933 Kultur - arrangering, formidling og forvaltning, påbygging, bachelor
Innledning
Kultur- arrangering, formidling og forvaltning handlar om kulturlivet funksjonsmåtar, dei samfunnsskapte føresetnadene for kulturell verksemd, kulturlivets eigenart og dei ulike samfunnsmessige praksisformene som har sitt utspring i kulturell verksemd. Studiet skal gi høve til å registrere, analysere og reflektere over kulturelle tendensar, endringsprosesser og vilkår for kulturell aktivitet i samfunnet.
Kulturell verksemd på alle geografiske nivå (internasjonalt, nasjonalt, regionalt og lokalt nivå) skal speglast i undervisninga og den faglige verksemda elles. Kulturverksemd, både i offentleg og privat regi, samt den tredje sektorens kulturverksemd er sentralt i studiet.
I studiet vil ein vie særskild merksemd til kunstnarisk verksemd, produksjon, distribusjon og formidling av kunstnarisk/kulturelle uttrykk og produkt. Studentane skal tileigne seg kunnskap om de ulike målgruppene for formidlinga, kompetanse i arrangering av festivalar, drift av små og store kunst- og kulturinstitusjonar, av kulturbygg og liknande.
Målgruppe og opptakskrav
Målgruppa er høgskolekandidatar i kulturarbeid eller studentar som har anna relevant toårig utdanning
Mål for studieprogrammet
Målet er å kvalifisere for arbeid i det offentlege og private kulturfeltet. Studiet skal utvikle studentens kompetanse som iscenesettar/arrangør og formidlar. Dette krev kunnskapar om interne og eksterne vilkår for formidlinga. Studiet legg stor vekt på å sjå kulturlivet i eit analytisk perspektiv. Studenten skal i løpet av studiet utvikle si evne til å diskutere, analysere og reflektere.
Læringsutbytte
Venta læringsutbytte i form av kunnskap, ferdigheiter og generell kompetanse:
Kunnskap og forståing
- innsikt i arbeidsprosessane og ansvarsområdet innafor den offentleg kultursektoren
- evne til å kommunisere på relevante måtar, skriftleg og munnleg, ved hjelp av kulturfaglig innsikt og kompetanse
- evne til kritisk analyse av det kulturfaglege arbeidsområdet
Ferdigheter
- kunne analysere og fortolke kulturfaglig skriftlig eller munnleg materiale
- kunne kommunisere på ein relevant måte med et publikum, kulturfaglig ekspertise eller politikarar med en kulturfaglig orientering og interesse
- kunne formidle, organisere og arrangere kunstnarlege/kulturelle uttrykk og produkt for eit allment publikum
Kompetanse
- evne til å formidle et kulturfaglig relevant materiale på ein strukturert og oversiktleg måte
- evne til å arbeide sjølvstendig i ulike kulturfaglig relevante kontekster
- evne til å formidle eit fleirtydig og komplekst kulturfaglig materiale på ein relevant måte
Studieprogrammets innhold, oppbygging og sammensetning
Kultur - arrangering, formidling og forvaltning, tredje studieår
|
Studiet er identisk med tredje år i bachelorstudiet i Kultur - arrangering, formidling og forvaltning. Året er retta mot forvaltning og administrative emne og er i stor grad prega av sjølvstendig arbeid. I Feltarbeid med rapport skal studentane sjølv finne den kulturinstitusjonen dei vil legge feltarbeidet til. Der skal dei studere kulturproduksjon og skrive ein individuell rapport. Undervisninga i dette emnet startar i haustsemesteret, men sjølve feltarbeidet og rapporten er lagt til vårsemesteret.
Studietur kan gjennomførast på initiativ frå studentane. Dei har sjølv ansvaret for planlegging og gjennomføring, i samarbeid med dei tilsette.
Internasjonalisering
Instituttet har samarbeidsavtaler med en rekke studiesteder i Skandinavia, i Europa og USA.
Arbeids- og læringsformer
Undervisninga har til vanlig form av førelesing og seminar. Det blir lagt stor vekt på skriftlege innleveringar og munnlege framføringar. Fronter nyttast som supplement til ordinære undervisningsformer. I fleire emne vil det være krav om frammøte til undervisnings. I enkelte emne kan undervisninga vera organisert som samlingar.
Se elles omtale under de enkelte emna.
Vurderingsformer
I hovuddelen av studiet nyttar ein individuell skriftleg eksamen med bokstavkarakterar, der A til E er bestått, og F er ikkje bestått.
I einskilde emne kan ein òg nytte andre evalueringsformer:
Evaluering gjennom større skriftlege arbeid og ved munnleg prøve; individuelt eller i gruppe med stått/ikkje stått eller graderte karakterar (seminaroppgåve, prosjektrapport).
Heimeeksamen over ei veke (individuelt eller i gruppe). Graderte karakterar.
Arbeidskrav knytt til undervisninga, t.d. rapportskriving frå fagturar, stutte utgreiingar, framlegging av stoff.
Alle deleksamenar og obligatoriske oppgåver må vere stått for å få stått i heile emnet.
Det tas forbehold om mindre justeringer i planen.
Publisert av / forfatter Eline Flesjø <eline.flesjoSPAMFILTER@hit.no>,Heidi Stavrum <heidi.stavrumSPAMFILTER@hit.no> - 19.02.2013