551 Grunnskolelærerutdanning 1-7. trinn, desentralisert, bachelor
Innledning
Det tas forbehold om mindre justeringer i planen.
Se også egen side om desentralisert nettbasert grunnskolelærereutdanning 1-7 og studiesenteret.no
Mange er eksperter på undervisning i betydningen å bli undervist. Det er et sprang fra å være ekspert på å bli undervist til å bli en god lærer. Å mestre dette spranget er uten fasit. Det gjør alle som arbeider i klasserommet om til oppdagere. For å ta spranget kreves egeninnsats, fordomsfrihet og faglig interesse.
Denne utdanningen kvalifiserer for å undervise på barne - og mellomtrinnet i skolen. Utdanningen legger vekt på faglig bredde samtidig som den går i dybden på hvordan barn utvikler grunnleggende ferdigheter. Utdanningen er nettbasert og mye av undervisning og veiledning skjer i sanntid med samlinger på Notodden (tre i året) og på ditt lokale studiesenter, og veiledet praksis i den kommunen ditt studiesenter er lokalisert..
Hvis du har erfaring fra undervisning eller allerede jobber i skolen er dette en ideell utdanning for deg.
Målgruppe og opptakskrav
Generell studiekompetanse/realkompetanse, minimum 35 i skolepoeng og karakteren 3 i matematikk og norsk.
Dette studiet er i samarbeid med Studiesenteret.no, se nettside for oversikt over aktuelle sentere.
Mål for studieprogrammet
Fagplanen for desentralisert og nettbasert grunnskolelærerutdanning 1-7 bygger på rammeplan fra 2010.
Lærerstudenten er en kommende kulturarbeider som lærer om fag og av fag. Studieprogrammet ønsker å utvikle yrkesbevissthet og fagstolthet og kombinerer fag og fagdidaktiske emner, pedagogisk teori og veiledet arbeid i praksisskole.
Læringsutbytte
Kjernen i studieprogrammet utvikles i praksisskolen og på høgskolen.Studfoeprogrammets mål er formulert som læringsutbytte i hver emnebeskrivelse, konkretisert som kunnskap, ferdighet og generell kompetanse
KUNNSKAP
Kandidaten
- har faglige og fagdidaktiske kunnskaper i matematikk, norsk og øvrige fag i utdanningen, og solid kunnskap om begynneropplæring for de yngste elevene i fagene og lesing, skriving og regning
- har kunnskap om arbeid med elevenes grunnleggende ferdigheter i å uttrykke seg muntlig, lese, uttrykke seg skriftlig, regne og bruke digitale verktøy i og på tvers av fag
- kan tilrettelegge for progresjon i opplæringen av de grunnleggende ferdighetene for elever på 1.–7. trinn
- har kunnskap om det helhetlige opplæringsløpet, med vekt på overgangen fra barnehage til skole og barnetrinn til ungdomstrinn
- har kunnskap om skolens og lærerprofesjonens egenart, historie, utvikling og plass i samfunnet
- har kunnskap om lovgrunnlag, herunder skolens formål, verdigrunnlag, læreplaner og elevers ulike rettigheter
- har kunnskap om læreplanarbeid og om skolen som organisasjon
- har kunnskap om barns og unges læring, utvikling og danning i ulike sosiale, flerkulturelle og flerspråklige kontekster
- har kunnskap om klasseledelse og klassemiljø og om utvikling av gode relasjoner til og mellom elever
- har kunnskap om viktigheten av og forutsetninger for god kommunikasjon og godt samarbeid mellom skole og hjem
- har kunnskap om et bredt repertoar av arbeidsmåter, læringsressurser og læringsarenaer og om sammenhengen mellom mål, innhold, arbeidsmåter, vurdering og de enkelte elevenes forutsetninger
- har kunnskap om barns og unges oppvekstmiljø, likestilling og identitetsarbeid
- har kunnskap om barn i vanskelige situasjoner og om barns rettigheter i et nasjonalt og internasjonalt perspektiv
- har kunnskap om nasjonalt og internasjonalt forsknings- og utviklingsarbeid med relevans for lærerprofesjonen
FERDIGHETER
Kandidaten
- kan selvstendig og i samarbeid med andre planlegge, gjennomføre og reflektere over undervisning i og på tvers av fag, med utgangspunkt i forsknings- og erfaringsbasert kunnskap
- kan tilrettelegge for og lede gode og kreative læringsmiljøer
- kan tilrettelegge for estetisk utfoldelse, opplevelse og erkjennelse
- kan tilpasse opplæringen til elevers ulike evner og anlegg, interesser og sosiokulturelle bakgrunn, motivere til lærelyst gjennom å tydeliggjøre læringsmål og bruke varierte arbeidsmåter for at elevene skal nå målene
- kan vurdere og dokumentere elevers læring og utvikling i forhold til opplæringens mål, gi læringsfremmende tilbakemeldinger og bidra til at elever kan vurdere egen læring
- forstår de samfunnsmessige perspektivene knyttet til teknologi- og medieutviklingen (trygg bruk, personvern, ytringsfrihet) og kan bidra til at barn og unge utvikler et reflektert forhold til digitale arenaer
- kan kritisk reflektere over egen og skolens praksis i arbeidet med videreutvikling av lærerrollen og profesjonsetiske spørsmål
- mestrer norsk muntlig, norsk skriftlig både bokmål og nynorsk, og kan bruke språket på en kvalifisert måte i profesjonssammenheng
- kan vurdere og bruke relevante forskningsresultater og selv gjennomføre systematisk utviklingsarbeid
- kan i samarbeid med foresatte og faglige instanser identifisere behov hos elevene og iverksette nødvendige tiltak
- kan legge til rette for utvikling av kompetanse i entreprenørskap og for at lokalt arbeids-, samfunns- og kulturliv involveres i opplæringen
- har god forståelse for globale spørsmål og bærekraftig utvikling
GENERELL KOMPETANSE
Kandidaten
- kan bidra til profesjonelt lærerfelleskap med tanke på videreutvikling av god praksis og yrkesetisk plattform
- kan stimulere til demokratiforståelse, demokratisk deltakelse og evne til kritisk refleksjon tilpasset aktuelle klassetrinn
- kan bidra til å styrke internasjonale og flerkulturelle dimensjoner ved skolens arbeid og bidra til forståelse for samenes status som urfolk
- kan identifisere egne lærings- og kompetansebehov i tilknytning til læreryrket
- innehar en endrings- og utviklingskompetanse som grunnlag for å møte framtidens skole
Videre studiemuligheter
Studieprogrammet gir god mulighet til videre studier og påbygging til master.
Fra og med 5. år kan kandidaten velge fag som inngår som første år i masterstudium viss tilstrekkelig fordypning fra før. HIT har følgende masterstudier: Formgiving, kunst og håndtverk, kroppsøving, idrett og friluftsliv, kulturstudier, natur, helse og miljøvern og tradisjonskunst. Flere er under utvikling.
Studieprogrammets innhold, oppbygging og sammensetning
Studiemodell:
År |
Fag |
||||||
1 |
Norsk 30 stp |
Pedagogikk og elevkunnskap (PEL) 15 stp |
Praksis, 5 uker |
||||
2 |
Matematikk 30 stp |
PEL 15 stp |
Praksis, 5 uker |
||||
3 |
undervisningsfag |
PEL 15 stp |
Praksis, 5 uker |
||||
4 |
undervisningsfag 30 stp BA- oppgave 15 stp |
Praksis, 5 uker |
|||||
5 |
undervisningsfag/skolerelevante fag 30 -60 stp |
Desentralisert og nettbasert grunnskolelærerutdanning 1-7 er et femårig deltidsstudium på 240 studiepoeng (sp). 120 sp er obligatoriske fag og 120 sp valgfrie. Obligatoriske fag er: matematikk 30 sp, norsk 30 sp og pedagogikk og elevkunnskap med BA oppgave 60 sp. GLU 1-7 skal utgjøre fire undervisningsfag der ett av fagene skal være på 60 studiepoeng.
Studiet har samme mål som ordinær grunnskolelærerutdanning 1-7, men er et samlings- og nettbasert deltidsstudium med annen organisering, arbeidsform og vurdering. 120 sp obligatoriske fag går over tre år. 120 sp valgfag er fordelt over 2-3 år avhengig av studiefart. Fjerde og femte år er Fordypningsenheter på inntil 60 sp. Lærerkompetanse oppnås etter 5 eller 4 år avhengig av studiefart.
Valg av fag
I den valgfrie delen skal minst 60 sp være i obligatoriske fag i grunnskolen. Kandidaten har tilgang på alle fag ved avdelinga, men nett- og samlingsbaserte valgemner er for studieår 2010 :
- Digital bildebehandling (fire selvstendige moduler på 15 stp)
- Kunst og håndtverk 1
- Ikt i læring (30 stp)
- Norsk 2 (30 stp)
- Samfunnsfag 2 (30 stp)
- Spesialpedagogikk (30 stp)
I studieprogrammet ligger innføring i grunnleggende etiske, forskningsmetodiske og vitenskapsteoretiske emner.
I fjerde studieår inngår en bacheloroppgave tilsvarende 15 studiepoeng. Bacheloroppgaven er lagt til faget pedagogikk og elevkunnskap og oppgaven skal være profesjonsrettet. Det innebærer at den skal knyttes til praksisfeltet eller andre sider ved skolens virksomhet. Tematisk skal bacheloroppgaven forankres i kandidatens undervisningsfag de tre første årene og/eller PEL.
De ulike faggruppene samarbeider om BA-oppgaven og studentene selv skal velge tema for oppgaven. Tema vil være bestemmende for hvem som blir utnevnt til veileder.
Internasjonalisering
Kandidaten kan ta 30 sp (ett semester) ved en utdanningsinstitusjon utenfor Norge.
EFL samarbeider med institusjoner i Norden, Europa og USA i utvekslingsprogrammene Socrates/Erasmus og Nordplus. Avtalene dekkes alle fagområder. Kandidaten kan du få stipend for å være en periode i utlandet.
”Tid for tid-prinsippet” gjelder. Utenlandstid erstatter undervisning på hjemme-institusjonen.
Arbeids- og læringsformer
Desentralisert og nettbasert grunnskolelærerutdanning 1- 7 er for kandidater som ønsker et fleksibelt studieløp. Sjølstudier har større plass og nettkommunikasjon er viktig i kontakten mellom lærere og kandidater og kandidaytene innbyrdes. Kandidaten må ha tilgang til pc med rask Internett-tilgang og webkamera, se egne tekniske spesifikasjoner. Studiet er bygd opp med samlinger, obligatorisk arbeid i mellomperiodene på nett, mappekrav og prosjekter. Arbeids- og undervisningsformer varierer mellom individuelt arbeid, gruppearbeid og forelesinger. Fagarbeidet er bygd på et obligatorisk pensum og alle studenter er i arbeidsgrupper som bearbeider fagstoffet.
Som kandidat i en kommune knyttet til studiesenteret.no blir du knyttet til ditt lokale studiesenter som kan hjelpe deg med bibliotektjenester, tekniske ting, undervisnsingsrom til sanntidsundervisning fra HiT og du blir knyttet til en praksisgruppe. Du får en egen praksislærer som i samarbeid med faglærer ved høgskolen i Telemark skal gi gruppa arbeidsoppgaver i praksisperiodene og gi veiledning.
Desentralisert og ettbasert grunnskolelærerutdanning kombinerer en- og flerfaglige arbeidsmåter. Et viktig læringsmål er å skape fagkritisk refleksjon ved å by på faglig utfordringer. Arbeids- og vurderingsformene preges av:
- Flerstemmighet
- Fortelling
- Fordypning
Mye av tida i studiefaga brukes til arbeid med teori, verktøy og tekst. Fagets studiepoeng angir arbeidsmengde. 1 sp tilsvarer 25 t arbeid, 45 sp tilsvarer et arbeidsår på 1125 timer. Faglærers rolle er å fungere som inspirator og rettleier og den organiserte undervisninga er ment å støtte tilegnelsen av stoffet, som for en stor del skjer i mellomperiodene. Undervisninga skifter mellom forelesing, seminar, gruppearbeid og individuell rettleiing på studiested og på nett.
- Arbeidskrav er regulert i fag- og semesterplaner etter studiepoengsvekt
- Hvert trinn tilsvarer 45 studiepoeng, som måles ved mappeinnlevering/fagplanregulerte aktiviteter/avsluttende vurdering, 60 studiepoeng for heltidsstudnter.
- Fagstoff, oppgaver, timeplaner/praksisinfo legges i klasserommet på Fronter
- Kandidaten plikter å kople seg til klasserommet minst to ganger hver uke i studieåret for å lese meldinger, sende meldinger eller delta i diskusjonsgrupper.
- Obligatorisk deltaking i arbeid iflg fagplanen, praksis, praksisforberedelse/oppsummering og oppgaveinnlevering i mappe. Det er kandidatens ansvar å vedlikeholde arbeidet i gruppe på samlinger og på nett.
- Aktuelle arbeidsmetoder er skrivesnakking, diskusjonsgrupper, nettseminar og informasjonsformidling på nett
- Obligatorisk bruk av forum – diskusjonsrom – spørsmål til faglærere som kan være av interesse for flere, ideer til løsning på oppgaver, drøfting av faglige spørsmål
Hvert trinn har en kontaktlærer med veilederansvar for kandidatens studiesituasjon. Kontaktlærer skal møte seminargruppa på hver samling og ha minst ett møte med hver basisgruppe hvert semester.
Forholdet mellom teori/praksis
Praksis omfatter 100 dager og er integrert i desentralisert og nettbasert grunnskolelærereutdanning 1-7 og kandidatene skal ha veiledet grunnskolepraksis: klasselærerpraksis og fagdidaktisk praksis. Minst en praksisperiode skal gjennomføres i en annen skole enn der kandidaten eventuelt har sin arbeidsplass.
Praksisopplæringa skjer i praksisskolen, i fagundervisninga og i forberedelse, gjennomføring og bearbeiding av praksis. Praksis vises i praksiskalender
Vurderingsformer
En viktig del av læringsarbeidet i desnetralisert og nettbasert grunnskolelærerutdanning 1-7 er egenskriving i mappe, som grunnlag både for underveis- og sluttvurdering. Hver kandidat utarbeider sin egen mappe for hvert studieår. Det brukes to typer mapper: arbeidsmappe og presentasjonsmappe. Arbeidsmappa er en læringsmappe som dokumenterer kandidatens ulike typer arbeidskrav som må være gjennomført før sluttvurdering. Presentasjonsmappa inneholder dokumenter som blir utsatt for formell sluttvurdering og er et tekstutvalg fra arbeidsmappa. Mappekrav reguleres av fagplanene.
Vurderingsgrunnlaget er fagarbeid med variert dokumentasjonsform, f.eks. skriftlige arbeidsmapper, muntlig presentering, dramatisering. Ulike tilbakemeldingsformer skal gi trening i å begrunne, formidle og dokumentere. Kandidaten bruker praksisskolene til å skaffe seg kunnskap og prøver ut teorier i studiet ved fleksibel praksis.
Studiekvalitet og skikkethet
For å få god studiekvalitet arbeider EFL med:
Individuelle utdanningsplaner, veiledning, fagkritisk arbeid i studieutvalg, evaluering i årstrinn og seminargruppe, møter med tillitsvalgte, ekstern evaluering av studieprogrammet minst hvert femte år.
Kandidaten på nettbasert allmennlærerutdanning kan vente at EFL:
- gir informasjon om lærestoffet og hva som ventes faglig av studenten
- gir relevant undervisning, veiledning og eksamen i samsvar med fagplan
- bruker fronter som veiledning- og informasjonskanal
- bruker webkamera i veiledning
- bruker videokonfreanseprogrammet nefsis i undervisningen
- legger til rette for varierte vurderingsformer
- gir objektiv og rettferdig bedømming
EFL venter at kandidaten:
- organiserer egen tidsbruk, skaffer seg nødvendige forkunnskaper, faglitteratur og møter forberedt
- legger inn tekster i arbeidsmappe etter gjeldende frister og kriterier
- samarbeider med andre studenter i læringsarbeidet
- møter til samlinger og synkron og asynkron undervisning i mellomperiodene
- kopler seg til klasserommet i fronter minst to ganger pr uke i studieåret
- deltar i undervisning på nett to dager pr. uke, på dagtid
Skikkethetsvurdering inngår i en helhetsvurdering av kandidatens faglige, pedagogiske og personlige forutsetninger for å kunne fungere som lærer. Løpende skikkethetsvurdering l foregår i hele studiet (Jf. Forskrift om skikkethet juli 2003).
Det tas forbehold om mindre justeringer i planen.
Publisert av / forfatter Anders Davidsen <Anders.DavidsenSPAMFILTER@hit.no>, sist oppdatert av Ian Hector Harkness - 01.04.2011