Læringsutbytte

Kunnskap

Studenten har kunnskap om, kan gjøre rede for, og, i et faglig-didaktisk perspektiv, drøfte og reflektere over:

- lek og læring knyttet til friluftsliv i skolen.

- tilpasset opplæring knyttet til valg av ferdeselsformer, leirformer og naturmiljø for friluftsliv i skolen.

- faglighet og tverrfaglighet knyttet til friluftsliv og uteskole i skolen.

- ungdomskultur og kulturarven om det enkle friluftslivet knyttet til friluftsliv i skolen.

Ferdigheter

Studenten kan planlegge, gjennomføre og vurdere læringsarbeid i friluftsliv på en faglig-didaktisk måte innenfor og på tvers av hovedområdene:

- lek og læring knyttet til friluftsliv i skolen.

- tilpasset opplæring knyttet til valg av ferdeselsformer, leirformer og naturmiljø for friluftsliv i skolen.

- faglighet og tverrfaglighet knyttet til friluftsliv og uteskole i skolen.

- ungdomskultur og kulturarven om det enkle friluftslivet knyttet til friluftsliv i skolen.

Generell kompetanse

Studenten:

- kan anvende kunnskap, og vise sammenheng mellom fagfeltets- og skolens verdigrunnlag og faglig-didaktisk praksis.

- vise forståelse for skolens dannelsesmål i et lærings- og samfunnsperspektiv.

- kan legge til rette for samarbeid hjem-skole og lokalmiljø, og har forståelse for rollen som fag-, kultur- og verdiformidler i et fler- og felleskulturelt samfunn.

- har yrkesetisk kompetanse og anvender den i alle relasjoner med elevene, foresatte og kollegaer.

Innhold

Friluftsliv er et naturnært kulturfenomen. Idealer som - sporløs ferdsel og - tur etter evne angir et verdigrunnlag for naturvennlig og sikker ferdsel i tråd med humanistiske grunnverdier.

Menneskets liv i og av naturen er sentralt i forståelsen av særegne trekk ved vår historie. Forståelsen av friluftsliv i samfunnet er tuftet på lange og stolte tradisjoner, knyttet til nasjonal identitet, befolkningens helse og miljøvern. Friluftsliv i skolen har tatt steget fra den private sfære til skolens pedagogiske virksomhet og profesjonsbasert dannelse, oppdragelse og læring. Friluftsliv i skolen er organisert som et sentralt tema i kroppsøvingsfaget i den offentlige grunnskole og videregående skole, og som et fagfelt med et mangfold av faglige retninger innen ulike skoler for øvrig. Friluftsliv som frivillig og uformell praksis i samfunnet og friluftsliv som pedagogisk praksis i skolen har flere felles trekk og berøringspunkter, men mens det private frilufstlivet er basert på private initiativ, valg, vurderinger og kompetanse, er friluftsliv i skolen ufravikelig knyttet til skolens mandat, pedagogiske målformuleringer, retningslinjer i læreplanverket, lærerens faglige- og pedagogiske kompetanse og det fagdidaktiske læringsarbeidet læreren leder.

Det pedagogiske arbeidet med friluftsliv i skolen skal hådtere, tydeliggjøre og konkretisere det verdigrunnlaget den norske skolen bygger på. Den inkluderende skolen er pliktig å møte hver elev med forståelse for elevens behov, forutsetninger og individuelle personlighet. Likeverdig opplæring i tråd med prinsippet om enhetsskolen, mestringsglede, samhandlig og nærhet til natur er omdreiningsakser i læringsarbeidet knyttet til friluftsliv i skolen. Samtidig bygger friluftsliv i Norge i seg selv på et verdigrunnlag med tydelig potensial for gode læreprosesser og gode møteplasser for læring. Det er blandt annet; betydningen av samhandling framfor sammenligning av prestasjoner, betydningen av erfaringsbasert læring, betydningen av skapende læringsprosesser i håndfaste situasjoner og meningsbærende sammenhenger, betydningen av å lære gode ferdigheter, betydningen av læring og erkjennelse i møte med natur og grunnleggende erkjennelse av betyningen av et balansert samspill mellom kultur og natur - i lokal, nasjonal og global sammenheng.

Friluftsliv i skolen skal være en god og inkluderende møteplass som stimulerer samhandling i de gode relasjonenene, de gode individuelle læreprosessene preget av overskudd og skapende virksomhet, et fagfelt i det pedagogiske læringsarbeidet som pulserer i det didaktiske møte mellom elevens forutsetninger, sosialpedagogiske- og friluftslivsfaglige mål.

Målsetting, målområder, organisering, samlinger, arbeidsmåter og vurderingsformer på studiet vil være i tråd med dette innholdsperspektivet på friluftsliv i skolen.

Arbeids- og læringsformer

Studiet på PPU friluftsliv på HiT Notodden samler trådene og blir organisert rundt følgende fire målområder

• Lek og læring - knyttet til friluftsliv i skolen
• Tilpasset opplæring - knyttet til valg av ferdeselsformer, leirformer og naturmiljø for friluftsliv i skolen
• Faglighet og tverrfaglighet - knyttet til friluftsliv og uteskole i skolen
• Ungdomskultur og kulturarven om det enkle friluftslivet - knyttet til friluftsliv i skolen

Hvert tema danner utgangspunkt for faglig fordypning av teoretisk og praktisk art, inkludert selvstudium.

Fordypning i målområdene gir 6 stp i hvert av målområdene. Studenter med 15 stp fagdidaktikk friluftsliv skal arbeide med alle målområdene, men fordype seg i to av dem, etter eget valg. Som del av denne fordypningen er det innlevering av to studentoppgaver formulert som ett refleksjonsnotat og en fagartikler. Fagartikkelen vurderes med gradert karakter og gir 3 stp. Studentoppgavene skal løses som individuelle arbeider.

I denne utdannelsen vil det bli stilt store krav til aktiv studentdeltagelse. Hvis vi skal ta perspektivet om at læring krever aktiv handling på alvor inkluderer det aktiv deltagelse fra studentenes side. Studieoppgavene blir sentrale i dette studiet. Problembasert læring som arbeidsmåte vil være gjennomgående. Vi skal sammen reise noen spørsmål, vi skal gjøre oss noen erfaringer. Dette innebærer bl.a. at studentene selv vil være med å utforme oppgaver innenfor de rammene som er gitt, det blir mer dialog enn monolog, og det blir mer veiledning og seminarer enn rene forelesninger. Det innebærer også at noe litteratur er forhåndsbestemt og at noe skal legges fram som selvvalgt litteratur knyttet til egne fagartikler og refleksjonsnotat.

Studentarbeider

Hver av de fire målområdene inkluderer studentarbeider. Det er obligatoriske fagartikler og refleksjonsnotat til skriftlig innlevering, faglig didaktisk opplæringsoppgaver knyttet til praksisperiodene i skolen og fagseminar.

Studenter som har 15 stp. fagdidaktikk friluftsliv skal skrive en fagartikkel til ett av de fire målområdene. Til ett av de andre målområdene skal man levere inn et refleksjonsnotat uten de samme krav til vitensaklighet som artiklene. Omfanget på de to skriftlige innleveringene er på omlag 3000 ord på hver av dem. Fagartikkel og refleksjonsnotat skal inkludere fagdidaktiske problemformuleringer og perspektiver knyttet til friluftsliv i skolen.

Fagartikkel/ refleksjonsnotat

Tema 1: Lek og læring - knyttet til friluftsliv i skolen

Alternativ 1:Formuler selv en problemstilling innenfor tema og besvar denne.

Alternativ 2: Ta for deg kompetansemål i et eget valgt trinn i LK-06 og drøft dem i et lek- og læringsperspektiv knyttet til friluftsliv og natur. Formuler en problemstilling i tråd med dette.

Alternativ 3: Drøft lekelementet i friluftsliv og knytt dette til friluftslivsdidaktisk arbeid.

Tema 2: Tilpasset opplæring - knyttet til valg av ferdeselsformer, leirformer og naturmiljø for friluftsliv i skolen

Alternativ 1: Formuler selv en problemstilling innenfor tema og besvar denne.

Alternativ 2: Velg et klassetrinn i grunnskolen. Drøft grunnlager for gode læringsprosesser i forhold til elevenes individuelle behov og forutsetninger, samt valg knyttet til ferdselsformer, leirformer og valg av naturmiljø for friluftsliv for elever på det aktuelle klassetrinnet.

Alternativ 3: Beskriv trekk ved åpne og lukkede leirformer og drøft leirformens betydning for gruppedynamiske prosesser og et inkluderende fellesskap knyttet til friluftsliv i skolen.

Tema 3: Faglighet og tverrfaglighet - knyttet til friluftsliv og uteskole i skolen

Alternativ 1: Formuler selv en problemstilling innenfor tema og besvar denne.

Alternativ 2: Drøft mulighetene for tverrfaglig arbeid i tråd med læreplanverket LK-06 og der friluftslivets faglighet blir styrket i utveksling med andre fagområder.

Alternativ 3: Drøft betydningen av og potensiale for uteskole i den videregående skole.

Tema 4: Ungdomskultur og kulturarven om det enkle friluftslivet - knyttet til friluftsliv i skolen

Alternativ 1: Formuler selv en problemstilling innenfor tema og besvar denne.

Alternativ 2: Drøft forholdet mellom global friluftslivsrelatert ungdomskultur og norsk kulturarv basert på det enkle friluftslivet i et friluftslivsdidaktisk perspektiv.

Alternativ 3: Beskriv en naturnær ungdomskultur med stort innslag av bevegelse og drøft forholdet mellom en slik bevegelseskultur og faglige og pedagogiske mål som er retningsgivende for friluftsliv i skolen.

Faglig - didaktisk opplæringsoppgave

Til hvert av målområdene er det formulert en faglig-didaktisk opplæringsoppgave som studenten løser knyttet til den obligatoriske praksisen i skoleverket. Opplæringsoppgavene knyttet til praksis er flg: 1) til tema Lek og læring: Planlegg, gjennomfør og evaluer en økt med lek i naturen som hovedtema for den aktuelle målgruppen. 2) til tema Tilpasset opplæring - knyttet til valg av ferdeselsformer, leirformer og naturmiljø: Planlegg, gjennomfør og evaluer et faglig didaktisk arbeid der tilpasset opplæring knyttet til valg av ferdselsform, leirform og naturmiljø er tydelig. 3) til tema: Faglighet og tverrfaglighet - knyttet til friluftsliv og uteskole: Planlegg, gjennomfør og evaluer et tverrfaglig arbeid som involverer friluftsliv i et uteskoleperspektiv sammen med lærere i ulike fag knyttett til den obligatoriske praksisen på studiet. 4) til tema Ungdomskultur og kulturarven om det enkle friluftslivet: Planlegg, gjennomfør og evaluer et læringsarbeid der møte mellom global ungdomskultur og nasjonal kulturarv knyttet til det enkle friluftsliv er tydelig. Gjennomføringen av de faglig-didaktiske opplæringsoppgavene gjør studentene i samarbeid med øvingslærer og øvingsskolen.

Fagseminar

Alle studentene skal delta med presentasjon på fagseminar for PPU-friluftsliv. Et av de fire målområdene blir av studenten selv plukket ut til å være tema for presentasjon til et fagseminar. Til seminaret skal studentene forberede innlegg knyttet til tema. Innlegget kan være en presentasjon knyttet til en av studentens fagartikler/ refleksjonsnotat. Tidsrammen for hvert innlegg er 15 min. Fagseminaret vil bli organisert som en veksling mellom faginnlegg og faglige diskusjoner. Deltagelse på fagseminar er obligatorisk og vil bli vurdert til bestått/ ikke bestått.

Vurderingsformer

Det gis en samlet individuell gradert karakter, der underveisvurderingen teller 40 % og sluttprøven 60 %. Sluttprøven holdes som en 3 dagers individuell skriftlig hjemmeeksamen som vurderes med gradert karakter.

Underveisvurderingen blir satt på grunnlag av den innleverte Fagartikkelen, som vurderes med gradert karakter.

Praksis, fagseminaret og refleksjonsnotatet vurderes til bestått/ ikke bestått.

Det er obligatorisk frammøte til undervisningen på studiet.

Alle studentarbeider underveis i studiet må være innlevert/ gjennomført og vurdert til bestått for at studenten kan gå opp til eksamen.

Det gis én gradert karakter på vitnemålet, gradert fra A til F hvor A er beste og E er laveste ståkarakter. Hvert del-emne må ha bestått karakter for at hovedemnet skal være bestått. Det vises for øvrig til forskrift om eksamen ved Høgskolen i Telemark.

Det tas forbehold om mindre justeringer i planen.