Innledning

Kunst og håndverk 1 er et studie som vektlegger allsidig praktisk skapende arbeid i ulike materialer og teknikker som en sentral del av studiearbeidet. Virksomheten er knyttet til visuelle kunst- og formuttrykk fra ulike tidsepoker. Både den nasjonale, internasjonale og flerkulturelle kulturarven skal synliggjøres i studiearbeidet. Inntrykk fra samisk kultur skal inngå i studiearbeidet. Studiet er rettet mot undervisning i kunst og håndverk i grunnskolen. Slik vil både innhold og oppbygning speile det som er spesielt for denne målgruppens alder, særtrekk, modning og utvikling. Allsidig og fagrelatert bruk av grunnleggende ferdigheter som å kunne uttrykke seg muntlig og skriftlig, lese, bruk av regneferdigheter og digitale verktøy, inngår som arbeidsmetoder for produksjon, dokumentasjon og refleksjon i studiearbeidet. Fagteori og fagpraksis inngår som en integrert del og fagkompetansen utvikles i møtet mellom det praktisk skapende arbeidet, fagteoretiske studier og praksiserfaringer.

Målgruppe og opptakskrav

Målgruppe er studenter i lærerutdanningen som ønsker grunnleggende opplæring i å forme, designe og arbeide med kunst og håndverk eller lærere som ønsker videreutdanning eller oppfrisking innen faget slik det uttrykkes i LK06.

Opptakskrav er generell studiekompetanse. Det er rom for å søke opptak på grunnlag av realkompetanse

Studiet kan være:

· valgfritt fag i allmennlærerutdanningen

· videreutdanning for lærere

· del av en flerfaglig bachelor

Mål for studieprogrammet

Kunst og håndverk 1 er et kunst- og kulturfag, et uttrykks-, kommunikasjons- og ferdighetsfag der praktisk skapende arbeid skal være vesentlige for utviklingen av sluttkompetansen. Studiet skal ha en fagdidaktisk profil knyttet til undervisning og formidling i grunnskolen og kulturskolen. I studieprogrammet Kunst og håndverk 1 skal studenten utvikle sine kunnskaper, erfaringer og skapende evner. Slik kan forståelsen og opplevelsen av estetiske verdier som uttrykkes i ulike materialer, kommunikasjon, funksjon og didaktikk styrkes. Studiet skal videreutvikle bevisste holdninger til fagets muligheter og verdier, der menneske, læring, kultur og miljø står sentralt.

Studenten skal kunne:

· øke sine kunnskaper, erkjennelse og uttrykksevne gjennom estetisk skapende arbeid med ulike materialer

· beherske og kunne anvende kreative prosesser i problemløsning, produktutvikling og estetisk skapende arbeid

· arbeide systematisk for å tilegne seg de motoriske ferdigheter og tekniske kunnskaper som er nødvendig for å kunne omsette ide til konkret resultat

· opparbeide evne til selvstendig problemformulering og problemløsing

· utvikle grunnleggende kompetanse i kunst og arkitektur

· anvende teorier i form, farge og komposisjon til å vurdere eget og andres skapende arbeid

· oppleve og tilegne seg kunnskap om kunst og formkultur og utvikle handlingskompetanse i forhold til tradisjon og fornyelse

· tilegne seg kunnskap og erfaring med relevant forsøks- og utviklingsarbeid innen fagfeltet

· visualisere og dokumentere skapende prosesser fra ide til ferdig produkt

· tilegne seg fagdidaktisk kompetanse som innebærer å reflektere over egen praksis innen emnet. Studenten skal være kapabel til å tilrettelegge og videreutvikle oppgaver tilpasset den enkelte elev

· utvikle handlingskompetanse og evne til å begrunne sin faglige praksis

· bruke praksis som utprøvingsarena og refleksjonsgrunnlag for studieprogrammet

Videre studiemuligheter

• Kunst og håndverk 2.
• Ved påbygging med Kunst og håndverk 2 (30 stp) og fullført lærerutdanning, kvalifiserer studiet for opptak til Master i formgiving, kunst og håndverk
• Kunst og håndverk 1 og 2 gir opptaksgrunnlag for videre studier i et bredt spekter av påbyggingsstudier i formgivingsfag
• Kan inngå som en del av en flerfaglig bachelorutdanning

Studieprogrammets innhold, oppbygging og sammensetning

Fagstoffet fra målområdene er organisert i to emner.

1. Kunst
2. Arkitektur

Utvalgte og relevante didaktiske og fagteoretiske emner skal tydeliggjøres og inngå som en naturlig del av studiearbeidet i emneområdene

Arbeids- og læringsformer

Studentene arbeider hovedsaklig selvstendig og under veiledning av lærer i verkstedene. Gjennom veiledning på verksted blir teori og refleksjon knyttet til studentens eget skapende arbeid. Forelesninger, seminar og ulike typer utadrettede virksomheter er del av arbeidsformene. Dette omfatter utstillinger og digitale presentasjoner.

Studiet skal være preget av veksling mellom praktisk skapende arbeid, teoretisk orientering og didaktisk refleksjon. Å oppsøke ulike utstillinger, samlinger, museer og gallerier skal være en del av den faglige formidlingen og arbeid med ulike former for utstilling og andre visuelle dokumentasjons – og presentasjonsformer skal vektlegges og integreres i alle emner i studiet.

Aktiv deltakelse i og medansvar for ulike felles formidlingsprosjekt, for eksempel ” Åpen dør”, inngår som en obligatorisk del av studiet.

Forholdet mellom teori/praksis

Fagpraksis i grunnskolen (2 - 4 uker, avhengig av hvilket studieprogram studenten følger) inngår som en obligatorisk del av studiet. Praksisgruppenes sammensetning kan variere i antall ut fra hensikt og behov.

Ved valg av arbeidsmåter skal Læreplanverket for grunnskolen, Kunnskapsløftet, være retningsgivende.

• Studenter som tar emneområdet som del av en bachelorgrad skal gjennomføre et kunst – eller kulturrelatert formidlingsprosjekt med elever i grunnskolen eller andre relevante grupper.

Vurderingsformer

Studentene er selv ansvarlige for å holde seg orientert om oppgaver, frister, arbeidskrav m.m. Alle emnene skal leveres inn som mappebesvarelser og vurderes med karakterer. Forelesningsrekker, seminarer, innføringer og vurderinger betraktes innenfor regelen om 80 % oppmøte plikt.

Vurderingen skal være en del av selve læringen og et middel for den enkelte student til både å utvikle forståelse for målet med studiet, og til å få innsikt i egne forutsetninger for læreryrket.

Eksamen

Hvert emne blir vurdert hver for seg ut fra mappeinnlevering med utstilte produkter.

Det gis karakterer på en skala fra A til F, der A er høyeste og E er laveste ståkarakter.

Karakterene fra karakterutskriften blir slått sammen til en karakter på vitnemålet.

Det vises for øvrig til forskrift om eksamen ved Høgskolen i Telemark.

Det tas forbehold om mindre justeringer i planen.