Innledning

Studieprogrammet i demens og psykisk helse hos eldre er på 30 studiepoeng (sp) og er tilrettelagt for personer med helse og sosialfaglig utdanning fra universitet eller høyskole. Studieprogrammet tilbys ved Høgskolen i Telemark. Studieprogrammet er på mastergradsnivå, og gir grunnlag for individuell søknad om innpassing i relevante masterprogrammer ved Høgskolen i Telemark eller andre universitet og høyskoler.

Bakgrunnen for utvikling av et studieprogram i demens og psykisk helse hos eldre er behovet for å styrke fagkompetansen i kommunal helsetjeneste. Her befinner det største antallet av pasienter i norsk helsevesen seg i dag. Dette er pasienter som bor hjemme eller i kommunale institusjoner, og som ofte har kroniske, komplekse og sammensatte helseproblemer.
Den demografiske utviklingen tilsier at det i tiden fremover vil være et sterkt økende antall eldre, spesielt de eldste eldre. Samtidig gjennomføres reformer i norsk helsevesen der stadig mer komplekse tjenestetilbud skal tilbys på kommunalt forvaltningsnivå. Det å ivareta eldres helsemessige og behandlingsmessige behov i forhold til demens og psykisk helse vil være en stor utfordring i den kommunale helsetjenesten i de kommende år.

Målgruppe og opptakskrav

Opptak til studieprogrammet forutsetter bachelorgrad eller tilsvarende i sykepleie, vernepleie,ergoterapi eller fysioterapi, og minst to års relevant yrkespraksis etter fullført utdanning. Søkere med annen høgskole- eller universitetsutdanning på minimum tilsvarende utdanningsnivå og minst to års relevant yrkespraksis etter fullført utdanning, kan etter særskilt vurdering bli tatt opp som studenter.

Mål for studieprogrammet

Hensikten med studiet er å utdanne avanserte klinikere i demens og psykisk helse med primært fokus på de kommunale helsetjenestene. Gjennom studiet skal helsepersonell kvalifiseres til en selvstendig, innovativ og samhandlende klinisk fagutøvelse spesielt rettet mot eldre personer med demens og psykiske sykdommer.

Læringsutbytte

Etter gjennomført studieprogrammer skal studenten ha oppnådd følgende læringsutbytte:

Kunnskap

• ha avansert kunnskap om demenssykdommer og psykiske sykdommer hos eldre
• ha avansert kunnskap om aldring og helsetjenester til eldre
• ha avansert kunnskap om miljømessige og medikamentelle behandlingsmuligheter
• ha avansert kunnskap om etiske utfordringer, og juridiske- og organisatoriske rammer

Ferdigheter

• kunne analysere eksisterende teorier, metoder og fortolkninger i forhold til demens og psykiske sykdommer hos eldre og arbeide selvstendig med praktisk og teoretisk problemløsning
• kunne analysere og forholde seg kritisk til relevante informasjonskilder og anvende disse til å strukturere og formulere faglige resonnementer

Generell kompetanse

• kunne bidra til innovasjonsprosesser og nytenkning innen helsetjenestetilbudet til eldre med demens- og psykiske sykdommer
• kunne analysere relevante fag-, yrkes- og forskningsetiske problemstillinger
• kunne kommunisere om faglige problemstillinger, analyser og konklusjoner innenfor fagområdet, både med spesialister og til allmennheten

Studieprogrammets innhold, oppbygging og sammensetning

Emne 1: Aldring, demens og psykiske sykdommer (15 sp)

Emne 2: Rammer, metoder og intervensjoner (15 sp)

ORGANISERING

Studieprogrammet er et deltidstudie over to semester. Det avlegges eksamen i 15 studiepoeng hvert semester. Studiet organiseres i syv ukesamlinger à tre dager med undervisning og kliniske studier, samt at det stilles krav om selvstendig arbeid mellom samlingene.

Emne 1: Aldring, demens og psykiske sykdommer (15 sp)

Etter gjennomført emne skal studenten ha oppnådd følgende læringsutbytte:

Kunnskap

• ha inngående kunnskap om demens og psykiske sykdommer hos eldre
• ha inngående kunnskap om samspillet mellom disponerende, utløsende og vedlikeholdende årsaksfaktorer
• ha inngående kunnskap om medikamentell behandling hos eldre
• ha inngående kunnskap om ikke – medikamentelle behandlingsformer

Ferdigheter

• gjøre rede for hvordan fysiske og psykososiale aldringsprosesser kan påvirke eldres helse og hverdagsliv
• kunne koordinere og følge opp medisinsk og helsefaglig behandling, herunder legemiddelhåndtering
• kunne konsultere og samhandle på en kunnskapsrik og profesjonell måte med andre medisinske og helsefaglige profesjoner
• kunne arbeide i nær dialog med den eldre og deres pårørende ut fra et medvirkende perspektiv

Generell kompetanse

• ha en reflektert og kritisk holdning til eldres rolle og posisjon i samfunnet og ha forståelse for livshistoriens betydning for eldres fortolkning av sin situasjon

Delemner:

• Biologiske / fysiologiske / psykologiske og sosiale faktorer ved aldring
• Holdninger til aldring og eldre og livshistoriens betydning i alderdommen
• Demenssykdommer
• Delir
• Sentrale psykiske sykdommer hos eldre som: Depresjon, angst, atferdsmessige og psykiske symptomer ved demens (APDS), psykose,
• Utredning, symptomvurdering og diagnostisering
• Forebygging, behandling og rehabilitering
• Legemidler, behandlingsmuligheter og risiko
• Miljøterapeutiske behandlingsformer

Læringsformer:

Forelesninger, hvorav noen er åpne for andre enn studentene. Studiespørsmål, seminarer, selvstudier, ekskursjoner og nettbaserte oppgaver.

Vurderingsformer:

Arbeidskrav:

Det stilles krav om gruppebasert presentasjon av studiespørsmål i seminar. For å få gå opp til eksamen må studenten ha presentert i minimum to seminarer.

Eksamen:

Skoleeksamen, 5 timer. Det gis gradert karakter.

Litteratur:
Pensum vil bestå av norsk og internasjonal litteratur blant annet i form av lærebøker og vitenskapelige artikler. Samlet pensum utgjør ca. 1200 sider

Emne 2: Rammer, metoder og intervensjoner (15 sp)

Etter gjennomført emne skal studenten ha oppnådd følgende læringsutbytte:

Kunnskap

• ha inngående kunnskap om ulike forvaltningsnivå og egen og andres rolle i tverrfaglig arbeid
• ha inngående kunnskap om aktuelle metoder og intervensjoner
• ha inngående kunnskap om helsefremmende perspektiver

Ferdigheter

• utføre helhetlige kartlegginger og vurderinger av eldres fysiske, psykiske og sosiale behov
• beslutte, planlegge, iverksette og evaluere relevante tiltak
• gjennomføre sentrale prosedyrer og anvende relevante kartleggingsverktøy, kjenne til tekniske hjelpemidler med mer
• kommunisere og samhandle med den eldre og hans pårørende på en kunnskapsrik, respektfull og hensiktsmessig måte
• konsultere og samhandle med andre relevante medisinske-, helse – og sosialfaglige profesjoner på en hensiktsmessig måte

Generell kompetanse

• anvende teorier og prinsipper for helsefremming, forebygging, deltakelse og medvirkning
• innhente og vurdere relevant og oppdatert kunnskap i forhold til aktuelle helseproblemer og veilede medarbeidere i anvendelse av slik kunnskap
• anvende oppdatert kunnskap om helsepolitiske, organisatorisk og økonomiske føringer som påvirker innhold og kvalitet på helsetjenestetilbudet
• legge til rette for en sammenhengende helsetjeneste, helsehjelp på riktig tjenestenivå og pasientsikkerhet

Delemner:

• Avansert klinisk vurdering av helsetilstand på individnivå
• Kartlegging av miljøet bl.a. ved Dementia care mapping (DCM) og Marte Meo-metoden
• Miljøbehandling og psykososiale tilnærmingsmåter (Reminisens, Validering, Realitetsorientering, Sansestimulering, Strukturert aktivitet)
• Beslutninger om og gjennomføring av tiltak/behandling, utarbeidelse av tiltaksplan / individuell plan i hjemmet og i institusjon
• Helsefremming og forebygging relatert til demens og psykiske lidelser
• Tillitsskapende tiltak, bruk av tvang og rettighetsbegrensning; juridiske, faglige og etiske aspekter
• Kunnskapsbasert praksis- metode og tenkning
• Helsepolitikk og organisering av helsetjenester - konsekvenser for oppfølging og behandling av målgruppen
• Utfordringer knyttet til pasientforløp gjennom ulike helsetjenestenivå til eldre
• Faglige, etiske og juridiske utfordringer knyttet til hjemmeboende eldre med en demenslidelse
• Tekniske- og digitale hjelpemidler
• Pårørende som en ressurs og samarbeidspartner, pårørendes situasjon
• Frivillig arbeid og organisasjoner

Læringsformer:

Forelesninger, hvorav noen er åpne for andre enn studentene. Seminarer, hospitering, selvstudie og selvevaluering.

20 timer kliniske studier der studenten øver seg i bruk av ulike utredningsverktøy med påfølgende analyser og utforming av tiltaksplan.

Vurderingsformer:

Arbeidskrav:

Teoretisk del: For å gå opp til eksamen stilles det krav om innlevering av en individuell mappeoppgave der teoretisk perspektiv fra pensum drøftes. Omfang 1500 ord inkludert referanseliste.

Klinisk del: For å gå opp til eksamen stilles det krav om et visst antall kliniske vurderinger, og minimum 80 % deltakelse i kliniske studier. Studenten skal føre protokoll over vurdering av egen kompetanse etter fastlagte retningslinjer.

Eksamen:

Emnet blir vurdert i form av en individuell hjemmeeksamen. Med utgangspunkt i et case skal studenten gjøre rede for framgangsmåten og innhold i kartlegging og utredning av pasientens helsetilstand, samt gjøre rede for tiltaksplan ut fra et helsefremmende perspektiv. Det leveres en individuell skriftlig oppgave på 3000 ord (+/- 10 %) eksklusiv referanseliste. Det gis gradert karakter.

Litteratur:

Pensum vil bestå av norsk og internasjonal litteratur blant annet i form av lærebøker og vitenskapelige artikler. Samlet pensum utgjør ca. 1200 sider.

Internasjonalisering

.

Arbeids- og læringsformer

Læringsformene som benyttes gjennom studiet er valgt ut fra en tenkning om at studentene skal videreutvikle seg som analytiske, selvstendige og innovative klinikere. Det veksles mellom individuelle arbeider og gruppearbeid/ teamarbeid der en på ulike måter utfordrer den enkelte students verdier, holdninger, erfaringer, kunnskaper, kreativitet og samspill. Læringsaktiviteten vil foregå ved hjelp av studiesamlinger i klasserom, ved kliniske studier, og ved hjelp av IKT og nettbasert undervisning og veiledning.

Studentene skal, individuelt og i grupper, arbeide med skriftlig analyse og framstilling om et gitt eller selvvalgt tema i form av innleveringer (mapper). Det legges opp til seminarer der studentene skal presentere egen forståelse og drøfte forskjellige perspektiver ut fra ulike kunnskapsformer.

Forholdet mellom teori/praksis

.

Vurderingsformer

Det benyttes ulike vurderingsformer. Det legges vekt på at vurderingsformene skal understøtte studentenes læring.

Det inngår et eller flere arbeidskrav eller vurderinger i begge emner. Det gis graderte karakterer (A til F) eller bestått/ikke bestått.

Følgende graderte karakterskala benyttes:

Det tas forbehold om mindre justeringer i planen.