Innledning

Grunnskolelærerutdanning 5-10 kvalifiserer for å undervise på mellom- og ungdomstrinnet i skolen. Faglig konsentrasjon og fordypning vektlegges.

Høgskolen i Telemark ønsker et tett læringsmiljø med nærhet og dialog mellom faglærere og studenter..

Undervisning og veiledning gis på campus Notodden, på nett og på studiesentra, og gir mulighet både for studier på fulltid og deltid (75 prosent progresjon)

Målgruppe og opptakskrav

Generell studiekompetanse/realkompetanse, minimum 35 skolepoeng og karakteren 3 i matematikk og norsk

Mål for studieprogrammet

Fagplanen bygger på rammeplan for grunnskolelæreutdanning 5-10 fra 2010.

Grunnskolelærerkandidaten er en kommende kulturarbeider som lærer om fag og av fag. Studieprogrammet ønsker å utvikle yrkesbevissthet og fagstolthet.

Grunnskolelærerutdanning 5-10 er en profesjonsutdanning som kombinererer fag, pedagogisk teori og veiledet arbeid i praksisskole. Lærerprofesjonen utvikles gjennom de faglige vinduene som åpner seg mot praksis og det lyset praksis gir inn i faga.

Læringsutbytte

Kjernen i studieprogrammet utvikles i praksisskolen og på høgskolen. Studieprogrammets mål er formulert som læringsutbytte, konkretisert som kunnskap, ferdighet og generell kompetanse.

Kandidaten

- har solide faglige og fagdidaktiske kunnskaper i fagene i utdanningen og kunnskap om fagene som skolefag og forskningsfag

- har kunnskap om arbeid med videreutvikling av elevenes grunnleggende ferdigheter i å uttrykke seg muntlig, lese, uttrykke seg skriftlig, regne og bruke digitale verktøy i og på tvers av fag

- kan tilrettelegge for progresjon i de grunnleggende ferdighetene i opplæringen tilpasset elever på 5.–10. trinn

- har kunnskap om det helhetlige opplæringsløpet, med vekt på overgangen fra barnetrinn til ungdomstrinn og ungdomstrinn til videregående opplæring

Felles læringsutbytte for kandidater i begge utdanningsløp:

Læringsutbytte må ses i sammenheng med fagenes innhold og arbeidsmåter i de to grunn-skolelærerutdanningene.

KUNNSKAP

Kandidaten

- har kunnskap om skolens og lærerprofesjonens egenart, historie, utvikling og plass i samfunnet

- har kunnskap om lovgrunnlag, herunder skolens formål, verdigrunnlag, læreplaner og elevers ulike rettigheter

- har kunnskap om læreplanarbeid og om skolen som organisasjon

- har kunnskap om barns og unges læring, utvikling og danning i ulike sosiale, flerkulturelle og flerspråklige kontekster

- har kunnskap om klasseledelse og klassemiljø og om utvikling av gode relasjoner til og mellom elever

- har kunnskap om viktigheten av og forutsetninger for god kommunikasjon og godt samarbeid mellom skole og hjem

- har kunnskap om et bredt repertoar av arbeidsmåter, læringsressurser og læringsarenaer og om sammenhengen mellom mål, innhold, arbeidsmåter, vurdering og de enkelte elevenes forutsetninger

- har kunnskap om barns og unges oppvekstmiljø, likestilling og identitetsarbeid

- har kunnskap om barn i vanskelige situasjoner og om barns rettigheter i et nasjonalt og internasjonalt perspektiv

- har kunnskap om nasjonalt og internasjonalt forsknings- og utviklingsarbeid med relevans for lærerprofesjonen

FERDIGHETER

Kandidaten

- kan selvstendig og i samarbeid med andre planlegge, gjennomføre og reflektere over undervisning i og på tvers av fag, med utgangspunkt i forsknings- og erfaringsbasert kunnskap

- kan tilrettelegge for og lede gode og kreative læringsmiljøer

- kan tilrettelegge for estetisk utfoldelse, opplevelse og erkjennelse

- kan tilpasse opplæringen til elevers ulike evner og anlegg, interesser og sosiokulturelle bakgrunn, motivere til lærelyst gjennom å tydeliggjøre læringsmål og bruke varierte arbeidsmåter for at elevene skal nå målene

- kan vurdere og dokumentere elevers læring og utvikling i forhold til opplæringens mål, gi læringsfremmende tilbakemeldinger og bidra til at elever kan vurdere egen læring

- forstår de samfunnsmessige perspektivene knyttet til teknologi- og medieutviklingen (trygg bruk, personvern, ytringsfrihet) og kan bidra til at barn og unge utvikler et reflektert forhold til digitale arenaer

- kan kritisk reflektere over egen og skolens praksis i arbeidet med videreutvikling av lærerrollen og profesjonsetiske spørsmål

- mestrer norsk muntlig, norsk skriftlig både bokmål og nynorsk, og kan bruke språket på en kvalifisert måte i profesjonssammenheng

- kan vurdere og bruke relevante forskningsresultater og selv gjennomføre systematisk utviklingsarbeid

- kan i samarbeid med foresatte og faglige instanser identifisere behov hos elevene og iverksette nødvendige tiltak

- kan legge til rette for utvikling av kompetanse i entreprenørskap og for at lokalt arbeids-, samfunns- og kulturliv involveres i opplæringen

- har god forståelse for globale spørsmål og bærekraftig utvikling

GENERELL KOMPETANSE

Kandidaten

- kan bidra til profesjonelt lærerfelleskap med tanke på videreutvikling av god praksis og yrkesetisk plattform

- kan stimulere til demokratiforståelse, demokratisk deltakelse og evne til kritisk refleksjon tilpasset aktuelle klassetrinn

- kan bidra til å styrke internasjonale og flerkulturelle dimensjoner ved skolens arbeid og bidra til forståelse for samenes status som urfolk

- kan identifisere egne lærings- og kompetansebehov i tilknytning til læreryrket

- innehar en endrings- og utviklingskompetanse som grunnlag for å møte framtidas skole

Videre studiemuligheter

Studieprogram GLU 5-10 gir god mulighet til videre studier og påbygging til master.

I fjerde året i GLU 5-10 kan studenten velge emner som utgjør første år i en master viss kravet til tidligere fordypning er innfridd. HiT har følgende masterstudier: Formgiving, kunst og håndverk, kroppsøving, idrett og friluftsliv, kulturstudier, natur, helse- og miljøvern tilrettelagt for lærere og tradisjonskunst. Flere er under etablering.

Studieprogrammets innhold, oppbygging og sammensetning

5-10 nett/Notodden Emnekode Emnets navn S.poeng O/V *) Studiepoeng pr. semester   S1(H) S2(V) S3(H) S4(V) S5(H) S6(V) S7(H) S8(V) PEL 501 Pedagogikk og elevkunnskap - Lærerens tilrettelegging for elevenes læring og utvikling 15,00 O 7,5 7,5             PEL 502 Pedagogikk og elevkunnskap - Elevenes faglige, sosiale og personlige læring og utvikling 15,00 O     7,5 7,5         PEL 503 Pedagogikk og elevkunnskap - Læreren og fellesskapet 15,00 O         15       PEL 504 Pedagogikk og elevkunnskap - Bacheloroppgave 15,00 O           15     NOR 501 Norsk 1 - Den andre lese- og skriveutviklinga 15,00 V 15               NOR 502 Norsk 1 - Litteraturdidaktikk og retorikk 15,00 V 7,5 7,5             NOR 503 Norsk 2 - Språk og litteratur i eit historisk perspektiv 15,00 V       15         NOR 504 Norsk 2 - Språkleg eller litterær fordjuping 15,00 V     7,5 7,5         SAM 501 Samfunnsfag 1 - Grunnkurs i samfunnsfag, trinn 5-10 15,00 O                 SAM 502 Samfunnsfag 1 - Historie og samfunn i Norge og Midtøsten, trinn 5-10 15,00 O                 Sum: 30 30 30 30 30 30 30 30 *) O - Obligatorisk emne, V - Valgbare emne

Valgemner Studentene velger fag for undervisningsoppgaver i grunnskolen allerede fra første studieår. Som hovedregel skal studenter i GLU 5-10 velge 60 studiepoengsenheter i undervisningsfag i skolen. Første studieår kan studentene velge mellom norsk eller kroppsøving ved siden av pedagogikk og elevkunnskap. Igangsetting av enkeltemner avhenger av søkertall.

GLU 5-10 er et fireårig heltidstudium på 240 studiepoeng (stp). Pedagogikk og elevkunnskap (60 stp) er obligatorisk.

1. studiår: PEL 15 stp, undervisningsfag I (norsk eller kroppsøving) 30 stp og samfunnsfag 15 stp. (Deltidsstudenter tar 15+30 stp i PEL og norsk el. kroppsøving.)

2. studieår: PEL 15 stp, norsk el kroppsøving 30 stp og samfunnsfag 15 stp.

3. studieår: PEL 15 stp, Bacheloroppgave 15 stp, undervisningsfag II el III, 30 stp.

4. studieår: Undervisningsfag III 60 stp, eventuelt to fag på 30 studiepoeng hvorav ett kan være et skolerelevant fag på 30 stp. Alternativt overgang til master.

Undervisningskompetanse i grunnskolen oppnås etter 4 år. Studieprogrammet er forskningsbasert og bygger på det nyeste innen forskning med innføring i grunnleggende etiske, forskningsmetodiske og vitenskapsteoretiske emner. I tredje studieår inngår en bacheloroppgave tilsvarende 15 studiepoeng.

Nettstudenter og studiesenterstudenter har tre obligatoriske samlinger i løpet av studieåret på Notodden (en ved semesterstart, en seinere på høsten og en i løpet av vårsemesteret). Seminarundervisningen er obligatorisk, maksimum 20 prosent fravær.

Bacheloroppgaven er lagt til faget pedagogikk og elevkunnskap og skal være profesjonsrettet. Det betyr at oppgava skal knyttes til praksisfeltet eller andre sider ved skolens virksomhet. Tematisk skal bacheloroppgaven forankres i kandidatens undervisningsfag de tre første årene og/eller PEL.

Internasjonalisering

Kandidaten har mulighet for å ta 30 stp (ett semester) ved en utdanningsinstitusjon utenfor Norge.

EFL samarbeider med institusjoner i Norden, USA og Europa i utvekslingsprogrammene Socrates/Erasmus og Nordplus, som dekker alle fagområder. Kandidaten kan få stipend fra 1 måned til ett år. ”Tid for tid-prinsippet” gjelder, dvs at utenlandstid erstatter studier hjemme.

Arbeids- og læringsformer

Hver studentgruppe har en kontaktlærer som møter gruppa jevnlig.

Arbeidsformene i GLU 5-10 kombinerer enfaglig- og flerfaglighet. Et viktig mål er å skape fagkritisk refleksjon. Arbeids- og vurderingsformene preges av:

• Flerstemmighet
• Fortelling
• Fordypning

Studieprogrammet bruker nettrom i Fronter, som utfyller undervisning på studiested, og kandidaten bør disponere bærbar PC.

Mye av tida i studiefaga brukes til arbeid med teori, verktøy og tekst. 60 stp tilsvarer et arbeidsår på minimum 1500 timer. Faglærers og praksislærers støtter tilegnelsen av stoffet, slik at kandidaten gradvis blir fortrulig med yrkesmangfoldet. Undervisninga skifter mellom forelesing, seminar, gruppearbeid og individuell rettleiing på studiested og i Fronter/nefsis. Studieprogrammet bruker videokonferanse og undervisning i sanntid for kandidater på nett. Kandidaten deltar i læringssamtaler..

Forholdet mellom teori/praksis

I studieprogram GLU 5-10 møter kandidaten flere fag, veiledere og lærerstemmer, som er et godt grunnlag for å reflektere over forholdet mellom teori og praksis.

Praksis har et obligatorisk omfang på 100 dager over fire år og er av ulik type: skoleovertakelse, klasselærerpraksis og fagdidaktisk praksis. Praksis gis primært i nærheten av bosted.

Praksis- og fagundervisninga skal styrke evnen til å tolke eget og andres klasseromsarbeid.

Praksis vises i en praksiskalender. Høgskole og praksisskole forbereder kandidaten på de arbeidsoppgavene en utdannet lærer skal beherske.

Vurderingsformer

En viktig side ved yrkesinnrettinga i GLU 5-10 er å stimulere til formidlingsglede og egenskriving kan være grunnlag både for underveis- og sluttvurdering. Arbeidsmappa dokumenterer utvikling i studiet og kan inneholde ulike typer arbeid studenten må ha gjennomført før sluttvurdering. Presentasjonsmappa innholder dokumenter som blir utsatt for formell sluttvurdering.

Faglig arbeid skal ha varierte dokumentasjonsformer:. digitale arbeidsmapper, individuelt eller gruppe, muntlig presentering, dramatisering, demonstrasjon, utstilling. Ulike tilbakemeldingsformer skal gi trening i å begrunne, formidle og dokumentere. Arbeids- og vurderingsformene i studiet skal bidra til at studenten bruker praksisskolene til å skaffe seg kunnskap og prøver ut teorier, lærer seg til å arbeide selvstendig og i gruppe og opplever studieprogresjon. For vurdering i enkeltfag se enkeltfag.

Studiekvalitet og skikkethet

For å sikre god studiekvalitet arbeider EFL med:

Individuelle utdanningsplaner, veiledning individuelt og i gruppe, læringssamtaler, fagkritisk arbeid i studieutvalg, planlegging og evaluering i årstrinn og seminargruppe, møter med tillitsvalgte.

Kandidaten på grunnskolelærreutdanningen 5-10 kan vente at EFL:

• gir informasjon om lærestoff og faglige forventninger
• gir relevant undervisning, veiledning og eksamen i samsvar med fagplan
• legger til rette for varierte prøveformer
• gir objektiv og faglig vurdering
• legger tilrette for læringssamtaler

EFL forventer at kandidaten:

• organiserer egen tidsbruk, skaffer seg nødvendig faglitteratur og møter forberedt
• utnytter muligheter til å skrive oppgaver og kommenterer andres skriving
• samarbeider med andre studenter og deltar aktivt i undervisininga
• stiller faglige spørsmål og bruker Fronter
• deltar i læringssamtaler

Skikkethetsvurdering inngår i en helhetsvurdering av kandidatens faglige, pedagogiske og personlige forutsetninger for å kunne fungere som lærer. Løpende skikkethetsvurdering foregår i hele studiet (Jf. Forskrift om skikkethet juli 2006.)

Det tas forbehold om mindre justeringer i planen.