Innledning

Det spesialpedagogiske arbeidsområdet er og vil bli et sentralt arbeidsfelt i den inkluderende barnehage og skole, og andre lærings-og omsorgstilbud. Dette studiet vil først og fremst rette seg mot arbeid med barn og ungdom.

Spesialpedagikk som fagfelt har utviklet seg til å bli et fag som har fokus på individets læring og utvikling gjennom aktiviter i sosiale kontekster. Kjennskap og kunnskap om barn og unges ulike forutsetninger og læringsmiljøets betydning er vesentlig for all pedagogisk virksomhet. Studiet forankres i et sosial - kognitivt og sosiokulturelt perspektiv på læring. I dette faget vil vi særlig se på pedagogens rolle i arbeidet med barn med ulike funksjonsvansker.

Målgruppe og opptakskrav

Studenter eller yrkesaktive som ønsker en fordypning i spesialpedagogikk.

Opptakskrav er godkjent minimum 3-årig høgskoleutdanning, hvor pedagogikk utgjør min. 30 stp, eller godkjent realkompetanse og minimum 30 stp i pedagogikk.

Mål for studieprogrammet

Målet for studiet er å øke studentenes kunnskap og evne til refleksjon sett i forhold til:

• Nevrologiskbetingede lærevansker i et interaksjonsperspektiv og
• Psykosososiale lærevansker sett i et interaksjonsperspektiv.

Målsettinger for studiet er at studenten skal utvikle sin – fagkompetanse, didaktisk kompetanse, sosiale kompetanse og endrings- og utviklingskompetanse, samt yrkesetisk kompetanse. Dette innebærer at studenten skal tilegne seg nye kunnskaper, nye ferdigheter og utvikle holdninger i faget. (se emne)

Læringsutbytte

Målet for studiet er å øke studentenes kunnskap og evne til refleksjon sett i forhold til nevrologisk betingede lærevansker i et interaksjonsperspektiv og psykososiale lærevansker sett i et interaksjonsperspektiv. Målsettingen er at studenten skal utvikle sin fagkompetanse, didaktiske kompetanse, sosiale kompetanse, endrings- og utviklingskompetanse, samt yrkesetiske kompetanse. Dette innebærer at studenten skal tilegne seg nye kunnskaper, nye ferdigheter og utvikle holdninger i faget.
Studenten skal kunne:

• Gjøre rede for ulike nevrologiske og psykososiale lærevansker og hvilken betydning læringsmiljøet har for barn og unge med disse vanskene.
• Gjøre rede for sentrale trekk ved sosial-kognitivt og sosiokulturelt læringsperspektiv og anvende denne teorien i faglige, didaktiske casedrøftinger og refleksjoner.
• Gjøre rede for ulike typer kartleggings- og observasjonsmetoder. Kunne operasjonalisere metodene og reflektere over hvordan disse kan anvendes i praksis.
• Gjøre rede for de utfordringer et flerkulturelt samfunn gir. Kunne vise hvordan en kan legge til rette for god læring for barn og unge med annen språklig og kulturell bakgrunn
• Gjøre rede for relasjoners betydning i læringsarbeidet og kjenne de faktorene som fremmer godt samarbeid med barnet/den unge, foresatte og profesjonelle instanser.
• Gjøre rede for innholdet i begrepene: inkludering, tilpasset opplæring (TPO) og særskilte tiltak (spesialpedagogiske tiltak) og vise hvordan en kan legge til rette for dette i et sosial-kognitivt og sosiokulturelt perspektiv.
• Gjøre rede for sentrale prinsipper ved individuell opplæringsplan (IOP) og individuell plan (IP). Vise hvordan en IOP kan være et viktig redskap i planlegging, gjennomføring og vurdering av læringsarbeidet med barn /elever i barnehage /skole.
• Gjøre rede for hvordan kunnskaper og ferdigheter om IKT kan fremme egen og andres læring og anvende denne kunnskapen i egen læringsprosess.
• Gjøre rede for og kritisk vurdere hvordan ulike læremidler, læringsformer og metoder kan brukes i det spesialpedagogiske arbeidet.
• Gjøre rede for lovgrunnlaget, regelverket og saksbehandlingsprosedyrer for spesialpedagogisk virksomhet.

Studieprogrammets innhold, oppbygging og sammensetning

Studiet er bygget opp slik at studenten møte et innhold som bidrar til måloppnåelse i faget. Innholdet vil bli presentert slik at studentene vil møte flere innholdskomponenter samtidig. Det faglige innholdet vil du møte i obligatorisk pensumliste, i valgfri litteratur, gjennom forelesning/ seminar av fagpersoner, og hos medstudenter og ikke minst i deg selv.

Sentrale innholdskomponenter vil være:

• Ulike funksjonsvansker:
• Sosiokulturelt perspektiv på læring og utvikling.
• Kartleggingsmetoder:
• Observasjon
• Intervju/samtale
• Sakkyndiges uttalelser.
• Didaktiske verktøy som brukes i spesialpedagogiske virksomheter.
• Ulike læremidler,deriblant bruk av IKT.
• Lover, forskrifter og retningslinjer og andre offentlige dokumenter med relevans for spesialpedagogisk virksomhet.

Studiet er bygget opp slik at studenten skal møte et innhold som bidrar til måloppnåelse i faget. Innholdet vil bli presentert slik at studentene vil møte flere innholdskomponenter samtidig. Det faglige innholdet vil du møte i obligatorisk pensumliste, i valgfri litteratur, gjennom tekstproduksjon, gjennom forelesning og seminar med fagpersoner, hos medstudenter og ikke minst i deg selv.

Internasjonalisering

Det er ikke lagt tilrette for internasjonalisering i dette studiet/emne.

Arbeids- og læringsformer

Arbeids- og læringsformene i studiet bygger på sosial - kognitivt og sosiokulturelt læringsperspektiv og vil veksle mellom selvstudium, samlinger med forelesninger og seminar, nettbaserte diskusjoner og refleksjoner, gruppearbeid. Veiledning fra medstudenter og faglærere vil også være en sentral læringsform for dette studiet.

Læreprosesser i gruppe og deltakelse i veiledningsprosesser er obligatorisk. Semesterplan vil angi hvilker nettdiskusjoner, gruppearbeid, og veiledningsprosesser som er obligatoriske.

Studentens arbeid med egen tekstproduksjon individuelt og i gruppe vil være en læringsform som brukes aktivt i studiet. Studiet har 4 slike obligatoriske arbeider som blir beskrevet under punkt om vurderingsformer.

Forholdet mellom teori/praksis

Spesialpedagogikk er et praksisorientert fag. Det betyr at all undervisning er knyttet til og er belyst i forhold til utfordringer og problemstillinger i praksis.

Praksisorienteringen i denne studieenheten knyttes til

a) studentenes eget arbeid i barnehage, skole, andre opplæringsinstitusjoner.

b) deltakelse i studiet og gjennomføring av oppgaver som gjør det mulig

å observere og reflektere i forhold til løsninger på interaksjonsrelaterte og spesialpedagogiske problemstillinger.

Studenter som tar spesialpedagogikk som tredje eller fjerde studieår i allmennlærerutdanningen skal gjennomføre praksisopplæring i henhold til høgskolens praksisplan.

Vurderingsformer

Arbeidskrav og eksamen 1.semester

Arbeidskrav 1 og 2 : Faglige, didaktiske casedrøftinger i basisgruppe
Studentene vil bli delt inn i basisgrupper på 3-5 studenter. Basisgruppene skal bl.a. ta utgangspunkt i enkeltcase å drøfte aktuelle problemstillinger knyttet til tilrettelegging i barnehage/skole.
Veiledning er obligatorisk.
Vurdering bestått/ikke bestått
Det er et krav at disse casebesvarelsene er levert inn og vurdert til bestått.

Hjemmeeksamen:

Studentene skriver en individuell hjemmebesvarelse etter samme mal som arbeidskrav 1 og 2. Det gis gradert karakter (A - F).

Arbeidskrav og eksamen 2.semester

Arbeidskrav 3 Faglig refleksjonsoppgaver

Oppgitt tema skal drøftes og belyses.Oppgaven og mulig oppgaveløsning drøftes og belyses i gruppe, gruppa fungerer også som veiledningsforum. I tillegg vil det bli gitt veiledning fra faglig tilsatt i gruppe. Denne veiledning er obligatorisk, og vil bli gitt i det omfang som framkommer av semesterplaner

Arbeidskrav 4 Individuell refleksjonsoppgave knyttet til ekskusjon.

Arbeidskrav 3 og 4 skal munne ut i to individuelt skriftlig besvarelser.

Vurdering bestått/ikke bestått
Det er et krav at disse to faglige refleksjonsbesvarelsene levert inn og vurdert til bestått.

Eksamen:
Studiet avsluttes med en individuell 6 timers skriftlig eksamen (som innbefatter alle temaer og hele pensum)
Det gis gradert karakter. (A - F)

Sluttevaluering.
Alle arbeidskrav må være vurdert til bestått.
Se emnet for mer informasjon.

Det tas forbehold om mindre justeringer i planen.