Innledning

Det tas forbehold om mindre justeringer i planen.

Grunnskolelærerutdanning 1-7 kvalifiserer for å undervise på barne- og mellomtrinnet i skolen. Utdanningen legger vekt på faglig bredde, samtidig som den går i dybden på hvordan barn og unge utvikler grunnleggende ferdigheter. Denne utdanningen legger vekt på å utvikle kunnskap hos kandidatene i et tett samspill mellom faglærere, studenter og praksisskolene.

Målgruppe og opptakskrav

Generell studiekompetanse/realkompetanse, minimum 35 skolepoeng og karakteren 3 i matematikk og norsk.

Mål for studieprogrammet

Fagplanen bygger på rammeplan for grunnskolelærererutdanning 1-7, fra KD 2010.

Grunnskolelærerutdanning 1-7 (GLU 1-7) er en profesjonsutdanning som kombinerer fag og fagdidaktiske emner, pedagogisk teori og veiledet arbeid i praksisskole. Lærerprofesjonen belyses gjennom de faglige vinduene som åpner seg mot praksis og det lyset praksis gir inn i faga.

Læringsutbytte

Kjernen i studieprogrammet utvikles i praksisskolen og på høgskolen. Studieprogrammets mål er formulert som læringsutbytte i hver emnebeskrivelse, konkretisert som kunnskap, ferdighet og generell kompetanse.

Læringsutbytte for kandidater 1.–7. trinn:

KUNNSKAP

Kandidaten

- har faglige og fagdidaktiske kunnskaper i matematikk, norsk og øvrige fag i utdanningen, og solid kunnskap om begynneropplæring for de yngste elevene i fagene og lesing, skriving og regning

- har kunnskap om arbeid med elevenes grunnleggende ferdigheter i å uttrykke seg muntlig, lese, uttrykke seg skriftlig, regne og bruke digitale verktøy i og på tvers av fag

- kan tilrettelegge for progresjon i opplæringen av de grunnleggende ferdighetene for elever på 1.–7. trinn

- har kunnskap om det helhetlige opplæringsløpet, med vekt på overgangen fra barnehage til skole og barnetrinn til ungdomstrinn

- har kunnskap om skolens og lærerprofesjonens egenart, historie, utvikling og plass i samfunnet

- har kunnskap om lovgrunnlag, herunder skolens formål, verdigrunnlag, læreplaner og elevers ulike rettigheter

- har kunnskap om læreplanarbeid og om skolen som organisasjon

- har kunnskap om barns og unges læring, utvikling og danning i ulike sosiale, flerkulturelle og flerspråklige kontekster

- har kunnskap om klasseledelse og klassemiljø og om utvikling av gode relasjoner til og mellom elever

- har kunnskap om viktigheten av og forutsetninger for god kommunikasjon og godt samarbeid mellom skole og hjem

- har kunnskap om et bredt repertoar av arbeidsmåter, læringsressurser og læringsarenaer og om sammenhengen mellom mål, innhold, arbeidsmåter, vurdering og de enkelte elevenes forutsetninger

- har kunnskap om barns og unges oppvekstmiljø, likestilling og identitetsarbeid

- har kunnskap om barn i vanskelige situasjoner og om barns rettigheter i et nasjonalt og internasjonalt perspektiv

- har kunnskap om nasjonalt og internasjonalt forsknings- og utviklingsarbeid med relevans for lærerprofesjonen

FERDIGHETER

Kandidaten

- kan selvstendig og i samarbeid med andre planlegge, gjennomføre og reflektere over undervisning i og på tvers av fag, med utgangspunkt i forsknings- og erfaringsbasert kunnskap

- kan tilrettelegge for og lede gode og kreative læringsmiljøer

- kan tilrettelegge for estetisk utfoldelse, opplevelse og erkjennelse

- kan tilpasse opplæringen til elevers ulike evner og anlegg, interesser og sosiokulturelle bakgrunn, motivere til lærelyst gjennom å tydeliggjøre læringsmål og bruke varierte arbeidsmåter for at elevene skal nå målene

- kan vurdere og dokumentere elevers læring og utvikling i forhold til opplæringens mål, gi læringsfremmende tilbakemeldinger og bidra til at elever kan vurdere egen læring

- forstår de samfunnsmessige perspektivene knyttet til teknologi- og medieutviklingen (trygg bruk, personvern, ytringsfrihet) og kan bidra til at barn og unge utvikler et reflektert forhold til digitale arenaer

- kan kritisk reflektere over egen og skolens praksis i arbeidet med videreutvikling av lærerrollen og profesjonsetiske spørsmål

- mestrer norsk muntlig, norsk skriftlig både bokmål og nynorsk, og kan bruke språket på en kvalifisert måte i profesjonssammenheng

- kan vurdere og bruke relevante forskningsresultater og selv gjennomføre systematisk utviklingsarbeid

- kan i samarbeid med foresatte og faglige instanser identifisere behov hos elevene og iverksette nødvendige tiltak

- kan legge til rette for utvikling av kompetanse i entreprenørskap og for at lokalt arbeids-, samfunns- og kulturliv involveres i opplæringen

- har god forståelse for globale spørsmål og bærekraftig utvikling

GENERELL KOMPETANSE

Kandidaten

- kan bidra til profesjonelt lærerfelleskap med tanke på videreutvikling av god praksis og yrkesetisk plattform

- kan stimulere til demokratiforståelse, demokratisk deltakelse og evne til kritisk refleksjon tilpasset aktuelle klassetrinn

- kan bidra til å styrke internasjonale og flerkulturelle dimensjoner ved skolens arbeid og bidra til forståelse for samenes status som urfolk

- kan identifisere egne lærings- og kompetansebehov i tilknytning til læreryrket

- innehar en endrings- og utviklingskompetanse som grunnlag for å møte framtidens skole

Videre studiemuligheter

Studieprogrammet gir god mulighet til videre studier og påbygging til master.

I fjerde studieår kan kandidaten velge studieenheter som inngår som første år i en master, viss kravet til faglig fordypning er innfridd. HiT har masterstudier i: Formgiving, kunst og håndverk, kroppsøving, idrett og friluftsliv, kulturstudier, natur, helse- og miljøvern og tradisjonskunst. Flere er under etablering.

Studieprogrammets innhold, oppbygging og sammensetning

Obligatoriske emner Emnekode Emnets navn S.poeng O/V *) Studiepoeng pr. semester   S1(H) S2(V) S3(H) S4(V) S5(H) S6(V) S7(H) S8(V) PEL 101 Pedagogikk og elevkunnskap - Lærerens tilrettelegging for elevenes læring og utvikling 15,00 O 7,5 7,5             PEL 102 Pedagogikk og elevkunnskap - Elevenes faglige, sosiale og personlige læring og utvikling 15,00 O     7,5 7,5         PEL 103 Pedagogikk og elevkunnskap - Læreren og fellesskapet 15,00 O         15       PEL 104 Pedagogikk og elevkunnskap - Bacheloroppgave 15,00 O           15     MAT 101 Matematikk 1 - Modul 1. Tall, geometri og måling 15,00 O                 MAT 102 Matematikk 1 - Modul 2. Algebra, funksjoner, statistikk og sannsynlighet 15,00 O                 NOR 101 Norsk 1 - Munnlege, skriftlege og samansette tekstar 15,00 O                 NOR 102 Norsk 1 - Språkutvikling hos barn. Skrive- og leseopplæring 15,00 O                 Sum: 0 0 0 0 0 0 0 0 *) O - Obligatorisk emne, V - Valgbare emne

Valgemner Emnekode Emnets navn S.poeng O/V *) Studiepoeng pr. semester   S1(H) ENG 101 Engelsk 1 - med vekt på fonetikk og grammatikk 15,00 V   ENG 102 Engelsk 1 - med vekt på litteratur og samfunn 15,00 V   IKT 301 IKT i læring - innføring i informasjons- og kommunikasjonsteknologi 15,00 V   K&H 101 Kunst og håndverk 1 - Skulptur og bildearbeid, visuell kommunikasjon og innovasjon 15,00 V   K&H 102 Kunst og håndverk 1 - Håndverk, design og arkitektur 15,00 V   MUS 101 Musikk 1 - høst 15,00 V   MUS 102 Musikk 1 - vår 15,00 V   RLE 101 Religion, livssyn og etikk 1 - vestlige religioner, etikk og filosofi 15,00 V   RLE 102 Religion, livssyn og etikk 1 - østlige religioner, kristendom, etikk og menneskesyn 15,00 V   SAM 101 Samfunnsfag 1 - Norske samfunnsforhold, trinn 1-7 15,00 V   SAM 102 Samfunnsfag 1 - Norge i verden, trinn 1-7 15,00 V   Sum: 0 *) O - Obligatorisk emne, V - Valgbare emne

Valgfag Fra andre studieår velger studentene nye fag for undervisningsoppgaver i grunnskolen eller bygger videre på obligatorisk fag. I den valgfrie delen skal minst 90 stp være i obligatoriske fag i grunnskolen, resten kan være skolerelevante fag/fagområder. Valg av studieenheter med 60 stp gir stor faglig tyngde og alle studenter må ha et fagområdet på 60 studiepoeng. Det er viktig at du søker studieveiledning for dette valget. Noen emner undervises på studiested Notodden, andre på studiested Porsgrunn. Igangsetting av enkeltemner avhenger av søkertall. Valgfagene i listen over de valgene som er lærerutdanningen høsten 2010. Emneomtaler for valgfag som begynner høsten 2011, bli revidert januar 2011.

Studiemodell:

År	Fag
1	norsk 30 stp	pedagogikk og elevkunnskap (PEL) 15 stp		matematikk 15 stp			Praksis
2	matematikk 15 stp	PEL 15 stp	Undervisningsfag 30 stp				Praksis
3	undervisningsfag 30 stp		PEL 15 stp			PEL, bacheloroppgave 15 stp	Praksis
4	undervisningsfag 30 + 30, årsenhet eller master						Praksis

GLU 1-7 er et fireårig heltidstudium på 240 studiepoeng (stp). 120 stp er obligatoriske fag og 120 stp valgfrie. I den valgfrie delen skal minst 90 stp dekke undervisningsfag i grunnskolen. Obligatoriske fag er: matematikk 30 studiepoeng, norsk 30 studiepoeng og pedagogikk og elevkunnskap (PEL) inkludert bacheloroppgave, 60 studiepoeng. For valgfag se oversikten over valgemner.

Undervisningskompetanse i grunnskolen oppnås etter 4 år. Studieprogrammet er forskningsbasert og bygger på det nyeste innen forskning med innføring i grunnleggende etiske, forskningsmetodiske og vitenskapsteoretiske emner.

I tredje studieår inngår en bacheloroppgave tilsvarende 15 studiepoeng. Bacheloroppgaven er lagt til faget pedagogikk og elevkunnskap og oppgaven skal være profesjonsrettet. Det innebærer at den skal knyttes til praksisfeltet eller andre sider ved skolens virksomhet. Tematisk skal bacheloroppgaven forankres i studentenes undervisningsfag de tre første årene og/eller PEL.

De ulike faggruppene samarbeider om BA-oppgaven og kandidaten velger selv tema. Oppgavetema avgjør hvem som blir utnevnt til veileder.

Internasjonalisering

Kandidaten kan ta 30 stp ved en utdanningsinstitusjon utenfor Norge i 5.semester. Kandidatene kan også reise ut i 7. og/eller 8. semester

EFL har samarbeidsavtaler med institusjoner i Norden, USA og Europa gjennom utvekslingsprogrammene Socrates/Erasmus og Nordplus, som dekker alle fagområder. Se høgskoles hjemmesider, www.hit.no Kandidaten kan få stipend fra 1 måned til ett år. For å kunne reise ut må kandidaten ha gjennomført minst ett år med studier på høgskolenivå med normal studieprogresjon.

Arbeids- og læringsformer

I grunnskolelærerutdanning 1-7 får kandidaten oppfølging av kontaktlærer og praksislærer. Hver studentgruppe har en kontaktlærer med veilederansvar.

Arbeidsformene kombinerer enfaglig- og flerfaglighet og fagkritisk refleksjon gjennom faglig pirring. Arbeids- og vurderingsformene preges av:

• Flerstemmighet
• Fortelling
• Fordypning

Mye av tida i studiefaga brukes til arbeid med teori, verktøy og tekst. 60 stp tilsvarer et arbeidsår på 1500 timer. Faglærer og praksislærer vil støtte tilegnelsen av stoffet slik at kandidaten gradvis blir fortrulig med yrkesmangfoldet. Undervisninga skifter mellom forelesing, seminar, gruppearbeid og individuell rettleiing på studiested, praksisskole og i Fronter. Kandidaten deltar i læringssamtaler og har undervisningsoppgaver og rettleiing på praksisskolen, som del av studiefaget.

Studieprogrammet bruker nettrom i Fronter, som utfyller undervisning på studiested og praksisskole, og kandidaten bør disponere bærbar trådløs pc.

Forholdet mellom teori/praksis

Praksisopplæringa omfatter 100 dager fordelt over fire år i utdanningen (1. året: 30 dager, 2. året 30 dager, 3. året 25 dager og 4. året 15 dager)I grunnskolelærerutdanning 1-7 er kandidaten med på å utvikle samarbeid mellom grunnskole og høgskole og møter ulike fag, veiledere og lærerstemmer. Dette møtet gir godt grunnlag for å reflektere over forholdet mellom teori og praksis.

Kandidaten får veiledet praksis av ulik type: skoleovertakelse, klasselærerpraksis og fagdidaktisk praksis

Praksis- og fagundervisninga skal styrke evnen til å tolke eget og andres klasseromsarbeid og forbereder kandidatene på arbeidsoppgaver en utdannet lærer skal beherske. Hver studentgruppe blir knytta til en praksisskole gjennom hele skoleåret.

Vurderingsformer

Vurdering i GLU 1-7 skjer i aktivitet på praksisskole og høgskole.

Faglig arbeid har varierte dokumentasjons- og vurderingformer: digitale arbeidsmapper, individuelt eller gruppe, muntlig presentering, dramatisering, demonstrasjon, utstilling. Ulike tilbakemeldingsformer skal gi trening i å begrunne, formidle og dokumentere. Arbeids- og vurderingsformene i studiet avhenger av at studenten bruker praksisskolene til å skaffe seg kunnskap og prøver ut teorier, lærer seg til å arbeide selvstendig og i gruppe. For vurderingsformer i enkeltemner se enkeltemner.

Studiekvalitet og skikkethet

For å sikre god studiekvalitet arbeider EFL med:

Individuelle utdanningsplaner, veiledning individuelt og i gruppe, fagkritisk arbeid i studieutvalg, planlegging og evaluering i årstrinn og studentgruppe, møter med tillitsvalgte, ekstern evaluering av studieprogrammet jevnlig.

Studenten kan vente at EFL:

• gir informasjon om lærestoff og faglige forventninger
• gir relevant undervisning, veiledning og eksamen i samsvar med fagplan
• legger til rette for varierte prøveformer
• gir objektiv og rettferdig vurdering
• legger til rette for læringssamtaler

EFL venter at kandidaten:

• organiserer egen tidsbruk, skaffer seg nødvendig faglitteratur og møter forberedt
• skriver oppgaver og kommenterer andres skriving
• samarbeider med andre studenter og deltar aktivt i undervisininga
• stiller faglige spørsmål og bruker Fronter
• deltar i læringssamtaler

Skikkethetsvurdering inngår i en helhetsvurdering av kandidatens faglige, pedagogiske og personlige forutsetninger for å kunne fungere som lærer. Løpende skikkethetsvurdering foregår i hele studiet (Jf. Forskrift om skikkethet juli 2006.)

Det tas forbehold om mindre justeringer i planen.