Innledning

Tegning - bilde kan tas som frittstående årsstudium eller som første år i bachelorutdanningen Visuelle kunstfag og design. Studiet gir grunnleggende kompetanse i billedkunst og design. Skapende virksomhet og praktisk problemløsing er sentralt. Du får kunnskap om form, farge og komposisjon, ferdigheter i estetisk arbeid og kunnskaper om produktutvikling og estetisk teori.

Målgruppe og opptakskrav

Generell studiekompetanse. Det er rom for å søke opptak på grunnlag av realkompetanse.

Mål for studieprogrammet

Kandidaten skal

• få grunnleggende kompetanse i billedkunst og design.
• opparbeide skapende virksomhet og praktisk problemløsing.
• Tilegne seg kunnskap om form, farge og komposisjon, ferdigheter i estetisk arbeid og kunnskaper om produktutvikling og estetisk teori.

Læringsutbytte

Kandidaten

• kan tilegne seg grunnleggende kunnskap om form, farge og komposisjon.
• kan anvende sentrale virkemidler knyttet til to og tredimensjonale bildeuttrykk
• kan bruke både tradisjonelle og nyere teknikker og vise evne til å fange ideer og visualisere løsninger
• kan arbeide med idéutvikling og problemløsning ut fra ulike tema, arbeidsmåter og innfallsvinkler
• kan analyserer egne og andres løsninger innenfor produktutvikling og design
• kan reflektere over og ta valg i forhold til samfunnsmessige aspekter ved design og produksjon, som konsekvenser av ressursbruken for miljøet
• kan vurdere, velge og anvende materialer ut fra kunnskap om deres egenskaper og bruksområder
• har innsikt i hovedlinjer i kunsthistorien og ha kunnskap om kunst og formkultur som uttrykk for ideer i kultur og samfunn
• kan utvikle allsidig estetisk vurderingsevne gjennom kunstorientering og arbeid med ulike inntrykk, opplevelser og refleksjon
• kjenner til grunnleggende problemstillinger innen vitenskapsteori og forskningsmetode

Studieprogrammets innhold, oppbygging og sammensetning

Studiet omfatter:

• tegning/maling
• fargebruk
• grafikk
• modellarbeid
• designmetodikk
• digital bildebehandling
• kunst og formkultur
• utstilling, formidling og dokumentasjon

Innholdet i studiet er beskrevet i tre delemner med tilhørende områder angitt i studiepoeng. Delemner og områder er komponenter som glir over i hverandre med innbyrdes avhengighet i den kreative prosessen både som bildeuttrykk og design. Praktisk skapende arbeid i veksling mellom teoretisk analyse og reflekterende virksomhet utgjør kjernen i studiet.

Emner:

• Billedkunst, 20 stp.
• Grafisk design, 10 stp
• Produktdesign, 10 stp
• Kunst og formkultur, 10 stp
• Selvstendig prosekt 10 stp (2,5 stp vitenskapsteori)

Billedkunst, 20 stp

Det sentrale i dette emnet er studentenes egne skapende aktiviteter, kreative prosesser og refleksjon. Dette skal knyttes til ulike uttrykksformer innenfor det 2 og 3 dimensjonal billedområdet og inkludere tegning, fargerbruk/maling, skulptur og grafikk. Studie skal ha en teoretisk forankring der veksling mellom skapende virksomhet og teoristoff gir grunnlag for å forstå, vurdere og videreutvikle ideer i billedkunst.

Produktdesign 10 stp

Arbeidet i dette emnet har fokus på etablering av grunnleggende kunnskap knyttet til produktdesign. Det blir lagt vekt på praktisk designarbeid enten ved å identifisere behov for større eller mindre forbedringer av eksisterende produkter, eller ved å utvikle egne ideer. Det praktiske arbeidet settes i en designmetodisk ramme med særlig vekt på produktanalyse.

Grafisk design, 10 stp

I emnet legges det vekt på tilegnelse av kunnskaper og ferdigheter via opplæring innen relevant digital programvare, typografi, komposisjonsprinsipper og layout. Dette gir grunnlag for forståelse av den grafiske designerens rolle som skaper av visuell kommunikasjon. De praktiske oppgavene kan være rettet mot trykte eller digitale medier.

Kunst og formkultur, 10 stp

Emnet omfatter hovedlinjene i europeisk kunst, arkitektur, håndverk og design, fra antikken til samtidskunsten. Det blir lagt vekt på ulike stilperioder og forståelse for de sosialhistoriske drivkreftene som danner bakgrunnen for kunstens ulike uttrykksformer. Framveksten av teknologi og visuelle massemediers innflytelse på kunsten blir vektlagt. Studentene skal reflektere over sammenhengen mellom kunst og samfunn, kunst og teknologi, kort sagt den kontekst kunsten befinner seg i. Studentene skal utvikle evne til å bruke fagterminologi og analysemetoder til beskrivelse, tolkning og drøfting av kunst og formkultur fra ulike stilperioder, samt knytte dette til egne erfaringer og selvstendige refleksjoner.

Selvstendig prosjekt 1, 7,5 stp + 2,5 stp

Selvstendig prosjekt er et individuelt studium og skal være en faglig utvikling eller utforskning gjennom praktisk og skapende tilnærming til et valgt fagområde. Selvstendig prosjekt avsluttes med en utstilling og skriftlig rapport. Studentene velger å arbeide videre med fagstoff i emnene 1, 2 eller 3, og gå dypere inn i på bakgrunn av erfaringene fra arbeid med disse emnene. Teoretiske emner knyttes til det valgte området, og studentene skal i skriftlig og visuell form vise sitt refleksjonsnivå omkring egen produksjon og fagteori. Det er et krav til dette prosjekt at studenten har mottatt veiledning, og det er studentens ansvar å ta kontakt med faglærer for avtalene. Studenten skal legge opp et eget pensum, knyttet til prosjektet, på ca. 35 sider. Denne litteraturen skal det henvises til i rapporten.

Vitenskapsteori, FoU 2,5 stp

Vitenskapsteori omfatter grunnleggende vitenskapsteori, kvalitative og kvantitative metoder og integreres i emnet selvstendig prosjekt.

Internasjonalisering

I løpet av studiet kan det bli gjennomført studietur til f. eks. Oslo eller København hvor studentene møter kunst og formkultur og får erfaring med hvordan studiets fag håndteres i en flerkulturell kontekst.

Arbeids- og læringsformer

Organisering

Studieenheten preges av en vekselvirkning mellom teori og praktisk arbeid i materialer. Studentene utvikler handlingskompetanse og evne til å begrunne faglig praksis. Aktuelle undervisningsformer er forelesninger, demonstrasjoner, seminar, kollokvier, prosjektarbeid og visuelle presentasjoner. Bruk av utstillinger og andre kulturtilbud inngår i studiet.

Store deler av studiet har krav om obligatorisk fremmøte. Dette skal angis i årsplan/semesterplan/periodeplaner.

Den enkelte student har ansvar for egen læring. Dette innebærer at studenten selv må holde seg a jour i aktuell pensumlitteratur og søke faglig veiledning. Kunnskapstilegnelsen vil i stor grad forholde seg til løpende prosessveiledning og læring gjennom handling. Nærvær og deltagelse i et aktivt skapende verkstedmiljø er en grunnleggende og viktig forutsetning for å få fullt utbytte av studiet.

Mappeoppgaver

Studiearbeidet struktureres gjennom gitte mappeoppgaver utformet av lærerteamet. For hver oppgave er det definert læringsmål som korresponderer med innhold i det aktuelle delemne og arbeidsområde. Mappeoppgavene formidler studiets forventninger til studentene om en aktiv og jevn innsats gjennom studieåret. Mappeoppgavene vil synliggjøre progresjon og struktur i studiet. Oppgaver som gis tidlig i studiet, skal bygge opp basisferdigheter og gi forutsetninger for å løse stadig mer komplekse oppgaver.

Gjennom arbeid med mappeoppgavene underveis i studiet får studenten veiledning og tilbakemelding på fremlagt arbeid, utstillinger og presentasjoner, skisser, studier og skriftlige refleksjoner. I mappene dokumenteres studentens arbeidsprosess, resultat og refleksjon gjennom skriftlige og praktiske arbeider, og slik bygger studentene etter hvert opp et bevisst forhold til sin egen utviklings- og læringsprosess innenfor fagfeltet.

Studieutvalg

Studentene oppnevner sitt eget studieutvalg bestående av 2 - 3 studenter som fungerer som et bindeledd mellom lærerteam og klasse. Der det er naturlig kan studieutvalget delta på teammøter, for å drøfte saker i forbindelse med planlegging av klassens virksomhet. Studentene velger i tillegg representanter til emneutvalg i kunst og formkultur.

Studieutvalg og emneutvalget i kunst og formkultur skal ha minst ett møte pr. semester. Faglærer og klasseleder har ansvar for at det oppnevnes representanter, og kaller inn til det første møtet. Det skal skrives referat fra møtene. Disse skal leveres studiekoordinator og instituttleder.

Forholdet mellom teori/praksis

Studiet forutsetter at studentene får formidlingspraksis knyttet til bildeområdet. Praksis vil til vanlig organiseres i grupper på 4 - 5 studenter, og ha et omfang på 40 timer organisert som prosjekt, som undervisningspraksis eller annet relevant formidlingsarbeid over en 2 - 4 ukers periode.

Det er ikke lagt inn praksisperiode i dette studiet.

Vurderingsformer

Vurderingen underveis i studiet har blant annet til hensikt å veilede studenten. Veiledningen gjelder arbeidsprosesser, resultat og evne til samarbeid. Både studenter og lærere deltar i studievurderingen med sikte på videreutvikling av studiet. Vurderingen må derfor omfatte innhold og organisering av studiet samt studentens eget arbeid og arbeidsmåte gjennom året.

Vurderingsformer og eksamen beskrives under hvert enkelt emne.

Det skal være sammenheng mellom mål, innhold, arbeidsformer og vurdering i studiet.

Gjennomgang og vurdering av arbeidsprosesser, skisser, utkast, modeller, produkter og refleksjon vil synliggjøre studentenes innsats og progresjon i studiet og slik gi innsikt i og bevissthet om faglig utvikling og læring.

Vurderingen skal være en del av selve læringen og et middel for den enkelte student til å nå målsetninger og få innsikt i egne forutsetninger for videre studier og fremtidig arbeid.

Vurderingen underveis i studiet har blant annet til hensikt å veilede studenten. Veiledningen gjelder arbeidsprosesser, resultat, evne til samarbeid. Både studenter og lærere deltar i studievurderingen med sikte på videreutvikling av studiet. Vurderingen må derfor omfatte innhold og organisering av studiet samt studentens eget arbeid og arbeidsmåte gjennom året.

Hvert emne vurderes separat og fortløpende i studiet. Dette kan ha form av utstillinger, skriftlige eller muntlige oppgaver, presentasjoner og prøver. Hvilke vurderingsformer som er aktuelle i hvert emne det enkelte studieår blir spesifisert når arbeidet med perioden begynner. Det vil være aktuelt at både studenter og lærere er aktive i denne spesifiseringsprosessen. Vurderingen har også til hensikt å veilede studenten.

For sluttvurdering må følgende arbeidskrav være oppfylt:

Mappeoppgavene i de enkelte emnene må være besvart ut fra gitte kriterier. Det er studentenes ansvar å ferdigstille og presentere mappene til avtalt tidspunkt. Den enkelte student plikter å forevise og diskutere oppgaveløsninger med faglærer under arbeidsprosessen. Besvarelser som ikke er forelagt faglærer til veiledning, kan bli avvist til eksamen.

Det kreves minimum 80 % nærvær i de deler av studiet som er obligatorisk. Det kan være aktuelt med kompensasjonsoppgaver dersom fraværet overstiger 20 % av obligatorisk undervisning. Det må da sendes en begrunnet søknad om å få framstille seg til eksamen til tross for stort fravær. Kompensasjonsoppgaver blir utarbeidet av emneansvarlig. Oppgaveløsningene må være vurdert til bestått før studenten for frigjort karakter/studiepoeng.

Karakterskalaen er gradert fra A til F hvor A er beste og E er laveste ståkarakter.
Det vises for øvrig til forskrift om eksamen ved Høgskolen i Telemark.

Skikkethet

Studieprogrammet inngår ikke i lærerutdanning

Det tas forbehold om mindre justeringer i planen.