Læringsutbytte

Kunnskap

Studenten har

• kunnskap om materialer, verktøy og estetiske uttrykk.
• kunnskap om kreativitet, fantasi og estetikk sett i forhold til barns utvikling og væremåte.
• kunnskap om barns utvikling i skapende arbeid, forståelse for barnehagens rolle og kulturens påvirkning for barns visuelle uttrykk.
• kunnskap om den estetiske og pedagogiske betydningen av barnehagens fysiske læringsmiljø.

Ferdigheter

Studenten skal

• ha tilegnet seg praktiske ferdigheter med materialer, teknikker og redskaper i eget skapende arbeid og kunne reflektere fagdidaktisk over dette i forhold til barns forutsetninger.
• kunne planlegge, dokumentere og reflektere over barns skapende prosesser.
• kunne tilrettelegge møteplasser både ute og inne, med materiell og utstyr som inviterer barn til estetisk opplevelse, undring, utforsking, skaperglede og lek.

Generell kompetanse

Studenten skal

• se barn som kompetente deltakere som kan medvirke på barnehagens kulturarena.
• ha en bevisst estetisk holdning, estetisk følsomhet og innlevelse i forhold til barns estetiske uttrykk.
• forstå pedagogens betydning som medskaper, deltaker og rollemodell i barns utforskning og uttrykk.
• se faget som en del av en tverrfaglig/flerfaglig sammenheng.

Innhold

Faget bygger på verdier og tradisjoner innen bildekunst, arkitektur, design og håndverk. Faget legger vekt på uttrykk i to- og tredimensjonalt formspråk. Studentene vil møte eksempler på skapende virksomhet i spekteret fra barns første rabbel og formuttrykk til vår kulturs kunst- og kulturuttrykk.

Forming er lagt til første studieår hvor det forskningsbaserte arbeidet er rettet mot praksis. Her får studenten innføring i observasjon som metode. Dette er en del av et treårig program som skal gi erfaring og kunnskap om vitenskapelige tradisjoner og avsluttes med en bacheloroppgave tredje eller fjerde(nettstudenter) studieår.

Det faglig-pedagogiske studiet i forming omfatter tre delemner.

1. Faglig kunnskap

2.Pedagogisk arbeid med barn

3. Dokumentasjon og refleksjon

Arbeids- og læringsformer

Studiets 10 studiepoeng utgjør 6-7 timers arbeid pr. uke og varierer mellom læringsformer som:

- Selvstendig praktisk arbeid med oppgaver og dokumentasjon, individuelt eller i gruppe. Innføring og veiledning av lærer.

- Selvstendig arbeid med fagteoretiske litteraturstudier. Fagdiskusjoner i studentgrupper. Forelesninger av lærer.

- Nettbaserte studier organiseres i intensive bolker. Oppgaver og kontakt med studenter i mellomperiodene foregår i hovedsak via nett.

Obligatorisk arbeid.

Den praktiske delen av studiet er obligatorisk. Alle oppgaver gitt gjennom året skal gjennomføres.

Vurderingsformer

Gjennom hele studiet vil studenter og lærere delta i en uformell vurdering av oppgaver, studieopplegg og arbeidsformer. Studieutvalg formaliserer gruppens vurdering av studiet. Praktisk skapende arbeid kan i deler av studiet foregå i grupper, mens arbeid med dokumentasjon og didaktiske refleksjoner skal være individuelle.

Avsluttende vurdering

Det foretas en formell sluttevaluering ved at følgende arbeider leveres inn ved slutten av andre semester: Dokumentasjonsmappe skal også leveres til godkjenning i slutten av første semester.

1. Studentens dokumentasjonsmappe (bestått, ikke bestått)
2. Studentens didaktisk/teoretiske skriftlige arbeid (1/3 av endelig karakter)
3. To produkter med dokumentasjon og ett refleksjonsnotat vurderes (2/3 av endelig karakter). Studenten får vite hvilke produkter som skal vurderes 3 uker før innlevering.

Kriterier for vurdering:- estetisk utforming, arbeidsinnsats, kreativitet, dokumentasjonsnivå og refleksjonsnivå.

Det gis en karakter som føres på vitnemålet.

Det tas forbehold om mindre justeringer i planen.