Innledning

Ved masterstudiet skal studentane studere og tileigne seg innsikt i grunnlaget for kultur slik det kjem til uttrykk gjennom ulike fagtradisjonar innanfor humaniora og fortolkande samfunnsvitskap i tråd med den internasjonale cultural studies-tradisjonen. Innsikt i grunnlagsteori og fagtradisjonar skal nyttast i arbeidet med sentrale tema i kulturstudiar, i fordjupingsemna og masteroppgåva, som er ein viktig del av studiet.

Masterstudiet er eit tverrfagleg studium som skal skaffe innsikt og oversikt som ein ikkje så lett får i eit einfagleg studium. Det gjeld ikkje minst i forhold til sentrale tema i moderne samfunnsliv som identitet, multikulturalisme, globalisering, kropp og kjønn, samt moderne kunstnarroller og aktuell kulturpolitikk.

Eit viktig mål er å ta vare på den allmenne kulturforståinga og opne for fordjuping og spesialisering innan avgrensa emneområde og tema.

Målgruppe og opptakskrav

Studiet er særleg aktuelt for studentar med humanistisk eller fortolkande samfunnsvitskapleg fag eller ulike tverrfaglege kulturstudium i bachelorgraden sin. Ved sida av studentar som går rett frå fullført bachelorgrad, rettar studiet seg også mot søkarar med yrkeserfaring, for eksempel tilsette i media og i offentlege og private kulturorganisasjonar. Studiet eignar seg som etterutdanning, m.a. for lærarar og tilsette i det offentlege og private som arbeider med kulturfaglege problemstillingar. For å bli tatt opp på masterstudiet må ein ha bachelorgrad med C i gjennomsnittleg karakter og følgjande faglege bakgrunn

• Eit humanistisk fag
• Eller eit relevant samfunnsvitskapleg fag
• Eller eit tverrfagleg kulturstudium.

Etter særskild søknad kan ein takast opp med ein annan fagleg bakgrunn som er relevant for masterstudiet. Det skal da gjerast ei heilskapsvurdering av den faglege bakgrunnen.

Mål for studieprogrammet

Masterstudiet er sett saman av følgjande fagperspektiv, som går gjennom heile studiet:

• Allment kulturteoretisk perspektiv
• Historisk perspektiv
• Estetisk perspektiv
• Fortolkande samfunnsvitskapleg/kultursosiologisk perspektiv

Masterstudiet skal såleis lære studentane å meistre fleire ulike teoretiske retningar og

• Gi dei høve til fagleg valfridom
• Utvikle evna til å skifte teoretiske perspektiv i arbeidet med ulike faglege emne
• Gi dei høve til å forstå ulike fag og i lys av kvarandre ved at ulike fagtradisjonar og teoriar blir sette opp mot kvarandre i dialog
• Gi dei høve til å arbeide kritisk og sjølvstendig, både med masteroppgåva og dei andre delane av masterstudiet

Læringsutbytte

Ved fullført studium skal studentane ha dette læringsutbytte:

Kunnskap og forståelse:

• Avansert kunnskap og innsikt i grunnlaget for kultur slikt det kjem til uttrykk i allmenn kulturteori
• Inngåande innsikt i sentrale fagtradisjonar inninnan humniora og fortolkande samfunnsvitskap som inngår i kulturstudiar-tradisjonen
• Forstå og setje eit avgrensa emne inn i ei tverrfagleg og overgripande samanheng
• Forstå relevant kulturfagleg metode og teori i arbeidet med masteroppgåva
• Analysere faglege problemstillingar innan kulturstudiar med utgangspunkt i fagområdet sine tradisjonar, eigenart og plass i samfunnet

Ferdigheter

• Evne til sjølvstendig og kritisk tenking
• Evne til å analysere teoriar, metodar og fortolkingar innan fagområde kulturstudiar
• Evne til å formidle om kulturfaglege tema ved hjelp av aksepterte terminologiar og teknikkar
• Evne til å strukturere og formulere faglege resonnement
• Evne til å arbeide sjølvstendig med praktisk og teoretisk problemøysing i samband med fagemna og masteroppgåva
• Evne til å gjennomføre eit sjølvstendig forskingsprosjekt under rettleiing av faglærar og i tråd med gjeldande forskingsetiske normer

Kompetanse:

• Analysere relevante fag-, yrkes- og forskingsetiske problemstillingar
• Bruke kunnskapar og ferdigheiter på nye område for å gjennomføre avanserte arbeidsoppgåver og prosjekt
• Formidle om kulturfaglege problemstillingar, analysar og konklusjonar båe med spesialistar og allmenta
• Formidle omfattande sjølvstendig arbeid og beherske uttrykksformene innan fagområdet
• Bidra med nytenking og nyskaping
• Ha medvit og respekt for perspektiv med eit anna nasjonalt og kulturelt opphav enn det norske

Videre studiemuligheter

Kandidatar som fullfører studiet, blir master i kulturstudiar (MA), med

a) valretning i kulturanalyse eller
b) valretning i kulturpolitikk og -administrasjon

Ein mastergradsskandidat som tek praktisk-pedagogisk utdanning, får lektorkompetanse. Masterstudiet vil kunne gi undervisningskompetanse i enkelte humanistiske fag og samfunnsvitskaplege fag avhengig av valretning, masteroppgåva og samansetjing av studiet elles. Studiet vil vidare kvalifisere for arbeid i kulturetaten i kommune og fylkeskommune, i media og kultursektoren, til dømes i kulturredaksjonar, forlag og forskjellige kulturformidlingsstillingar, og i ulike delar av samfunnet elles der det krevst brei og allmenn kompetanse.

Ein mastergradskandidat kan søkje opptak til doktorgradsprogram innan kulturfag ved norske og utanlandske universitet. Ein søknad frå Høgskolen i Telemark om akkreditering av eige doktorgradsprogram i kulturstudiar er til handsaming i NOKUT.

Forholda blir lagt til rette for studieopphald i utlandet.

Studieprogrammets innhold, oppbygging og sammensetning

Felles høstsemester Emnekode Emnets navn S.poeng O/V *) Studiepoeng pr. semester   S1(H) S2(V) S3(H) S4(V) S5(H) S6(V) 2584 Innføring i kulturstudiar 20,00 O 20           2585 Innføring i metode 10,00 O 10           Sum: 0 0 0 0 0 0 *) O - Obligatorisk emne, V - Valgbare emne

Kulturanalyse Emnekode Emnets navn S.poeng O/V *) Studiepoeng pr. semester   S1(H) S2(V) S3(H) S4(V) 2596 Masteroppgåve, kulturanalyse 60,00 O   20 20 20 2587 Barndom og modernitet 10,00 V   10   10 2594 Internasjonal kulturpolitikk og kunstformidling 10,00 V   10   10 2589 Natur og kultur 10,00 V   10   10 2597 Sjølvvalt fordjupning i Master kulturstudiar 10,00 V   10   10 2588 Tale, skrift, bilde og lyd 10,00 V   10   10 2591 Kulturøkonomi og marknadsføring 10,00 V     10   2593 Kulturhistorisk analyse 10,00 O     10   Sum: 30 30 30 30 *) O - Obligatorisk emne, V - Valgbare emne

Kulturpolitikk og -administrasjon Emnekode Emnets navn S.poeng O/V *) Studiepoeng pr. semester   S1(H) S2(V) S3(H) S4(V) 2596 Masteroppgåve, kulturanalyse 60,00 O   20 20 20 2587 Barndom og modernitet 10,00 V   10   10 2594 Internasjonal kulturpolitikk og kunstformidling 10,00 V   10   10 2590 Kulturleiing 10,00 V   10   10 2589 Natur og kultur 10,00 V   10   10 2597 Sjølvvalt fordjupning i Master kulturstudiar 10,00 V   10   10 2588 Tale, skrift, bilde og lyd 10,00 V   10   10 2591 Kulturøkonomi og marknadsføring 10,00 O     10   2593 Kulturhistorisk analyse 10,00 V     10   Sum: 30 30 30 30 *) O - Obligatorisk emne, V - Valgbare emne

Studentane kan velje mellom to ulike valretningar: kulturanalyse eller kulturpolitikk og -administrasjon.

Valretninga i kulturanalyse tek sikte på å gi studentane ein brei og allmenn kulturkompetanse og evne til å analysere aktuelle og samansette kulturspørsmål. Studentane må ta emnet Kulturhistorisk analyse (3. semester) og vel minst eit av følgjande fordjupingsemne: Natur og kultur, Barndom og Modernitet eller medieemnet Tale, skrift, bilde. Dei skriv ei kulturanalytisk masteroppgåve (Masteroppgåve, kulturanalyse 60 sp)

Valretninga i kulturpolitikk og -administrasjon vil kvalifisere meir direkte for leiarstillingar i kultursektoren. Studentane må ta emnet Kulturøkonomi og marknadsføring (3. semester) og vel minst eit av følgjande fordjupingsemne: Kultur og leiing eller Internasjonal kulturpolitikk og kunstformidling. Dei må skrive ei masteroppgåve med relevans for kultursektoren (Masteroppgåve, kulturadministrasjon, 60 sp).

Studentane gjer merksam på kva for valretning dei vil velje etter første semester, og det er såleis ikkje særskilt opptak til kvar valretning.

Studiet er elles sett saman av eit innføringsemne, eit metodekurs og to fordjupingsemne. Innføringsemnet (1. semester) er felles for alle og omfattar kulturteori, vitskapsteori og faghistorie. Metodekurset (1. semester) skal førebu studentane på arbeidet med masteroppgåva. Fordjupingsemna går i 2. og 4. semester og er tverrfaglege. Også masteroppgåva skal fortrinnsvis ha ein tverrfagleg karakter.

Kva for fordjupingsemne som blir tilbydde, er avhengig av den kompetansen og dei ressursane som til ei kvar tid finst, sjå oversynet nedanfor. Pensum vil til vanleg vere samansett av tekstar/kjelder i varierande omfang og faglitteratur på minimum 800 sider.

Forelesarane er aktive forskarar og eige forsking vil ofte trekkast inn i undervisninga.

Internasjonalisering

Institutt for kultur- og humanistiske fag har ei rekke utvekslingsavtaler med utanlandske institusjonar. Studentar som ønsker eit opphald i utlandet i løpet av masterstudiet, kan ta kontakt med instituttkonsulenten.

Arbeids- og læringsformer

Undervisninga skjer dels i form av forelesingar og dels i form av seminar. Det blir lagt vekt på dialog med studentane og at studentane er aktive både i forelesingane og i seminara.

Undervisninga i fordjupingsemna vil for det meste skje i seminarform, der fagpersonar med bakgrunn frå ulike fagtradisjonar og som er aktive forskarar, held innleiingsforelesingar om sine emne.

I særtilfelle kan studenten velje eit anna fordjupingsemne enn dei som er nemnde i studieplanen, særleg når emnet er relevant for masteroppgåva. Emnet - med innhald og pensumliste - må godkjennast av instituttet før semesterstart. Emnet må falle innanfor fagfeltet "kulturstudiar", slik det er avgrensa i studieplanen, og det må finnast kompetanse i emnet ved instituttet. Ein kan ikkje rekne med at det blir tilbydd særskild undervisning i slike emne. Eventuelt sjølvvald emne skal alltid vurderast med munnleg eksamen.

Kvar student får normert rettleiing i arbeidet med masteroppgåva. Det bli halde eigne seminar i oppgåveskriving kvart semester. I oppgåveseminaret skal studentane presentere eigne tekstar og få tilbakemelding på dei av medstudentar og faglærar.

Undervisninga er ikkje obligatorisk, men faggruppa råder likevel studentane til å følgje undervisninga. Studentane blir også rådde til å samtale om pensum og faglege problem i kollokvier. Ein vil også legge forholda til rette for dei som vil vere deltidsstudentar.

Studentane må gjøre seg kjend med og rette seg etter opplysningane som høgskolen kvart semester gir om emneregistrering, oppmelding til eksamen, krav om pensummelding og innlevering av oppgåver.

Vurderingsformer

I innføringsemnet og metodekurset i første semester vil det bli kravd innlevering av skriftleg arbeid undervegs som tel 20%. Innføringsemnet og metodekurset avsluttast med individuell skriftleg eksamen på 6 timar som tel 80 % av sluttkarakter. Båe eksamensdelar må vere bestått for å få endeleg karakter i emna.

Vurdering av fordjupingsemna skjer ved prøveforelesing på 40 - 45 minutt for det eine emnet, og ved munnleg eksamen for det andre emnet. I løpet av forjupingsemnet skal kvar student levere eit skriftleg arbeid på grunnlag av pensum som tel 20% av den endlege karakteren på fordjupingsemnet. Kandidatane bestemmer sjølve kva for eit fordjupingsemne dei vil prøveforelese i, men oppgåva blir gitt av instituttet. Kandidatane melder frå ved oppmeldinga til det einskilde emnet kva for vurderingsform dei ønskjer.

I kursa i Kulturøkonomi og marknadsføring og Kulturhistorisk analyse blir det kravd innlevering av skriftleg arbeid undervegs som tel 20%. Kursa avsluttast med individuell skriftleg eksamen på 6 timar som tel 80 % av sluttkarakter. Båe eksamensdelar må vere bestått for å få endeleg karakter.

Karakter på masteroppgåva blir gitt på grunnlag av den innleverte oppgåva, men kan bli justert etter ei obligatorisk munnleg prøving. I dei emna som har karaktersette delemne, skal slutteksamen vere bestått for å få bestått karakter i emnet.

Til saman blir den kritisk-analytiske evna, kunnskapsmåla og formidlingskomponentane i studiet prøvd. Ein nytter bokstavkarakterar frå A til F, der A er best og E er siste ståkarakter.

Det tas forbehold om mindre justeringer i planen.