Innledning

Bakgrunn

Fagplanen for ”Tverrfaglig videreutdanning i psykisk helsearbeid” ved Høgskolen i Telemark (HiT) bygger på Rammeplan og forskrift for videreutdanning i psykisk helsearbeid av 12. januar 2005.

Fagplanen er å forstå som studentens kontrakt med lærerstedet og inneholder sentrale beskrivelser av hvordan denne kontrakten skal oppfylles. Fagplanen er også et informerende arbeids- og styringsverktøy for instituttets faglige og pedagogiske virksomhet.

Det åpnes ikke for privatister i noen del av studiet.

Fagplanen for Tverrfaglig videreutdanning i psykisk helsearbeid ved HiT er vedtatt av dekan ved Fakultet for helse- og sosialfag 01.06.2013. Denne fagplanen trer i kraft høsten 2013.

Psykisk helsearbeid

Målene for videreutdanningene generelt er ifølge St.meld. nr. 40 (1987-88) Nasjonal Helseplan:

• å sikre den enkelte students kunnskaper
• å tilføre helse- og sosialarbeidere kunnskap i tråd med nye behov og målsettinger.

I denne videreutdanningen skal studentene utvikle profesjonell kompetanse som innebærer teoretisk kunnskap, personlig kompetanse og yrkesspesifikke ferdigheter.

Psykisk helse er et overordnet begrep i utdanningen. Begrepet komplementerer den medisinsk faglige psykiatri med en humanistisk-orientert tilnærming. Fagplanen er i så måte forankret innenfor et humanistisk menneske- og vitenskapsideal, og utdanningens innhold og arbeidsformer vil ha tydelig preg av denne forankring.

Psykisk helsearbeid omfatter arbeid med, og tjenester til mennesker i alle aldre som berøres av psykiske problem og lidelser, i større eller mindre grad. Psykisk helsearbeid vektlegger pasienters/brukeres og pårørendes aktive deltagelse i utformingen av helsetilbudet som gis – om dette tilbudet gjelder behandling, forebygging eller helsefremming. Brukernes behov skal være utgangspunket for tilbudet. I utdanningen anvendes, utdypes og balanseres sentrale kunnskapskilder innen fagfeltet, så som brukererfaringen, den kliniske kompetanse og den forskningbaserte kunnskapen.

Målgruppe og opptakskrav

Målgruppen for studiet er helse- og sosialarbeidere som ønsker å arbeide med, og utvikle sin kompetanse overfor mennesker med psykiske lidelser. Det stilles krav til bachelor innen helse- eller sosialfag, og minst ett års relevant yrkespraksis etter fullført utdanning. Personer med annen relevant utdanning og praksiserfaring kan søke.

Mål for studieprogrammet

Studiet kvalifiserer helse- og sosialarbeidere innenfor den kommunale helse- og sosialtjenesten og spesialisthelsetjenesten til å arbeide med psykisk helse. Etter endt utdanning skal studenten kunne gi faglig kvalifisert hjelp og omsorg til mennesker som berøres av psykiske helseproblem, og bidra i tverrfaglig samarbeid.

Videre studiemuligheter

Denne videreutdanningen vil etter søknad kunne integreres i ulike masterutdanninger.

Læringsutbytte

Kunnskapsmål:

• Har inngående kunnskap om ulike forståelsesmodeller av psykisk helse og lidelse
• Har inngående kunnskap om fagfeltets politiske føringer, organisering og utfordringer
• Har inngående kunnskap om medvirkning, myndiggjøring og brukerperspektiv i psykisk helsearbeid
• Har spesialisert kunnskap om praksisfeltets faglige forankring og metodiske verktøy
• Har inngående kunnskap om forskningsprosessen

Ferdighetsmål:

• Kan videreutvikle innsikter i fenomenene psykisk helse og psykisk lidelse gjennom vitenskapsmetodisk analyse av egne eller andres erfaringer
• Kan anvende teoretiske kunnskaper i samhandlingssituasjoner
• Kan arbeide selvstendig med praktiske, relasjonelle og teoretiske utfordringer innenfor eget praksisfelt
• Kan gjennomføre et forsknings- eller fagutviklingsprosjekt under veiledning

Generell kompetanse:

• Kan anvende sine kunnskaper og ferdigheter i arbeidet med å etablere relasjoner med mennesker som sliter med psykiske problem og lidelse
• Kan planlegge, gjennomføre og evaluere helhetlige tjenestetilbud som involverer alle impliserte parter, herunder pårørende
• Kan bidra til faglig innovasjon og nytenkning

Studieprogrammets innhold, oppbygging og sammensetning

Studiet er delt opp i fire emner, hver på 15 studiepoeng. Emne 1 og 2 utgjør studiets fellesfaglige grunnlag, og emne 3 og 4 utgjør en tverrfaglig fordypning innen psykososialt arbeid. Gjennomført og bestått emne 1 og 2 kvalifiserer også for at studenter som vil ta en annen fordypningsenhet enn den som tilbys ved høgskolen, kan søke overgang til en annen høgskole som tilbyr den ønskede fordypningsenhet. I tillegg til den tverrfaglige fordypningen i psykososialt arbeid, som tilbys ved høgskolen, finnes det fagspesifikke fordypninger innen sykepleie, sosialt arbeid og fysioterapi.

Studiet er en deltidsstudie som strekker seg over to år, og med en stipulert arbeidsuke på ca. 20 timer. Fra skolens side legges det opp til et lærings- og undervisningstilbud som organiseres i ukesamlinger. Det er ca. 4 ukesamlinger pr. semester. Ut over dette vil studentene selv være ansvarlig for å organisere sin egen studietid.

Internasjonalisering

Institutt for helsefag har et omfattende program for internasjonal virksomhet, spesielt i forhold til utvekslingsavtaler for studenter som vil ta deler av sitt studium i utlandet. Studenter som ønsker å ta deler av sin utdanning i utlandet må ha kvalitativ god progresjon i studiet, samt delta i obligatoriske forberedende kurs knyttet til internasjonalisering. De studenter som ønsker å gjennomføre deler av studiet i utlandet bes ta kontakt med emneansvarlig for emne 3, og i samarbeid med vedkommende avklare de nødvendige formaliteter.

Arbeids- og læringsformer

Kunnskaps- og læringssyn

Studiet har en vitenskaplig, fenomenologisk og humanistisk tilnærming til kunnskapstilegnelse og kunnskapsdannelse. Studiet tar i sitt kunnskaps- og læringssyn utgangspunkt i den evidensbaserte praksis (EBP). Det innebærer at studiets kunnskapsgrunnlag, i tillegg til vitenskaplig fundert kunnskap, også tufter sin viten på helsepersonells kliniske erfaringer og brukeres personlige erfaringer innenfor det utdannings-, forsknings- og arbeidsfelt som utgjør psykisk helsearbeid. Gjennom studiets pedagogisk læringsløp anvendes en fenomenologisk orientert arbeidsform som utfordrer fagfeltets ulike kunnskapskilder, og som tar sikte på å utvikle studentenes faglig innsikt, analytiske evner og praktisk relasjonelle klokskap og ferdigheter. Studiet legger således vekt på at kunnskapstilegnelse, kunnskapsutvikling og personlig danning er en mangfoldig virksomhet som fordrer ulike didaktiske tilnærminger.

Læringsaktiviteter og organisering

Med tanke på å tydeliggjøre den kunnskap som ligger nedfelt i egne erfaringer tar studiet utgangspunktet i studentenes egne situasjonsbeskrivelser av sentrale fenomen innenfor psykisk helsearbeid. Dette vil kunne være så ulike fenomen som tvang, bruk og ivaretakelse av pårørende, angst, depresjon og tyngre psykisk lidelse. I arbeidet med egenerfaringene må studentene ta i bruk vitenskaplig fagkunnskap knyttet til fenomenet som undersøkes. Studiet legger i den forbindelse vekt på at studentene nærleser pensumlitteratur, og innhenter relevant kunnskap om fenomenet fra vitenskaplig kontrollerte databaser. Det gis opplæring i databasebruk og undervisning innenfor emner som tekstkomposisjon, prosjektarbeid og vitenskapelig metode. Enkelte sentrale tema belyses via ressursforelesninger.

Den evidensbaserte kunnskap vil også bli ivaretatt gjennom andre arbeids- og læringsformer. Som et gjennomgående trekk ved studieløpet legges det opp til dialog og diskusjoner der studentene vil få mulighet til å bruke eget fag og egen erfaring i samhandling med medstudenter, brukere og skolens faglig tilsatte. Studentene vil organiseres i tverrfaglige studiegrupper der det legges opp til aktiviteter som innebærer casemetodikk, rollespill og praksisorientert veiledning. Hver enkelt studiegruppe vil få tildelt en faglig veileder. Gruppearbeid som markeres på timeplanen vil være nærværspliktig. Tiden som studentene ellers må bruke for å gjennomføre tildelte arbeidsoppgaver organiseres av studentene utenom oppsatt timeplan.

Utdanningen bruker IKT som verktøy i forbindelse med undervisning, veiledning, informasjon, studentsamarbeid og innlevering av studentarbeid. Det kreves at studentene har tilgang på PC og Internett.

Forholdet mellom teori/praksis

Gjennom kliniske studier vil studentene i særlig grad få mulighet til utvikle sin relasjonelle og kliniske klokskap og kompetanse. I denne perioden skal studentene ta utgangspunkt i praksisfeltets faglige ekspertise og organisering, og på bakgrunn av dette skissere et læringsløp som 1) tilfredsstiller fagplanens krav om læringsutbytte, 2) synliggjør egne læringsønsker og 3) tar brukernes integritet, kunnskap og preferanser på alvor.

Klinisk praksis er lagt innunder emne 3 Psykisk helsearbeid i praksis og er organisert som en sammenhengende 10 ukers periode. Studentene må velge praksissted i samråd med emneansvarlig. Hvis praksis skal gjennomføres ved helseforetak STHF, må dette avtales med emneansvarlig til fastsatt frist. Det åpnes for prosjektpraksis. Studentene skal ha veileder fra praksisstedet. Så langt det er mulig skal veileder ha formell kompetanse i veiledning. I tillegg har studenten oppfølging av pedagogisk veileder fra skolen. Praksisplassene skal godkjennes etter angitte kvalitetskriterier.

I praksisstudiet skal studenten vurderes i forhold til sin personlige og faglige kompetanse i møte med mennesker med psykisk lidelse, deres pårørende og andre samarbeidspartnere. Studentens holdninger og ferdigheter skal evalueres i forhold til relasjons -, handlings - og samarbeidskompetanse. Gjennom de kliniske studier vil studentene i særlig grad få mulighet til utvikle sin relasjonelle og kliniske kompetanse. I denne perioden skal studentene ta utgangspunkt i praksisfeltets faglige ekspertise og organisering.

Klinisk praksis må være bestått før studenten kan gå videre i studieløpet.

Studiets kliniske læringsaktiviteter vil i tillegg til klinisk praksis bestå av rollespill og veiledning i grupper. Fokus i veiledningsgruppene vil være faglig og personlig vekst og fagutøvelse. Veiledningen vil være rettet mot refleksjon rundt egen praktisk yrkesutøvelse. Veiledningsgrunnlaget hentes fra klinisk praksis. Studentene deltar på veiledningsseminar i løpet av praksisperioden. Deltagelse er nærværspliktig. Det gis undervisning om veiledningsteori- og teknikker i tilknytning til seminarene. Faglærer leder seminarene og er til stede på halvparten av veiledningsøktene for å gi faglige tilbakemeldinger. I rollespill beskriver studentene en situasjon fra egen klinisk praksis som filmes og analyseres i plenum.

Vurderingsformer

Vurderingsformene følger rammer nedfelt i Rammeplan og forskrift til rammeplan for videreutdanning i psykisk helsearbeid, Lov om universitet og høgskoler og forskrift om eksamen ved høgskolen i Telemark.

Oppgavene/studiekravene skal bidra til fagfordypning og integrasjon av ulike fagområder - teori og praksis. Gjennom hele studiet vil studentene bli presentert for ulike oppgaver/studiekrav som må gjennomføres for at studiet skal kunne godkjennes. De enkelte oppgaver vil imidlertid bli tillagt ulik vekt og form for vurdering. Nærmere kriterier for de enkelte studiekrav vil finnes som vedlegg til fagplanen som utleveres ved studiestart. Med hensyn til vurdering nyttiggjør høgskolen seg av følgende vurderingsformer: bestått/ikke bestått på studiekravene og følgende graderte karakterskala på avlagte eksamener.

Det kreves E eller bedre for at eksamen skal være bestått. Skillet mellom bestått karakter og ikke bestått skal beskrives som absolutte krav. Kriterier for bestått karakter skal gjenspeile faglig mestring i emnet, tilpasset det aktuelle studienivå. Kravene til bestått skal ikke gjøres avhengig av endringer i studentens forutsetninger for å gjennomføre emnet. Grensen mellom bestått og ikke bestått kan settes høyere enn grensen mellom E og F der en kun benytter uttrykkene bestått/ikke bestått og ikke den graderte skalaen.

For å få vurderingen bestått må studenten vise tilstrekkelig kunnskap og anvende kunnskapen på en faglig forsvarlig måte i gitte bruker- og pasientsituasjoner. Kandidaten må kunne gjøre rede for sentrale faglig etiske fordringer og vise relevant forståelse for faget og dets ansvarsområde.

Ved ikke bestått studieoppgave gis studenten totalt to nye muligheter innenfor studieløpet.

Alle studie- og eksamenskrav innen hvert enkelt emne må være gjennomført og bestått for at studenten skal kunne gå videre i studieløpet.

Tilstedeværelse og spesielle nærværsregler

All undervisning og organisert veiledning er å forstå som nødvendige læringsaktiviteter. Den organiserte læringsaktivitet vil i hovedsak utfylle pensumlitteratur gjennom å gi andre perspektiver, og ta opp relevante temaområder og metoder. Vitenskapelig forståelse og erfaringsbasert kunnskap vil i stor grad prege undervisningen i forhold til angitte temaområder. Den mer faktabaserte kunnskapen forutsettes det i stor grad at studenten kan tilegne seg på egenhånd, så de har forberedthet til å delta i refleksjoner og diskurser i studiefellesskapet.

Det gjelder spesiell nærværsplikt i følgende deler av studiet:

- studie- og veiledningsgrupper

- presentasjon og undervisning i tilknytning til studiekravene

- gjennomføring av studiekravene

Den enkelte student skal innenfor de overfor nevnte områder være tilstedet i 75% av tiden som settes av til de enkelte aktiviteter.

For studiets kliniske praksis er nærværskravet 90 %, uavhengig av fraværsgrunn.

Nærvær registreres.

For kliniske studier skal fravær fremkomme på vurderingsskjema.

Konsekvenser av ikke oppfylt nærværsplikt:

Dersom en student ikke oppfyller nærværsplikten i studiegruppa må vedkommende levere inn til godkjenning en skriftlig oppgave relatert til et tema som har vært oppe til drøfting i gruppa.

Dersom en student ikke får godkjent sitt nærvær i prosjekteksamen, gis evalueringen "ikke godkjent". Studenten skal da utarbeide et nytt prosjekt innen den frist veileder setter.

Dersom en student har mindre nærvær i de kliniske studier enn 75 %, må studenten ta perioden om igjen. Dersom nærværet er mindre enn 90 %, men større enn 75 %, må studenten kompensere det antall dager som mangler etter nærmere avtale.

Instituttleder kan i spesielle tilfeller dispensere for nærværsreglene.

Det tas forbehold om mindre justeringer i planen.

Det tas forbehold om mindre justeringer i planen.