferdig form, dokumentere og vurdere egen skapende prosess, vise praktisk håndlag og være en god rollemodell for elevene
- kan eksperimentere med og bruke sentrale materialer, redskaper, virkemidler og teknikker i arbeid med bilder, skulptur, design og arkitektur
- kan bruke digitale verktøy i skapende arbeid
- kan organisere enkle utstillinger, lage ulike typer presentasjoner og aktivisere elever i arbeid med utstilling av deres egne produkter
- kan bruke enkle analyseverktøy og formidle kunst og formkultur på varierte måter, og se sammenheng mellom ulike kulturuttrykk, barns skapende virksomhet og eget arbeid
- kan bruke gjeldende læreplaner for grunnskolen, formulere oppgaver som fremmer grunnleggende ferdigheter i Kunst og håndverk, og mestre læringsrettet vurderingspraksis
Generell kompetanse
Studenten
- kan bruke kulturelle forskjeller i elevgruppa som ressurs i arbeidet med kunst og håndverk, og utnytte formspråklige variasjoner som utgangspunkt for oppgaver og faglig samtale
- kan bruke digitale læringsarenaer til formidling av fagstoff og egen faglig oppdatering
- kan utnytte fagets muligheter til å fremme gjenbruk og bærekraftig utvikling
- kan bruke Kunst og håndverk i tverrfaglige tema- og prosjektarbeid, som design og teknologi, og ivareta den estetiske dimensjonen i opplæringen i samhandling med andre fag
Videre studiemuligheter
Studiet kan være:
- et årsstudium i Allmennlærerutdanning og i Faglærerutdanning i praktiske og estetiske fag
- videreutdanning for søkere med fullført lærer- eller førskolelærerutdanning
- faglig grunnlag for opptak til Masterstudiet i formgiving kunst og håndverk
- inngå som en del av en flerfaglig bachelor
- være et allsidig faglig grunnlag for videre kunstfagrelaterte studier
Studieprogrammets innhold, oppbygging og sammensetning
Obligatoriske emner
|
||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
|
Fagstoffet fra målområdene er organisert i fire emner.
- Visuell kommunikasjon
- Design
- Kunst
- Arkitektur
Internasjonalisering
I løpet av studiet blir det gjennomført studietur til f. eks. Oslo eller København hvor studentene møter kunst og formkultur og får erfaring med hvordan studiets fag håndteres i en flerkulturell kontekst.
Høgskolen i Telemark er med i NORPLUS nettverkene NordFo og Edda. Dette gir studentene anledning til å følge ulike nordiske kurser innen fagområdet.
Arbeids- og læringsformer
Studentene arbeider hovedsaklig selvstendig og under veiledning av lærer i verkstedene. Gjennom veiledning på verksted blir teori og refleksjon knyttet til studentens eget skapende arbeid. Forelesninger, seminar og ulike typer utadrettede virksomheter er del av arbeidsformene. Dette omfatter utstillinger og digitale presentasjoner.
Ulike gruppeprosesser kan inngå som en del av læringsformene.
Studiet skal være preget av veksling mellom praktisk skapende arbeid, teoretisk orientering og didaktisk refleksjon. Å oppsøke ulike utstillinger, samlinger, museer og gallerier skal være en del av den faglige formidlingen og arbeid med ulike former for utstilling og andre visuelle dokumentasjons – og presentasjonsformer skal vektlegges og integreres i alle emner i studiet.
Aktiv deltakelse i og medansvar for ulike felles formidlingsprosjekt, for eksempel ” Åpen dør”, inngår som en obligatorisk del av studiet.
Forholdet mellom teori/praksis
Fagpraksis i grunnskolen (2 - 4 uker, avhengig av hvilket studieprogram studenten følger) inngår som en obligatorisk del av studiet. Praksisgruppenes sammensetning kan variere i antall ut fra hensikt og behov.
Ved valg av arbeidsmåter skal Læreplanverket for grunnskolen, Kunnskapsløftet, være retningsgivende.
Vurderingsformer
Studentene er selv ansvarlige for å holde seg orientert om oppgaver, frister, arbeidskrav m.m. Alle emnene skal leveres inn som mappebesvarelser og vurderes med karakterer. Forelesningsrekker, seminarer, innføringer og vurderinger betraktes innenfor regelen om 80 % oppmøte plikt.
Vurderingen skal være en del av selve læringen og et middel for den enkelte student til både å utvikle forståelse for målet med studiet, og til å få innsikt i egne forutsetninger for læreryrket.
Eksamen
Hvert emne blir vurdert hver for seg ut fra mappeinnlevering med utstilte produkter.
Det gis karakterer på en skala fra A til F, der A er høyeste og E er laveste ståkarakter.
Karakterene på hver av de 4 modulene blir påført vitnemålet. De fire emnene i studieveien blir slått sammen til en karakter.
Det vises for øvrig til forskrift om eksamen ved Høgskolen i Telemark.
Det tas forbehold om mindre justeringer i planen.
Publisert av / forfatter Jostein Sandven <Jostein.SandvenSPAMFILTER@hit.no>, sist oppdatert av Ian Hector Harkness - 02.04.2011