Religion, livssyn og etikk 2 30KRL2
Læringsutbytte
- Fagdidaktikk
Studentene har fordypet kunnskap om
- grunnskolefagets historie, begrunnelse, innhold og formål og det regelverket som gjelder for faget
- få kjennskap til Religion og etikk-faget i videregående skole
- være i stand til å planlegge, gjennomføre og vurdere RLE-opplæring på en selvstendig og faglig gjennomtenkt måte
- å legge til rette for lokal tilpasning av opplæringen
- å gi tilpasset opplæring ut fra elevenes tros- og livssynsgrunnlag
- forståelse for oppgaven som verdiformidler i et flerkulturelt samfunn
- å benytte IKT som redskap og vurdere bruken av dette redskapet i et etisk perspektiv
- Kristendommen
Studentene har fordypet kunnskap om
- Bibelen – dens tilblivelse, inndeling, hovedinnhold, sentrale fortellinger og litterære uttrykksformer – og Bibelens betydning som kultur- og troskilde
- kristendommens historie og kristenlivet i vår tid: viktige skikkelser, kristne ritualer og høytider, religiøse symboler og lokalt kristenliv knyttet til Den norske kirke og andre kristne trossamfunn.
- kristen troslære og etikk
- 3. Andre religioner og livssyn
Studentene har fordypet kunnskap om
- hinduisme, buddhisme, jødedom og islam og kunne drøfte likheter og forskjeller i ulike religiøse tradisjoner
- nyreligiøse bevegelser og strømninger
- sekulære livssyn, blant annet livssynshumanismen i Norge
- utviklingen av det religiøse livet i verden i dag og ha forståelse for den betydning religion og livssyn har for individet og samfunnet, inkludert kjønns- og likestillingsperspektivet
- 4. Etikk og filosofi
Studentene har fordypet kunnskap om
- grunnleggende etiske teorier, om etiske verdier i de viktigste religions- og livssynstradisjonene og om den kristne og humanistiske etikk som basis for barnehagens og skolens verdiforankring
- betydningen av religion og livssyn for barns sosialisering, inkludert kjønns- og likestillingsperspektivet
- sentrale tenkere og ideer fra vestens filosofihistorie, med særlig vekt på menneskesyn og natursyn
- betydningen av ulike menneskerettskonvensjoner, for eksempel verdenserklæringen om menneskerettighetene, FNs internasjonale konvensjoner om menneskerettighetene, FNs barnekonvensjon og ILO-konvensjonen om urfolk og stammefolk i selvstendige stater
Innhold
1) Fagdidaktikk
Denne delen skal utgjøre 10-15% av studiet. Studentene velger selv hvilke deler av fagdidaktikken de vil jobbe mest med. Følgende områder må være med:
- Læreplanen for RLE2008 - Kunnskapsløftet
- De fem ferdighetene i RLE-faget
- IKT som del av RLE-faget
- Etikk og filosofi i grunnskolens undervisning; formål og arbeidsmåter
2) Kristendommen
Denne delen skal utgjøre 30-50% av studiet. Det anbefales at vektingen styres litt ut fra dette hovedområdets vekting i den 20 eller 30-poengssenheten som studenten har hatt fra før.
Ut fra fordelingen i grunnskolens RLE-fag bør dette området i begge studieenhetene til sammen omfatte mellom 35 og 50%.
Innen området kristendommen må studentene arbeide med alle tre underpunkter (Bibelen, kristendommens historie og kristenlivet i vår tid, samt kristen troslære og etikk), men kan vekte dem ulikt. Innen området Bibelen må studentene lære seg en metode for teksttolkning/tekstarbeid og anvende den på tekster fra enten GT eller NT.
3) Andre religioner og livssyn
Denne delen skal utgjøre 20-30% av studiet. Studentene må vektlegge arbeid med en av verdensreligionene og nyreligiøsiteten (forstått som nye religiøse retninger oppstått etter ca. 1850). Det legges noe større vekt på å lære å anvende religionsvitenskapelige metoder (f.eks. religionssammenligning) enn i grunnutdanningen.
4) Etikk og filosofi
Denne delen skal utgjøre 20-25% av studiet. Studiet må omfatte både etikk og filosofi men studentene velger selv om de vil fordype seg i en av disse to delene eller vektlegge dem likt.
Arbeids- og læringsformer
Studiet blir i stor grad organisert omkring arbeid med elektroniske mapper i Fronter. Studentene skal levere en mappetekst eller gjennomføre/bestå en test/prøve ved slutten av hver større undervisningsbolk i studiet. I tilknytning til mappetekstene skal studentene også velge deler av sitt pensum. Fordelt på studiepoeng, kan to godkjente mappeoppgaver regnes som en studieprogresjon på 10 studiepoeng
Vekten i studiet vil ligge på arbeidet med oppgavene i arbeidsmappa. Det vil være samling med innføring i studiet og noen få innføringsforelesninger til sentrale deler av studiet. Noen av disse forelesningene vil bli tilbudt asynkront over internett slik at studentene kan arbeide med dem når det passer best. Det vil ikke være en fast undervisningsdag hver uke.
Det vil være obligatorisk deltagelse i oppstartssamlingen og på noen få forelesninger ellers. Dette vil bli angitt i semesterplanene. Studentene må regne med mye selvstendig arbeid, men vil få veiledning i avsatte undervisningsbolker og via Fronter.
Obligatorisk arbeid
- ·Studenten må delta i minst 80% av de obligatoriske delene av studiet.
- ·Studentens arbeidsmappe skal bestå av ulike tekster i tilknytning til arbeidet i undervisningsperiodene
- Antallet mappetekster vil avhenge av størrelsen på tekstene
- I arbeidsmappen kreves det at studenten kan dokumentere å ha arbeidet med alle målområdene i fagplanen
- De ulike mappetekstene kan ha forskjellig sjanger og ulikt omfang, men minst ett eller to av dem skal ha karakter av faglig fordypning
- En av fordypningene kan være selvvalgt.
- En av mappetekstene skal være praksisrelatert
- En - to av mappetekstene kan være gruppebesvarelser (min. to studenter)
- En eller to av mappetekstene skal være tverrfaglig.
- En av mappetekstene må være en anvendelse av metode for teksttolkning/tekstarbeid på en bibeltekst
- Arbeidsmappa må være godkjent før studenten får anledning til delta på avsluttende eksamen i faget
- Det settes frister for innlevering av tekster underveis i studiet. Dersom disse fristene ikke overholdes mister studenten muligheten for veiledning.
- Nærmere orientering om mappearbeidene gis ved studiestart
- ·På slutten av første semester skal studentene ha levert minst to mappetekster Dette arbeidet er et passeringspunkt og tilsvarer 10 studiepoeng. De to oppgavene kan brukes ved levering av arbeidsmappa (og eventuelt eksamensmappa) for sluttevaluering. Det brukes godkjent/ikkje godkjent..
- ·Det er ikke nødvendig med praksis i studiet dersom studenten er ferdige med den oblogatoriske del av praksis i lærerutdanning, men i studentens arbeidsmappe må det være minst en oppgave som tar utgangspunkt i noe studenten har arbeidet med i praksis relatert til faget.
Innen angitte rammer vil studentene kunne være med og velge sitt eget pensum for studiet ut fra interesseområder og det de har skrevet oppgaver om. Det vil bli gitt kontinuerlig veiledning på pensumsvalg på samme måte som på skriving av oppgavene til arbeidsmappa. Studentene vil få hjelp i form av en liste med anbefalt pensumslitteratur.
Vurderingsformer
Studentene skal vurderes fortløpende i studiet ved gruppevis og individuell vurdering og tilbakemelding. Det vil bli gitt en mer detaljert orientering om krav til mappetekstene i starten av studiet. Tema for studentenes mappetekster skal godkjennes på forhånd av faglærer, og arbeidsmappen må være godkjent før studenten får gå opp til avsluttende vurdering/eksamen.
Endelig karakter i studiet settes på bakgrunn av følgende:
- 1. Eksamensmappe
Vurdering av et utdrag av mappetekstene som vektes 40% av endelig karakter.
- 2.Muntlig prøve/eksamen
Denne tar utgangspunkt i den enkelte students arbeidsmappe, og vil i tillegg kunne omhandle temaer fra hele studentens pensum. Avsluttende prøve/eksamen gjennomføres i løpet av ca. 30 min. Vektingen av den muntlige delen err 60% av endelig karakter.
Det gis en samlet karakter i studiet, gradert fra A til F. E er laveste ståkarakter. Hver av de to eksamenskomponentene må ha blitt vurdert til ståkarakter, før endelig karakter kan gis for hele studiet.Det vises for øvrig til forskrift om eksamen ved Høgskolen i Telemark.
Studenter som tar 30 + 10 studiepoeng har et tilsvarende større pensum. Muntlig eksamen for disse studentene vil vare i ca. 40 min. Disse studentene vil få en separat karakter for de 10 ekstra studiepoengene, men dette vil være samme karakter som for de 30 de ellers tar.
Det tas forbehold om mindre justeringer i planen.
Publisert av / forfatter Idar Vassli <idar.vassliSPAMFILTER@hit.no> - 26.01.2012