Innledning

Sykepleie som faglig yrkesutøvelse er rettet mot enkeltmennesker og grupper i samfunnet som har behov for omsorg, sykepleie og behandling relatert til helsesvikt, fare for helsesvikt eller sykdom. Sykepleie omfatter arbeid for å fremme helse, forebygge sykdom, rehabilitere, lindre lidelse og bidra til en fredfull død.

Studiet reguleres av nasjonal Rammeplan og forskrift for sykepleierutdanning, fastsatt av Kunnskapsdepartementet 25. januar 2008. Denne fagplanen styrer måten utdanningen legges opp på for sykepleierstudentene ved Høgskolen i Telemark.

Målgruppe og opptakskrav

Bachelorstudiet i sykepleie retter seg mot personer som har interesse for sykepleie som fag og yrke.

Opptakskrav er generell studiekompetanse. Søkere som ikke har generell studiekompetanse men som fyller 25 år i løpet av opptaksåret, kan søke om opptak på grunnlag av realkompetanse.

Ved studiestart kreves det politiattest uten merknad som er relevant for utdanningen.

Mål for studieprogrammet

Målet for studiet er å utdanne dyktige, kunnskapsrike og kritisk reflekterte sykepleiere som setter mennesket i sentrum og som er kvalifisert for sykepleiefaglig arbeid i alle ledd i helse- og omsorgstjenesten, nasjonalt og internasjonalt. Gjennom studiet utvikles etisk bevissthet, teoretiske og praktiske ferdigheter, evne til ansvarsbevissthet, samt selvstendighet og samarbeid. Respekten for det enkelte menneskes liv og verdighet er en grunnleggende verdi i sykepleie, mens andre sentrale verdier er omsorg og solidaritet med de svakeste.

Læringsutbytte

Rammeplan for sykepleierutdanning beskriver at bachelorgrad i sykepleie skal føre fram til to ulike kompetansenivå: handlingskompetanse og handlingsberedskap. Med handlingskompetanse menes at utdanningen bidrar til at nyutdannede sykepleiere har tilstrekkelige kvalifikasjoner til å fungere som selvstendige yrkesutøvere. Med handlingsberedskap menes at utdanningen gir nyutdannede sykepleiere en generell beredskap som må videreutvikles gjennom erfaring og spesialisert kunnskap innen de enkelte praksisfeltene.

Studenten skal tilegne seg kompetanse på områdene helsefremming og forebygging, pleie og omsorg, behandling, rehabilitering, undervisning og veiledning til pasienter og pårørende, yrkesetisk holdning og handling, fagutvikling, kvalitetssikring, forskning, organisasjon og ledelse, politikk og lovverk.

Ved gjennomført bachelorgrad i sykepleie ved Høgskolen i Telemark er det forventet at kandidater som sluttfører studiet kan følgende:

KUNNSKAP

• ha bred kunnskap om sentrale temaer, teorier og problemstillingerom sykepleievitenskapelige, naturvitenskapelige og samfunnsvitenskapelige emner og problemstillinger
• kjenne til forsknings - og utviklingsarbeid relevant for sykepleiefaget
• ha kunnskap om sykepleiefagets historie, tradisjon og egenart, og sykepleietjenestens betydning for samfunnet

FERDIGHETER

• kunne utøve sykepleie ut fra integrert kunnskap, aktuell forskning, erfaringskunnskap og faglig skjønn
• kunne ivareta pasientens grunnleggende behov ved å observere, vurdere, planlegge og iverksette sykepleietiltak overfor enkeltpasienter og grupper
• kunne identifisere risikofaktorer av individuell og miljømessig karakter, planlegg og utføre helsefremmende og forebyggende tiltak på bakgrunn av dette
• kunne informere, undervise og veilede for å fremme læringsprosesser som bidrar til pasientsikkerhet, kvalitet og tillit i helsetjenesten
• beherske relevante faglige verktøy, teknikker, prosedyrer og uttrykksformer
• være en endringsdyktig leder av eget fag og kunne samhandle tverrprofesjonelt for å skape koordinert, helhetlig og sammenhengende tjenestetilbud som sikrer gode pasientforløp

GENERELL KOMPETANSE

• kunne basere yrkesutøvelsen på etisk bevissthet, yrkesetiske retningslinjer og kritisk refleksjon
• kunne møte pasienter og pårørende med varhet, innlevelse og moralsk ansvarlighet
• bidra til nytenkning og innovasjonsprosesser
• vise evne og vilje til livslang læring, arbeide kristisk og kunnskapsbasert samt bidra til å utvikle kvalitet i sykepleiefaget og helsetjenesten
• kunne utveksle synspunkter og erfaringer med andre og gjennom dette bidra til utvikling av god praksis

Fullført studium gir graden bachelor i sykepleie og kvalifiserer for å søke autorisasjon som sykepleier. Graden gir videre muligheter til å søke opptak på videreutdanninger og masterstudier.

Studieprogrammets innhold, oppbygging og sammensetning

Kliniske sykepleieemner i andre og tredje studieår gjennomføres ved en rullering av studentene i studieåret.

Bachelorstudiet i sykepleie er organisert i 17 emner, fordelt på tre studieår på heltid og fire studieår på deltid. Hvert emne er studiepoenggivende, og antall studiepoeng setter rammen for undervisningens omfang og pensum. De kliniske studiene har som formål å utvikle kunnskap i alle Rammeplanens hovedemner (sykepleiens faglige og vitenskapelige grunnlag, sykepleiefaget og yrkesgrunnlaget, medisinske og naturvitenskapelige emner og samfunnsvitenskapelige emner).

Oversikt over studieårenes hovedfokus, emner, målgrupper og sykepleiefunksjoner:

*) Alle sykepleiens funksjoner er aktuelle i de tre studieårene, men enkelte funksjoner vektlegges mer , disse er merket med *

Studieprogresjon
Studentene må ha bestått vurderinger i alle emner i første studieår for å kunne fremstille seg for eksamener i påfølgende studieår.
Studentene må ha bestått vurderinger i alle emner i andre studieår for å kunne fremstille seg for eksamener i tredje studieår.
For studieprogresjon i det enkelte studieår se krav til forkunnskaper i det enkelte emne.

Studenten kan avlegge inntil 3 forsøk i løpet av studiet på eksamener, prøver, vurderingsoppgaver og ferdighetstester. Høgskolen arrangerer to eksamener/prøver i løpet av et studieåret i hvert emne.

Studenten kan framstille seg til et eventuelt 3. forsøk ved neste ordinære prøve eller eksamen.

Detaljert beskrivelse av vurderingsordningene og vurderingskriterier framkommer i emneplanene, samt i gjeldende eksamensforskrift for Høgskolen i Telemark.

Internasjonalisering

Høgskolen i Telemark har internasjonalt samarbeid knyttet til student- og lærerutveksling, fagplan- og kursutvikling og forskning. Sykepleie er et internasjonalt fag og yrke og Institutt for helsefag arbeider målbevisst med utvikling av faglig relevante og kvalitativt gode læringsarenaer. Det foreligger utvekslingsavtaler knyttet til utdanningsspesifikke nettverk i Nordisk Ministerråds utdanningsprogram, Nordplus og til EU-systemets utdanningsprogram. Videre har instituttet intensjonsavtaler med sykepleierutdanninger i USA og i Afrika, samt til andre deler av verden. Studenter som ønsker å ta deler av sin utdanning i utlandet, må ha kvalitativ god progresjon i studiet, samt delta i obligatoriske kurs knyttet til tverrkulturell sykepleie og tverrkulturell kommunikasjon. Instituttet tar også i mot studenter fra andre land for delstudier. Mer informasjon finnes på høgskolens nettsider.

Arbeids- og læringsformer

Studiet fokuserer på å skape et læringsmiljø som utvikler studentens evne til å reflektere over og kritisk vurdere egne læringsprosesser. Læring forutsetter aktivt engasjement fra studenter og lærere, og studenten har ansvar for egen læring. Verdier som åpenhet, trygghet, selvstendighet, respekt og fellesskap vektlegges.

I ressursforelesninger og klasseromsundervisning presenteres og diskuteres teoretisk fagstoff. Teoretisk fagstoff utdypes, analyseres og problematiseres i lys av aktuell forskning og utviklingsarbeid underveis i studiet. Studentene bearbeider også kunnskap i form selvstudier, i læringsgrupper samt i arbeid med studiespørsmål, arbeidskrav og prosjektarbeider. Studentene deltar i læringsgrupper med faste faglig veiledere.

I Klinisk Ferdighetessenter (KFS) utvikler studentene kliniske ferdigheter og trener i simulerte sykepleiesituasjoner blant annet ved bruk av IKT-støttede læringsformer.

En vesentlig del av studiet foregår i det kliniske feltet der studentene videreutvikler og samordner kunnskap, kliniske ferdigheter og holdninger i reelle situasjoner med veiledere, pasienter, pårørende og samarbeidspartnere. Arbeids- og læringsformer skjer i form av demonstrasjoner, egen utøvelse, individuell veiledning og veiledning i grupper. Målet er refleksjon, bearbeiding og analyse av kliniske erfaringer, integrasjon av teoretisk kunnskap samt videreutvikling av forståelse og holdninger .

Gjennom skriftlige arbeider i teoretiske og kliniske studier forventes studenten utvikle evne til å beskrive og begrunne handlinger som er sentralt i utvikling av profesjonell kompetanse i sykepleie.

Bruk av IKT er en viktig arbeidsform gjennom hele studiet. Fronter brukes som læringsplattform, informasjonskanal og for innlevering av prøver og arbeidskrav. I tillegg benyttes andre relevante elektroniske verktøy, og iblant digitale læringsformer.

Læringsmiljøet påvirker studenters læringsprosesser og læringsutbytte. Læringsmiljøet i de teoretiske delene av studiet fremmes via forutsigbare undervisningstilbud, tilgang til faglig og personlig veiledning, høgskolens brukerstøttede IT-systemer, tilgjengelighet til bibliotektjenester, samt muligheter for deltakelse i demokratiske fora i høgskolen.

Læringsmiljøet i de kliniske delene av studiet påvirkes av praksisstedets organisasjon og struktur, og fremmes ved at det er klare avtaler mellom høgskole og praksissted, at arbeidsmiljøet er åpent og inkluderende, at studentene blir oppfattet som enkeltindivider, har medbestemmelse på eget læringsopplegg og at veileder har engasjement, vilje og evne til individualiserte og planlagte læringsaktiviteter.

Forholdet mellom teori/praksis

Praksisforberedende studier (KFS) utgjør 15 studiepoeng og kliniske studier utgjør 75 studiepoeng av studiets 180 studiepoeng. Kliniske studier fordeler seg på følgende måte:

De ulike praksisperiodene inkluderer erfaring fra forebyggende helsearbeid, svangerskaps- og barselomsorg og pediatrisk sykepleie, samt sykepleie i forbindelse med anestesi-, operasjon- og intensivbehandling.

Vurderingsformer

I bachelorstudiet i sykepleie benyttes flere ulike vurderingsformer, som prøver under tilsyn, ferdighetstester, praksis, hjemmeoppgaver, gruppeoppgaver med mer.

Videre benyttes ulike typer arbeidskrav. Noen av disse må være levert og godkjent før studenten får fremstille seg til eksamen/får karakter i emnet. Det er obligatorisk deltakelse i deler av studieprogrammet, slik som kliniske studier, ferdighetstrening, seminarer og deltakelse i ulike gruppearbeider m.m. Dette spesifiseres nærmere i emneplaner.

Deltagelse i høgskolens vedtektsfestede organer og utvalg, samt studentorganisasjonenes lokalstyre, sentralstyre, og landsmøte regnes ikke som fravær dersom dette kan dokumenteres.

Detaljert beskrivelse av vurderingsordninger og vurderingskriterier framkommer i emneplaner.

Vurdering av kliniske studier
Vurdering er en kontinuerlig og obligatorisk del av kliniske studier. Studenten blir evaluert og vurdert i forhold til emnets læringsutbytte. Som hovedprinsipp gjennomføres evalueringssamtaler mellom student, praksisstedets veileder og faglig ansvarlig ved høgskolen. Ved vurdering av kliniske studier brukes karakteren bestått/ikke bestått. Høgskolen har ansvar for den endelige karakterfastsettelsen. Deltakelse i kliniske studier skal utgjøre gjennomsnittlig 30 timer per uke.
Dersom det oppstår tvil om kliniske studier skal godkjennes, må studenten halvveis eller senest tre uker før avsluttet periode få skriftlig varsel om dette. Varselet skal angi hva studenten ikke mestrer, og hvilke krav som må oppfylles for å bestå kliniske studier. Om studenten i slutten av perioden viser handling/atferd som åpenbart ikke gir grunnlag for å bestå, kan studenten likevel få karakteren ikke bestått selv om forutgående varsel ikke er gitt (§ 5 i Forskrift til Rammeplan for sykepleierutdanning, fastsatt 25. januar 2008).

Det gis adgang til å kontinuere en gang. Vedtak om karakteren ikke bestått i kliniske studier kan ikke påklages med mindre det foreligger formelle feil.

Emneplanen gir en utdypende beskrivelse av kliniske studier med tanke på gjennomføring, veileding og vurdering.

Skikkethet

Bachelorstudenter i sykepleie er underlagt Forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning (Kunnskapsdepartementet 6. august 2006). Det gjøres en løpende skikkethetsvurdering gjennom hele studiet, dette er en helhetsvurdering som omfatter både faglige og personlige forutsetninger for å kunne fungere som sykepleier.

Det tas forbehold om mindre justeringer i planen.