Målgruppe og opptakskrav

Studiet vender seg til

• Etablerarar og etablerte innan landbruk, som treng kompetanseheving når det gjeld foredling og omsetjing av lokale ressursar og gardsturisme
• Vidareutdanningsstudentar innan ulike skuleslag, personar innan reiseliv, kokkar ved restaurantdrift og institusjonar
• Andre som er interesserte i norsk mattradisjon

Opptakskrav:

Generell studiekompetanse.

Dei som ikkje har generell studiekompetanse, får individuell vurdering av kvalifikasjonane sine i høve til realkompetanse.

Mål for studieprogrammet

• Å gje ei innføring i - og forståing for norsk matkultur og mattradisjonar
• Å gje kjennskap til måltids- og samværskultur knytta til kvardag og fest, også dei symbolske og rituelle sidene ved matkulturen
• Å gje ein grunnleggjande kunnskap om ulike sider ved matlaging og matforsking
• Å gje studentane evne til å nytte tradisjonsmateriale i nyare samanhengar

Videre studiemuligheter

Studiet kan vere del av ei bachelorgrad

Studieprogrammets innhold, oppbygging og sammensetning

Obligatorisk emne: Emnekode Emnets navn S.poeng O/V *) Studiepoeng pr. semester   S1(H) S2(V) 30TRADM Tradisjonsmat 30,00 O 15,0 15,0 Sum: 15,0 15,0 *) O - Obligatorisk emne, V - Valgbare emne

Mattradisjonar, drikkekultur og skikkar fylgjer oss frå vogge til grav, er ein del av vårt kvardagsliv og våre høgtidsmarkeringar. Det er ein tradisjon som vi er i ferd med å miste, og som fleire i dag ser verdien av. Som ei motvekt til livsmiddelindustriens masseproduserte, anonyme mat, er det også eit behov i tida for nærleik til råstoff og natur og for regional og lokal tilknyting.

Dette vil studiet fange opp og vera ein inspirator og kunnskapsformidlar for dei som ynskjer eigen kompetanseheving innan dette område. Det kan vera med tanke på foredling av lokale ressursar, småskalaproduksjon, gardsturisme eller andre tiltak. Sentralt i studiet blir fokusering på regionale og lokale mattradisjonar og det mangfald som tradisjonsmat utgjer.

Studiet er eit deltidsstudium som går over eit år og utgjer ei halvårseining (30 studiepoeng) Det er organisert i 10 samlingar på årsbasis, til vanleg ein gong i månaden over tre dagar. I tillegg kjem ei samling der det er sett av tid til ein felles studietur.

Studiet er ein kombinasjon mellom teoretiske og praktiske fag. Den praktiske delen vil omfatte matlaging, demonstrasjonar og møte med lokale tradisjonsberarar gjennom overføring av handlingsboren kunnskap. Det vil og vera ekskursjonar til lokale småskalaprodusentar.

Den teoretiske delen vil mest mogleg vera knytt opp til det praktiske og vil vera i form av førelesingar, gruppearbeid eller dialogbasert på individuelle oppgåver.

Studentane må drive sjølvstudium mellom samlingane, både når det gjeld arbeid med prosjektoppgåver og tileigning av det teoretiske pensumet.

INNHALD

Studiet er delt opp i 5 hovedemner med ulik vekting:

• Mat og kultur – 6 studiepoeng
• Mat og landbrukspolitikk – 3 studiepoeng
• Mat, helse og hygiene – 3 studiepoeng
• Mat og praktisk tillaging. – 15 studiepoeng
• Fagdidaktikk – 3 studiepoeng

Arbeids- og læringsformer

Arbeidsmåtane må tilpassast organiseringa av studiet.

Om lag halvparten av tida under samlingane vil gå til praktisk arbeid med mat. Det vil vera i form av demonstrasjonar, men for det meste med aktiv deltaking og sjølstendig arbeid under rettleiing. Det teoretiske grunnlaget for matlaging vil bli nært knytt til det praktiske. I alle hovedemna vil det bli arbeidd med teori, gjennom førelesingar, gruppearbeid og litteraturstudier.

Nokre år vert det arrangera ein lengre studietur.

Mellom samlingane må studentane drive sjølvstudium i form av litteraturstudier, prosjektoppgåver og feltarbeid. Studenten skal få rettleiing i arbeidet med prosjektoppgåvene. Rettleiinga er både individuell og i samla klasse. Prosjektoppgåvene utgjer ein vesentleg del av studiet.

Studiet skal vera problemorientert, gjerne med utgangspunkt i lokal tradisjon.

Forholdet mellom teori/praksis

Studiet er lagt opp som ein kombinasjon av teori og praksis. Det teoretiske grunnlaget ved studiet vil bli nært knytta til det praktiske arbeidet.

Vurderingsformer

Vilkår for avsluttande vurdering:

I fyrste semester skal studenten levere inn ein prosjektbeskrivelse som definerar tema mm for den avsluttande prosjektoppgåva. Denne vurderast til godkjend/ ikkje godkjend.

For å gå opp til avsluttande eksamen, må alle pålagde obligatoriske oppgåver og obligatoriske arbeid vera godkjende. Studenten må ha fylgd minst 80 % av studieopplegget.

Avsluttande eksamen:

I andre semester arbeider ein med ei praktisk/teoretisk prosjektoppgåve, der ein hentar tilfang frå fleire sider av studiet; den historisk/kulturhistoriske delen, fagdidaktikken og det praktiske arbeidet. Arbeidet skal innehalde ein skriftleg del og eit praktisk resultat på grunnlag av ei sjølvalt problemstilling. Emnet skal ha ei lokal forankring og eit fornyande aspekt.

Den praktiske sida ved prosjektet kan presenterast som utstilling eller demonstrasjon.

Den skriftlege og den praktiske delen vert vekta i høve til oppgåva si vektlegging av teori og praksis. Om oppgåva har eit praktisk siktemål, vil denne delen telje mest i karaktersetjinga. Har oppgåva eit meir teoretisk perspektiv, vil det skriftlege arbeidet telje mest.

Samla karakter for den praktisk/teoretiske oppgåva utgjer 3/5 del av endeleg karakter

Ein skriftleg eksamen på 4 timar, i det teoretiske pensumet. Denne vurderast til 2/5 av endeleg karakter

Det vert ført ein samanfattande karakter på vitnemålet.

Det tas forbehold om mindre justeringer i planen.