Læringsutbytte

Kunnskap

• kan vise et reflektert forhold til kunst, formkultur og massemedier i eget arbeid
• kan anvende kunnskaper og innsikt i materialers egenskaper og uttrykkspotensial til eget skapende arbeid
• kan dokumentere kunnskap om organisering og tilrettelegging av funksjonelle verksteder og arbeidsforhold
• kan gi reflekterte begrunnelser for valg av innhold og arbeidsmåter knyttet til undervisningsplanlegging og gjennomføring av undervisning

Ferdigheter

• kan anvende idebaserte og problemløsende arbeidsmetoder på et reflektert nivå
• kan anvende ferdigheter og kunnskaper i visuelt arbeid til selvstendige uttrykk i for eksempel rått/tørt tre, leire, metall, tekstil, papirkvaliteter, syntetiske materialer eller kombinasjoner av dette
• kan vise et reflektert forhold til kunst, formkultur og massemedier i eget arbeid
• kan bruke verbale og visuelle måter å formidle kunst og formkultur til barn og unge
• kan gjennomføre et entreprenørskapspsorientert prosjekt
• kan gjennomføre enkel prosjekteringsoppgave med vekt på grunnleggende arkitektoniske kvaliteter

Generell kompetanse

• kan problematisere erfaringer knyttet til eget skapende arbeid i sammenheng med gjeldende læreplaner, didaktisk og teoretisk refleksjon

Innhold

Kunsthåndverk, design og arkitektur relateres både mot hverdags- og kunstobjekter. Et særmerke ved mennesket er at det har evnen til å utvikle funksjonelle redskaper og bruksgjenstander. Gjenstander er blitt formgitt ut fra eksisterende behov og har fått sitt preg ut fra hvilke materialer og de muligheter som menneskene til ulike tider og i ulike kulturer har hatt til å bearbeide dem. I dagens samfunn knyttes bruksgjenstander også til uttrykk utover det funksjonelle aspektet. I et industrialisert samfunn preget av en masseprodusert gjenstandskultur vil reflekterte holdninger til produksjon og konsum, samt evne til problemløsning og nytenkning være viktige aspekter ved faglærerens profesjon.

For at studenten skal kunne utvikle en profesjonell faglærerrolle legger studiet vekt på at kunnskaper og erfaringer tilegnes i og gjennom både praktisk skapende arbeid og teoretiske studier. Gjennom designprosesser utvikles evne til ide- , form- og produktutvikling, og arbeid med ulike materialer og teknikker og med problemstillinger knyttet til funksjonelle behov og estetiske kriterier er vektlagt. Studentene skal arbeide bevisst med sammenhengen mellom form, funksjon, materialvalg og teknikk og kunne se slikt arbeid i sammenheng med gjenbruks-, miljø- og ressursaspekt. Tilegning av håndverksteknikker, verktøybruk og maskinopplæring er viktige aspekt i opplæringen slik at studenten blir rustet til å ta i bruk og utvikle muligheter for praktisk skapende arbeidsprosesser i undervisningssammenheng. Kunnskap om organisering og tilrettelegging av funksjonelle verksteder og arbeidsforhold, vedlikehold av verktøy og maskiner er en del av dette.

Arkitektur forholder seg til landskapet, byen, den enkelte bygning og samspillet mellom disse. En bevisst opplevelse av disse elementene er en viktig forutsetning for å erkjenne og gi uttrykk for karakteristiske trekk i et bygningsmiljø - verbalt, og visuelt. Det er et mål at studentene gjennom kunnskapsstoff og praktiske øvelser kan erfare hvilke faktorer som til ulike tider påvirker byggeskikken nasjonalt og lokalt, og at de får et innblikk i hvordan internasjonale impulser innen byggekunsten nedfeller seg, og kommer til uttrykk i et lokalmiljø. Kunnskapsstoff og felles opplevelser legges til grunn for skapende arbeide i ulike materialer, i modell og i full målestokk.

I kunsthåndverk, design og arkitektur 2 skal studentene planlegge og gjennomføre et selvstendig prosjekt som bygger videre på tidligere kunnskapsområder knyttet til studiet.

Gjennom studiet vil en rette søkelyset mot å anvende IKT til innhenting av informasjon, og for å skape digitale uttrykksformer. IKT brukes som hjelpemiddel i skapende prosesser i konkrete materialer, som digitale presentasjoner og formidlingsformer, og til å lage/bruke multimedia. IKT skal ha et innhold og romme arbeidsformer som forbereder studentene i forhold til planer for grunnskolen. Refleksjon over de konsekvenser teknologien kan ha er en viktig del av bruken av IKT i formgivning, kunst og håndverk. Studentene skal kunne drøfte og reflektere over bruk av teknologien i forhold til verdier i fag, kultur og samfunn.

Fagdidaktikk omhandler helhetlig arbeid med skolefagets egenart, mål, innhold og verdier. I studiearbeidet skal studentene utvikle evne til fagdidaktisk refleksjon der sammenhengen mellom praktisk skapende arbeid, teoretiske studier og praksisfeltet problematiseres og drøftes.

Arbeids- og læringsformer

Arbeidsplasser

Høgskolen har ansvar for at studentene har tilfredsstillende arbeidsplass og utstyr. Studieformene krever at studentene har et felles baserom med tilhørende verksteder for undervisning i de forskjellige materialene og teknikkene; rom/verksteder hvor studentene også kan arbeide utenom fastlagt undervisningstid. Studenter og lærere har et felles ansvar for organisering av arbeidsrom og verksteder og for å holde disse i stand. Studentene har tilgang til spesialverksteder og til PC-lab på høgskolen.

Den faglige virksomheten kan ha ulike former og i løpet av studiearbeidet skal studentene få allsidige erfaringer med og kunnskaper om faglige lærings- og formidlingsformer som:

• verkstedarbeid
• forelesning
• demonstrasjon
• klasse og kollokviearbeid
• tema og prosjektarbeid
• problemløsning, individuelt/i gruppe
• veiledning og vurdering
• visuelle presentasjonsformer og formidling
• ekskursjoner

Obligatorisk frammøte

Store deler av studiet har krav til obligatorisk frammøte og dette skal angis i årsplan/semesterplan/periodeplan.

Ved krav om obligatorisk deltakelse i deler av studiet vil retningslinjer for obligatorisk frammøte i studier ved EFL gjelde. Studenten er selv ansvarlig for å dokumentere sin tilstedeværelse i obligatoriske deler av studiet, og å holde seg orientert om han/hun nærmer seg minimumsgrensen for tilstedeværelse. Overskridelse av minsteprosent for tilstedeværelse får konsekvenser for om studenten får fortsette studiet og retten til å gå opp til eksamen. Dette skal sees i sammenheng med de rettigheter og plikter studenten har i følge eksamensreglementet ved HiT, og Lov om universiteter og høgskole § 40 og § 46.3.

Vurderingsformer

Det skal være sammenheng mellom studiets læringsutbytte, innhold, organisering, arbeids- og vurderingsformer. Fortløpende veiledning og uformell vurdering underveis i studiet har til hensikt å bevisstgjøre studentene både når det gjelder å definere nivå for eget studiearbeid og for oppnådd faglig innhold. Slik vurdering omhandler selve arbeidsprosessen, evne til faglig utvikling og progresjon, evne til samarbeid og ansvar for egen læring. Erfaringer med ulike vurderingsformer er en del av utviklingen mot faglig sluttkompetanse og fremtidig yrkesprofesjon.

Arbeidskrav og forholdet til avvikling av eksamen:

• Kandidaten må ha fullført alle arbeidskrav for å få vurdering i emnet/gå opp til eksamen.
• Alle arbeidskrav må være godkjent innen en avtalt frist for å få gå opp til eksamen i de enkelte emnene.
• Kandidaten har ikke krav på veiledning etter at et emne er avsluttet på ordinær måte.
• Kandidaten plikter å forevise og diskutere oppgaveløsninger med faglærer under arbeidsprosessen. Besvarelser som ikke er forelagt faglærer underveis for veiledning, kan bli avvist til eksamen
• Kandidaten plikter å delta i tilsyn og vedlikehold av verksteder

Eksamen avvikles ved avslutningen av emnet. Kandidater som ikke leverer innen fristen har benyttet ett eksamensforsøk.

• inntil 2 mapper/arbeid, med skriftlig/visuell dokumentasjon inkludert fagteori og fagdidaktikk

Med mappe/arbeid menes:

• et konkret produkt som løsning på en gitt oppgave
• flere produkter som inngår i en helhet
• utprøvinger av dokumentasjon av en skapende prosess fram til ett produkt

Konte/ ny eksamen

Kandidaten kan i følge eksamensforskriften klage på eksamensresultatet. Det vil da bli satt opp ny kommisjon bestående av to nye sensorer der minst en er ekstern. Ved eventuell konteeksamen må studenten påregne en utvidelse av tidligere innlevert mappe/eventuelt levere en ny mappebesvarelse.

Det gis en gradert karakter på vitnemålet, gradert fra A til F hvor A er best og E er laveste ståkarakter. Alle arbeider må vurderes til minimum E for at sluttkarakter skal kunne fastsettes.

Det vises for øvrig til forskrift om eksamen ved Høgskolen i Telemark.

Det tas forbehold om mindre justeringer i planen.