Innledning

Sykepleie som fag og yrkesutøvelse er rettet mot enkeltmennesker og grupper i samfunnet som har behov for omsorg, sykepleie og behandling relatert til helsesvikt, fare for helsesvikt eller sykdom. Sykepleie omfatter arbeid for å fremme helse, forebygge sykdom, rehabilitere, lindre lidelse og bidra til en fredfull død.

Studiet realiserer Rammeplan og forskrift for sykepleierutdanning, fastsatt av Kunnskapsdepartementet 25. januar 2008. Denne fagplanen gjelder for kull 2012, heltidsstudium og deltidsstudium.

Målgruppe og opptakskrav

Bachelorstudiet i sykepleie retter seg mot personer som har interesse for sykepleie som fag og yrke.

Opptakskrav er generell studiekompetanse. Søkere som ikke har generell studiekompetanse og som fyller 25 år i løpet av opptaksåret, kan søke om opptak på grunnlag av realkompetanse. Ved studiestart kreves det politiattest uten merknad som er relevant for utdanningen.

Mål for studieprogrammet

Målet for studiet er å utdanne dyktige, kunnskapsrike og reflekterte sykepleiere som setter mennesket i sentrum og som er kvalifisert for sykepleiefaglig arbeid i alle ledd i helse- og omsorgstjenesten, nasjonalt og internasjonalt. Respekten for det enkelte menneskes liv og verdighet er en grunnleggende verdi i sykepleie. Andre sentrale verdier er omsorg og solidaritet med de svakeste. Gjennom studiet utvikles etisk bevissthet, samt evnen til ansvar, selvstendighet og samarbeid.

Læringsutbytte

Rammeplan for sykepleierutdanning beskriver handlingskompetanse og handlingsberedskap. Med handlingskompetanse menes tilstrekkelige kvalifikasjoner, dyktighet og selvstendig fungering i sykepleiefaget. Med handlingsberedskap menes områder der utdanningen gir nye nyutdannede sykepleiere kunnskap om feltet, men gir ikke studenten tilstrekkelig erfaring og spesialisert faglig utøvelse. Det innebærer å vise kunnskap, ferdighet og holdninger i grunnleggende sykepleie. Studenten tilegner seg kompetanse på områdene helsefremming og forebygging, pleie, omsorg og behandling, undervisning og veiledning til pasienter og pårørende, yrkesetisk holdning og handling, fagutvikling, kvalitetssikring og forskning og organisasjon og ledelse, politikk og lovverk.

Høgskolen i Telemark skal utdanne sykepleiere som ved endt studium har følgende kunnskaper, ferdigheter og generelle kompetanse

KUNNSKAP

Studentene skal ved endt studium kunne

• dokumentere kunnskap om sentrale temaer, teorier, problemstillinger og metoder knyttet til sykepleiefag og funksjon
• kjenne til forsknings - og utviklingsarbeid i sykepleievitenskap
• oppdatere egen fagkunnskap i teoretiske og kliniske områder innen sykepleievitenskap
• gjøre rede for sykepleiefagets historiske utvikling og tradisjon, fagets egenart og sosiale mandat

FERDIGHETER

Studenten skal ved endt studium kunne

• anvende fagspesifikk kunnskap og forskningsresultater i teoretiske problemstillinger og klinisk utøvelse
• reflektere over egen faglig utøvelse og utvise vilje og evne til å justere denne under veiledning
• belyse teoretiske og kliniske problemstillinger på bakgrunn av systematiske litteratursøk
• utføre grunnleggende og avanserte kliniske- og praktiske sykepleieferdigheter tilpasset spesifikke kliniske situasjoner med pasienter, pårørende og kollegaer
• beherske fagspesifikk terminologi i teoretiske arbeider og i kliniske situasjoner

GENERELL KOMPETANSE

Studenten skal ved endt studium kunne

• utvise profesjonell forpliktelse i forhold til fag- og yrkesetiske problemstillinger i møte med pasienter, pårørende og kollegaer
• gjennomføre prosjekter alene og i samarbeid med andre i samsvar med etiske krav og retningslinjer
• drøfte sentralt fagstoff muntlig og skriftlig
• diskutere faglige synspunkter og vurderinger i den hensikt å utvikle sykepleie som fag og funksjon
• beskrive fagutvikling og innovasjonsprosesser i sykepleiefag og funksjon

Fullført studium gir graden bachelor i sykepleie og kvalifiserer for å søke autorisasjon som sykepleier. Graden gir videre muligheter til å søke opptak på videreutdanninger og masterstudier.

Studieprogrammets innhold, oppbygging og sammensetning

Bachelorstudiet i sykepleie er organisert i 17 emner, fordelt på tre studieår på heltid og fire studieår på deltid. Hvert emne er studiepoenggivende, og antall studiepoeng setter rammen for undervisningens omfang og pensum. De kliniske studiene er utviklet med tanke på integrasjon av kunnskap fra alle Rammeplanens hovedemner (sykepleiens faglige og vitenskapelige grunnlag, sykepleiefaget og yrkesgrunnlaget, medisinske og naturvitenskapelige emner og samfunnsvitenskapelige emner).Oversikt over studieårenes hovedfokus, emner, målgrupper og sykepleiefunksjoner:

)' Alle sykepleiens funksjoner er aktuelle i de tre studieårene, men enkelte funksjoner vektlegges mer , disse er merket med *

DELTID:

Studieprogresjon
Studentene må ha bestått vurderinger i alle emner i første studieår for å kunne fremstille seg for eksamener i påfølgende studieår.
Studentene må ha bestått vurderinger i alle emner i andre studieår for å kunne fremstille seg for eksamener i påfølgende studieår.
Studentene må ha bestått vurderinger i alle emner i tredje studieår for å kunne fremstille seg for eksamener i påfølgende studieår.

For studieprogresjon i det enkelte studieår se krav til forkunnskaper i det enkelte emne.
Studenten kan avlegge inntil 3 forsøk i løpet av studiet på eksamener, prøver, vurderingsoppgaver og ferdighetstester. Det arrangeres to forsøk i løpet av studieåret.

Studenten kan framstille seg til et eventuelt 3. forsøk ved neste ordinære prøve eller eksamen.

Detaljert beskrivelse av vurderingsordningene og vurderingskriterier framkommer i emneplanene.

Internasjonalisering

Høgskolen i Telemark har internasjonalt samarbeid knyttet til student- og lærerutveksling, fagplan- og kursutvikling og forskning. Sykepleie er et internasjonalt fag og yrke og Institutt for helsefag arbeider målbevisst med utvikling av faglig relevante og kvalitativt gode læringsarenaer. Det foreligger utvekslingsavtaler knyttet til utdanningsspesifikke nettverk i Nordisk Ministerråds utdanningsprogram, Nordplus og til EU-systemets utdanningsprogram. Videre har instituttet intensjonsavtaler med sykepleierutdanninger i USA og i Afrika. Studenter som ønsker å ta deler av sin utdanning i utlandet, må ha kvalitativ god progresjon i studiet, samt delta i obligatoriske kurs knyttet til tverrkulturell sykepleie og tverrkulturell kommunikasjon. Instituttet tar også i mot studenter fra andre land for delstudier. Mer informasjon finnes på høgskolens nettsider.

Arbeids- og læringsformer

Studiet fokuserer på å skape et læringsmiljø som utvikler studentens evne til å reflektere over og kritisk vurdere egne læringsprosesser. Læring forutsetter aktivt engasjement fra studenter og lærere, og studenten har ansvar for egen læring. Verdier som åpenhet, trygghet, selvstendighet, respekt og fellesskap vektlegges.

I ressursforelesninger og klasseromsundervisning presenteres og diskuteres teoretisk fagstoff, som utdypes, analyseres og problematiseres i lys av aktuell forskning og utviklingsarbeid. Studentene bearbeider kunnskapsstoff gjennom selvstudier, i læringsgrupper og arbeid med ulike studiespørsmål, oppgaver og prosjektarbeider. Studentene deltar i læringsgrupper med faste lærerveiledere.

I Klinisk Ferdighetessenter (KFS) utvikler studentene kliniske ferdigheter og trener i simulerte sykepleiesituasjoner blant annet ved bruk av IKT-støttede læringsformer.

En vesentlig del av studiet foregår i det kliniske feltet der studentene videreutvikler kunnskap, kliniske ferdigheter og holdninger i reelle situasjoner med veileder, pasienter, pårørende og samarbeidspartnere. Arbeids- og læringsformer er demonstrasjoner, egen utøvelse, individuell veiledning og veiledning i grupper. Målet er refleksjon, bearbeiding og analyse av kliniske erfaringer, integrasjon av teoretisk kunnskap samt videreutvikling av forståelse og egne holdninger .

Gjennom skriftlige arbeider i teoretiske og kliniske studier utvikler studenten evne til å beskrive og begrunne handlinger, noe som er sentralt i utvikling av profesjonell kompetanse i sykepleie.

Bruk av IKT er en viktig arbeidsform i studiet. Fronter brukes som læringsplattform, informasjonskanal og for innlevering av prøver og arbeidskrav.

Læringsmiljøet påvirker studenters læringsprosesser og læringsutbytte. Læringsmiljøet i de teoretiske delene av studiet fremmes via forutsigbare undervisningstilbud, tilgang til faglig og personlig veiledning, høgskolens brukerstøttede IT-systemer, tilgjengelighet til bibliotektjenester, samt muligheter for deltakelse i demokratiske fora i høgskolen.

Læringsmiljøet i de kliniske delene av studiet påvirkes av praksisstedets organisasjon og struktur, og fremmes ved at det er klare avtaler mellom høgskole og praksissted, at arbeidsmiljøet er åpent og inkluderende, at studentene blir oppfattet som enkeltindivider, har medbestemmelse på eget læringsopplegg og at veileder har engasjement, vilje og evne til individualiserte og planlagte læringsaktiviteter.

Forholdet mellom teori/praksis

Praksisforberedende studier (KFS) utgjør 15 studiepoeng og kliniske studier utgjør 75 studiepoeng av studiets 180 studiepoeng.

Kliniske studier fordeler seg på følgende måte:

De ulike praksisperiodene inkluderer erfaring fra forebyggende helsearbeid, svangerskaps- og barselomsorg og pediatrisk sykepleie

Vurderingsformer

Forskrift om eksamen og studierett ved Høgskolen i Telemark, 15. desember 2005, gjelder for alle eksamener og vurderinger som inngår i grunnlaget for en karakter

I bachelorstudiet i sykepleie benyttes flere ulike vurderingsformer, bl.a. prøver, ferdighetstester, praksis, hjemmeoppgaver, gruppeoppgaver med mer.

Arbeidskrav er arbeider, deltakelse og dokumentasjon som må være levert og godkjent før studenten får fremstille seg til eksamen/få karakter i emnet. Det er obligatorisk deltakelse i deler av studieprogrammet, slik som kliniske studier, ferdighetstrening, deltakelse i ulike gruppearbeider m.m., framkommer i emneplanene.

Deltagelse i høgskolens vedtektsfestede organer og utvalg, samt studentorganisasjonenes lokalstyre, sentralstyre, og landsmøte regnes ikke som fravær dersom dette kan dokumenteres.

Detaljert beskrivelse av vurderingsordninger og vurderingskriterier framkommer i emneplanen.

Vurdering av kliniske studier
Vurdering er en kontinuerlig og obligatorisk del av kliniske studier. Studenten blir evaluert og vurdert i forhold til emnets læringsutbytte og personlige mål. Som hovedprinsipp gjennomføres evalueringssamtaler mellom student, praksisstedets veileder og lærer. Ved vurdering av kliniske studier brukes karakteren bestått/ikke bestått. Høgskolen har ansvar for den endelige karakterfastsettelsen. Deltakelse i kliniske studier skal utgjøre gjennomsnittlig 30 timer per uke.

Dersom det oppstår tvil om kliniske studier skal godkjennes, må studenten halvveis eller senest tre uker før avsluttet periode få skriftlig varsel om dette. Varselet skal angi hva studenten ikke mestrer, og hvilke krav som må oppfylles for å bestå kliniske studier. Om studenten i slutten av perioden viser handling/atferd som åpenbart ikke gir grunnlag for å bestå, kan studenten likevel få karakteren ikke bestått selv om forutgående varsel ikke er gitt (§ 5 i Forskrift til Rammeplan for sykepleierutdanning, fastsatt 25. januar 2008).

Det gis adgang til å kontinuere en gang. Vedtak om ikke bestått i kliniske studier kan ikke påklages med mindre det foreligger formelle feil.

Emneplanen gir en utdypende beskrivelse av kliniske studier med tanke på gjennomføring, veileding, evaluering og vurdering.

Skikkethet

Bachelorstudenter i sykepleie er underlagt Forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning (Kunnskapsdepartementet 6. august 2006). Det gjøres en løpende skikkethetsvurdering gjennom hele studiet, dette er en helhetsvurdering som omfatter både faglige og personlige forutsetninger for å kunne fungere som sykepleier.

Det tas forbehold om mindre justeringer i planen.