Innledning

Fra høsten 2013 har treårig faglærerutdanning i formgiving, kunst og håndverk en ny rammeplan SOM BLIR FASTSATT AV DEPARTEMENTET I LØPET AV VÅREN 2013. Følgelig er denne planen midlertidig og veiledende

Fagplanen for treårig faglærerutdanning i formgiving, kunst og håndverk ved Høgskolen i Telemark (HiT) bygger på Rammeplan for 3-årig faglærerutdanningen i formgiving, kunst og håndverk, fastsatt av Utdannings- og forskningsdepartementet 03.04.03. Fagplanen er et forpliktende dokument som lærere og studenter sammen skal utvikle et godt faglærerstudium på grunnlag av.

Faglærerutdanningen kvalifiserer for arbeid med formgiving, kunst og håndverk i grunnskole og videregående skole, i folkehøgskole og kulturskole, og for arbeid innenfor voksenopplæring, formidling ved kunst- og kulturinstitusjoner og verkstedvirksomhet.

Målgruppe og opptakskrav

Opptakskrav er generell studiekompetanse. Det er rom for å søke opptak på grunnlag av realkompetanse.

Det skal leveres politiattest ved studiestart.

Mål for studieprogrammet

Studiet setter fokus på egenutvikling innenfor et bredt spekter av uttrykksformer og materialområder, og forbereder for yrket som lærer i kunst og håndverk og formgivingsfag fra 1-13 skoleår. Egen faglig utvikling er en forutsetning for å bli en god lærer. Praktisk skapende arbeid er studiets kjerneområde. Det kreves et reflektert forhold til egen og andres utøvende virksomhet og til formidling av kunst og formkultur. For å være en god formidler og lede barn og ungdom i deres eget skapende arbeid med ulike materialer er det viktig med en reflektert holdning til og kunnskap om både faget og lærerrollen. Å ta faglærerutdanning på Avdeling for estetiske fag, folkekultur og lærerutdanning (EFL) innebærer å ta et høgskolestudium der interesse for og engasjement i aktuell debatt og teori om kultur, estetikk og pedagogikk setter egen skapende virksomhet inn i en sammenheng.

Faglærerutdanningen på Notodden gir både faglig bredde og fordypning. Som ett av de to studiestedene i landet som gir denne faglærerutdanningen har EFL satset på et bredt spekter av valgmuligheter i det siste fordypningsåret i studiet. Avdelingen er alene om flere av disse fordypningsstudiene i Norge.

Faglæreren i formgiving, kunst og håndverk har en betydelig oppgave i skoleverket og det frivillige kulturlivet i forhold til å fremme estetiske kvaliteter og inspirere barn og ungdom til å bruke og utvikle sine skapende evner. Studiet vil gi et grunnlag for å kunne utvikle både fagstolthet og yrkesidentitet.

Læringsutbytte

Faglærerutdanningen i formgiving, kunst og håndverk skal kvalifisere lærere til å utøve et komplisert yrke i et samfunn som preges av mangfold og endring og i en skole hvor de praktiske og estetiske fagene gir sentrale bidrag til det helhetlige læringsutbytte.

Kandidaten skal etter fullført faglærerutdanning ha følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse, som fundament for arbeid i skolen og videre kompetanseutvikling:

Kunnskap

• har faglig dybde og inngående fagdidaktisk kunnskap om fagene som inngår i utdanningen, og solid kunnskap om fagene som skole, kultur-, og forskningsfag.
• har kunnskap om skolens og lærerprofesjonens egenart, historie, utvikling og plass i samfunnet
• har kunnskap om lovgrunnlag, herunder skolens formål, verdigrunnlag, læreplaner og elevers rettigheter
• har kunnskap om læring, utvikling og danning i ulike sosiale, flerkulturelle og flerspråklige kontekster
• har kunnskap om viktigheten av og forutsetningene for god kommunikasjon og godt samarbeid mellom skole, hjem og aktuelle samarbeidspartnere
• har kunnskap om klasseledelse, lærings- og klassemiljø og om utvikling av gode relasjoner til og mellom elever.

Ferdighet

• kunne lede barn og ungdom i deres eget skapende arbeid med ulike materialer utfra en reflektert holdning til og kunnskap om både faget og lærerrollen.
• kan tilrettelegge for estetisk utfoldelse, opplevelse og erkjennelse
• mestre norsk muntlig og skiftlig og kan bruke språket på en kvalifisert måte i profesjonssammneheng
• beherske de læringsutbytter som utdanningens ulike emner beskriver
• kan tilpasse opplæringen til elevers ulike evner og anlegg, interesser og sosiokulturelle bakgrunn
• har god forståelse for globale spørsmål og bærekraftig utvikling

Generell kompetanse

• kan veilede og samarbeide med kollegaer for å styrke de praktiske og estetiske dimensjoner i alle fag og i skolen som helhet
• inngå i et profesjonelt kollegialt fellesskap og bidra til kontinuerlig utvikling av egen yrkesutøvelse og skolens kollektive, faglige og pedagogiske miljø

Studieprogrammets innhold, oppbygging og sammensetning

Faglærerutdanningen i formgiving, kunst og håndverk er treårig. Det vil si at normert studietid er tre år for et heltidsstudium. Omfanget av de ulike studieenhetene er beskrevet ved studiepoeng (stp). 60 studiepoeng defineres som omfanget av ett års fulltids studium, og faglærerutdanningen utgjør dermed 180 studiepoeng. Studiet gir studentene mulighet for å profilere utdanningen ut fra faglige interesser og ut fra det skoleslaget de ønsker å arbeide i. Gjennomført studium gir bachelorgrad, og er grunnlag for opptak til toårig mastergradsstudium etter gjeldende opptakskriterier. Mastergradsstudium i Formgiving, kunst og håndverk gis ved Institutt for forming og formgiving, Notodden ved HiT.

Utdanningen består av:

Obligatoriske emner i 1. og 2. studieår

• Kunst og visuell kommunikasjon
• Kunsthåndverk, arkitektur og design
• Kunst og formkultur
• Pedagogikk

I den obligatoriske delen av studiet inngår fagdidaktikk i alle emnene. Fagdidaktikken utgjør omlag 10 stp. Fagdidaktikk omhandler helhetlig arbeid med skolefagets egenart, mål, innhold og verdier. I studiearbeidet skal studentene utvikle evne til fagdidaktisk refleksjon der sammenhengen mellom praktisk skapende arbeid, teoretiske studier og praksisfeltet problematiseres og drøftes. Fagdidaktikken skal sette kandidaten i stand til å planlegge, tilrettelegge og gjennomføre undervisning i faget på en god og reflektert måte i henhold til gjeldende læreplaner. Gjennom studiet skal kandidaten tilegne seg kunnskap om hva som må til for å kunne skape stimulerende læringsmiljøer og tilpasset opplæring. Innholdet i studiet skal reflektere og debattere hvordan faget kan bidra konstruktivt inn i en flerkulturell skolevirkelighet og et samfunn i stadig endring. Kunnskap og erfaring med tema og prosjektarbeid skal erverves gjennom teori og praksis i nært samarbeid mellom studenter, faglærere og øvingsskole. Kandidaten skal bli kjent med metoder for forsøks og utviklingsarbeid både gjennom praktisk skapende prosesser og gjennom undersøkelser i praksisfeltet. Kunnskap om estetiske læreprosesser, idéutvikling og problemløsning skal være en del av teorigrunnlaget og erfares gjennom egne prosesser.

Erfaring med formidling av kunst og formkultur er en viktig del av studiet. Kjennskap til formidlingsmodeller, kommunikasjonsteori og bruk av visuell kommunikasjon i formidlings- og utstillingsøyemed skal bevisstgjøre kandidaten på hva formidling er. Kandidaten skal kunne formidle kunst til barn og unge på forskjellige måter, ta i bruk ulike arenaer og hjelpemidler for formidling. De skal også kunne bruke observasjon og visuell dokumentasjon som pedagogisk verktøy i arbeidet med å skape gode læringsbetingelser for elevene og dermed bidra til å utvikle fagområdet.

Vitenskapsteori omfatter grunnleggende vitenskapsteori, kvalitative og kvantitative metoder. I den obligatoriske delen av studiet inngår også utviklingsarbeid rettet mot praksisfeltet.

Valgbare fag i 3. studieår

Tredje studieår velger den enkelte student sitt 60 stp fordypningsstudium. Ved valg av fordypningsstudium profilerer studenten sin kompetanse i forhold til nivå og fagfelt. Avdelingen vil hvert år måtte ta stilling til hvilke fordypningsfag som kan tilbys. Ved flere interne søkere til et fordypningsfag enn det er plasser, teller karakteren fra 1.klasse.

Fordypningsåret gir anledning til stor grad av selvstendig utforskende arbeid i materialer og virkemidler og teoretiske innfallsvinkler gjennom eget faglig utviklingsarbeid. For studieåret 2012/2013 tilbyr høgskolen følgende fordypningsstudier a 60 studiepoeng:

• Digital bildeskaping og visuell kommunikasjon
• Leire - kunst og design 2
• Tegning og bildekommunikasjon
• Tekstil - kunst og design
• Tre med metall - kunst, håndverk og design 2
• Folkekunst (På studiested Rauland)

Praksis inngår i alle tre studieårene, og er ikke studiepoengfestet.

Studiemodell for 3-årig faglærerutdanning i formgiving, kunst og håndverk:

Studieår	Fag
F3	Formgiving, Kunst og håndverk, fagdidaktikk (40 stp) Vitenskapsteori, FoU (5 stp) Bachelor oppgave (15 stp)			Praksis
F2	Pedagogikk 15stp	Formgiving, kunst og håndverk, fagdidaktikk, ikt, vitenskapsteori (40 stp) Obligatorisk ekskursjon til utenlands	Kunst og formkultur 5 stp	Praksis
F1	Pedagogikk 15stp	Formgiving, Kunst og håndverk, fagdidaktikk, vitenskapsteori (35 stp)	Kunst og formkultur 10 stp	Praksis

Tverrfaglig undervisning og undervisning på tvers av studieveier

Noe av lærestoffet som er knyttet til flere ulike fag i faglærerutdanningen blir tatt opp i tverrfaglig undervisning knyttet til årstrinn. Deler av dette lærestoffet er felles for flere studentgrupper som arbeider med formgiving, kunst og håndverk og andre estetiske fag ved EFL. Undervisningen blir derfor gitt som fellesundervisning i oppsatte forelesningsrekker i det treårige studieløpet. Emneområdene for slik felles undervisning er:

• estetiske læreprosesser
• kulturforståelse
• flerfaglighet og tverrfaglighet
• dokumentasjon
• FoU-arbeid

Utadrettet virksomhet

I en særstilling står ”Åpen dør”, Institutt for forming og formgivings årlige utadrettede arrangement, der alle studier innenfor instituttet er involvert. Studiearbeidet peker fram mot denne offentlige presentasjonen.

Andre former for utadrettet virksomhet der studenter og lærere er involvert som del av studiearbeidet, kan være utstillinger i gallerier eller andre typer lokaler, informasjon om studiene til mulige søkergrupper og annet. Ved avdelingen arrangeres også Forskningsdagene.

IKT-opplæring

IKT opplæring i faglærerutdanningen omfatter både faglig spesifikk programvare (som bildebehandlings- og formidlingsverktøy), og programvare av mer generell karakter (som tekstbehandling m.m). Avdelingen bruker Fronter som arbeidsredskap og studentene vil få innføringskurs i systemet.

Vilkår for fritak/innpassing/tilrettelegging

Studenter som kommer fra utlandet på utveksling til HiT/EFL får tilbud om et innføringskurs i norsk på 50 timer.

Samarbeidspartnere

Institutt for forming og formgiving har samarbeidsavtale med Norsk Form, som gir studenter anledning til å delta i ulike typer prosjekter knyttet til faget og skolen.

Avdelingen har en samarbeidsavtale med Telemarksgalleriet. Denne gir alle studenter fri adgang til galleriet, med registrering, til alle utstillinger. Telemarksgalleriet kan også være en aktuell samarbeidspartner i formidlingsundervisning og utstillingsarbeid.

Internasjonalisering

I løpet av studiet blir det gjennomført en obligatorisk studietur med varighet inntil 5 døgn hvor studentene møter kunst og formkultur og får erfaring med hvordan studiets fag håndteres i andre utdanningssystemer enn vårt eget.

Studenten har mulighet til å ta deler av utdanningen ved en utdanningsinstitusjon utenfor Norge. Høgskolen i Telemark er med i NORPLUS nettverkene NordFo og Edda, som gir studentene anledning til å studere ved en tilsvarende utdanning i Danmark, Finland, Færøyene, Island, Grønland eller Sverige. Denne utvekslingen kan innpasses på ulike tidspunkt i utdanningen, fortrinnsvis i andre studieår. Prinsippet om tid-for-tid gjelder for denne typen utveksling, og studenten får godskrevet det antall studiepoeng som tilsvarer dette. Det gis mobilitetstipend og reisestipend. Flere opplysninger finnes på http://www.nordfo.org/no

Arbeids- og læringsformer

Studenten møter en rekke arbeidsformer som er beskrevet i emnenes ulike planer. Gjennom hele studiet må student, studentgruppe og lærerteam søke å skape en sammenheng mellom profesjonell kunst og formkultur, teoretisk kunnskap, utøvende og skapende ferdigheter og didaktisk refleksjon. Både i skapende arbeid med konkrete materialer, og i det teoretiske og fagdidaktiske studiet er stikkordene utforske, bearbeide og formidle, dekkende for studieaktiviteten.

I arbeidet som lærer er formidling av kunnskap og ferdighet en sentral oppgave. Om dette lykkes er i stor grad avhengig av om læreren selv er på innsiden av sitt fag, og kan skape begeistring, undring og entusiasme hos elevene. For å få det til må læreren møte elevene der de er i sin utviklingsprosess, med de behov, ønsker og ideer, kunnskaper og ferdigheter elevene selv sitter inne med. Faglærerstudenten skal i løpet av sitt studium møte arbeidsformer og lærere som utfordrer dem til dette, både til personlig danningsprosess, didaktisk refleksjon og oppbygging av faglig ferdighet og kunnskap. I faglærerstudiet i formgiving, kunst og håndverk blir studenten derfor utfordret til selv å opparbeide utøvende ferdigheter og kjenne til og ha innsikt i prosesser knyttet til kunstneriske uttrykksformer.

I verkstedene er studiemiljøet bygget på den enkeltes tilstedeværelse, deltakelse og ansvar, slik at et lærerikt fellesskap kan oppstå.

Arbeidsformene i studiet skal bidra til at studenten bruker praksisskolene til å skaffe seg kunnskap og prøve ut faget i skolehverdagen, lærer seg til å arbeide selvstendig og i gruppe og opplever progresjon i studiet.

Arbeidskrav

• det vil bli stilt krav om obligatorisk deltakelse i ulike typer undervisning, kollokviegrupper, veiledning, tverrfaglig prosjekt, kurs, ekskursjoner og studieturer. Dette blir spesifisert og beskrevet i hvert fags årsplan/semesterplan/periodeplan
• krav til gjennomføring av praksis vil stå detaljert beskrevet i praksisplan for studiet
• i forbindelse med vurdering og eksamen vil fagplanene ha beskrivelse av krav til gjennomført og godkjent arbeid

Ved krav om obligatorisk deltakelse i deler av studiet, vil retningslinjer for obligatorisk frammøte i studier ved EFL gjelde. Studenten er selv ansvarlig for å dokumentere sin tilstedeværelse i obligatoriske deler av studiet, og å holde seg orientert om han/hun nærmer seg minimumsgrensen for tilstedeværelse. Overskridelse av minsteprosent for tilstedeværelse kan få konsekvenser for om studenten får fortsette studiet og retten til å gå opp til eksamen. Dette skal sees i sammenheng med de rettigheter og plikter studenten har i følge eksamensreglementet ved HiT, og Lov om universiteter og høgskole § 40 og § 46.3.

Krav til progresjon i utdanningen:

Alle eksamener på hvert trinn må være bestått før studenten kan fortsette studieprogresjonen.

Klassetilhørighet og studiekvalitet

Faglærerutdanningen i formgiving, kunst og håndverk er organisert slik at alle studenter har tilhørighet til en klasse. Undervisningen i klassen blir ivaretatt av et lærerteam, der en lærer har et særlig klasselederansvar.

For å sikre god studiekvalitet er følgende tiltak aktuelle:

• utarbeiding av individuelle utdanningsplaner og individuell veiledning i forhold til studiet som helhet, det enkelte fag og praksis
• studieevaluering og fagkritisk arbeid gjennom felles planlegging og evaluering i klassen eller på årstrinn
• møter med tillitsvalgte
• ekstern evaluering av faglærerstudiet

Studentmedvirkning/studieutvalg

Hver klasse har en tillitsvalgt student med vararepresentant. Disse deltar i avdelingens demokratiske organer. Klassen har også et eget studieutvalg bestående av 2-3 studenter som fungerer som et bindeledd mellom lærerteam og klasse. Der det er naturlig kan studieutvalget delta på teammøter for å drøfte saker i forbindelse med planlegging av klassens virksomhet. Klassens tillitsvalgt har ansvar for at det blir valgt representanter til emneutvalg i pedagogikk, kunst og formkultur og fellesforelesninger (3. studieår).

Studieutvalg og emneutvalgene skal ha minst ett møte pr. semester. Faglærer og klasseleder har et medansvar for at det kalles inn til det første møtet. Det skal skrives referat fra møtene. Disse skal leveres studiekoordinator og instituttleder.

Deltakelse i klassens og studiestedets studentdemokratiske arbeid er både en rettighet og en forpliktelse.

Forholdet mellom teori/praksis

Praksisopplæringen er sentral i utdanningen. Studentene skal få utfordringer og erfaring med å lede og veilede barn og ungdom i faget, og i tema- og prosjektarbeid der kunst og håndverk er sentralt. I samarbeid med øvingslærer, praksisskole og faglærere skal studentene være med på å legge til rette for stimulerende læringsmiljø slik at elever i ulike aldersgrupper og skoleslag kan utvikle ferdigheter, kunnskap, glede og nysgjerrighet i arbeid med kunstneriske uttrykksformer.

Et hovedmål med praksisopplæringen er å gjøre studentene kjent med de utfordringene og kravene som stilles til læreren i ulike yrkessituasjoner med elevene. Praksisopplæringen skal forberede studentene på hele spekteret av arbeidsoppgaver en utdannet faglærer skal beherske. Lærerferdigheter utvikles gjennom fagundervisningen ved høgskolen i nær kontakt med øvingslærer i praksisfeltet, og gjennom refleksjon og samarbeid med medstudenter.

Deltakelse i praksisopplæring med forarbeid, gjennomføring og etterarbeid er obligatorisk.

Praksis 1. studieår, høstsemester:

1 uke observasjonspraksis, barnetrinnet

5 dagers punktpraksis/bevegelig praksis

Praksis 1. studieår, vårsemester:

• 5 dagers fleksibel praksis som forberedelse til
• 1 ukes praksis, barnetrinnet

Praksis 2. studieår, høstsemester:

• 3 ukers praksis med for- og etterarbeid, ungdomstrinnet

Praksis 2. studieår, vårsemester:

• 3 ukers praksis med for- og etterarbeid, ungdomstrinnet
• Tverrfaglig prosjekt rettet mot praksis

Praksis 3. studieår, vårsemester:

• 3 ukers praksis med for- og etterarbeid, videregående skole, folkehøgskole eller annen relevant praksis

Det er utviklet en egen veiledning for praksis. Se praksisplan.

Praksis er veiledet, og gjennomføres i samarbeid med praksislærer og faglærere i det omfanget planen fastsetter. For hvert trinn vil det etterstrebes å avholde en trepartsamtale mellom student, øvingslærer og aglærer fra Høgskolen.

Vurderingsformer

Vurderingsformene er varierte og speiler arbeidsformene i studiet. Det vil si at de er av både praktisk og teoretisk art og har fagspesifikke særtrekk. Studentens estetiske produksjon, dokumentasjon av arbeidsprosesser og evne til visuell presentasjon skal inngå i vurderingsgrunnlaget. Ulike dokumentasjonsformer skal sikre studentaktive læringsformer med et faglig forsvarlig nivå ved å gi trening i å begrunne, dokumentere og presentere.

Det skal gis både uformell og formell vurdering underveis, og den avsluttende vurderingen skal ivareta studiets utøvende karakter. Den enkelte fagplanen beskriver hvilke vurderingsformer som brukes. Det skal angis kriterier for vurdering. Vurdering av praksisopplæringen er beskrevet i Praksisplan.

Det skal være sammenheng mellom studiets læringsutbytte, innhold, organisering, arbeids- og vurderingsformer. Hvert emne avsluttes med eksamen.

Fortløpende veiledning og uformell vurdering underveis i studiet har til hensikt å bevisstgjøre studentene både når det gjelder å definere nivå for eget studiearbeid og for oppnådd faglig innhold. Slik vurdering omhandler selve arbeidsprosessen, evne til faglig utvikling og progresjon, evne til samarbeid og ansvar for egen læring. Erfaringer med ulike vurderingsformer er en del av utviklingen mot faglig sluttkompetanse og fremtidig yrkesprofesjon.

Arbeidskrav og forholdet til avvikling av eksamen:

• Studenten må ha fullført alle arbeidskrav for å få vurdering i emnet/gå opp til eksamen.
• Alle arbeidskrav må være godkjent innen en avtalt frist for å få gå opp til eksamen i de enkelte emnene.
• Studenten har ikke krav på veiledning etter at et emne er avsluttet på ordinær måte.
• Studenten plikter å forevise og diskutere oppgaveløsninger med faglærer under arbeidsprosessen. Besvarelser som ikke er forelagt faglærer underveis for veiledning, kan bli avvist til eksamen
• Studenten plikter å delta i tilsyn og vedlikehold av verksteder

Konte/ ny eksamen

Studenten kan i følge eksamensforskriften klage på eksamensresultatet. Det vil da bli satt opp ny kommisjon bestående av to nye sensorer der minst en er ekstern. Ved eventuell konteeksamen må studenten påregne en utvidelse av tidligere innlevert mappe/eventuelt levere en ny mappebesvarelse.

Vitnemål og karakterutskrift

Vitnemål om faglærerutdanning i formgiving, kunst og håndverk omfatter alle studieenheter som studenten har fullført, og er påført karakter. Studenter som ikke fullfører hele utdanningen kan få utskrift fra eksamensprotokollen for de studieenhetene de har bestått. Dersom praksis ikke er fullført eller bestått, føres dette på karakterutskriften.

Det gis en gradert karakter på vitnemålet, gradert fra A til F hvor A er best og E er laveste ståkarakter. Alle arbeider må vurderes til minimum E for at sluttkarakter skal kunne fastsettes.

Det vises for øvrig til forskrift om eksamen ved Høgskolen i Telemark.

Obligatorisk frammøte

Store deler av studiet har krav til obligatorisk frammøte og dette skal angis i årsplan/semesterplan/periodeplan.

Ved krav om obligatorisk deltakelse i deler av studiet vil retningslinjer for obligatorisk frammøte i studier ved EFL gjelde. Studenten er selv ansvarlig for å dokumentere sin tilstedeværelse i obligatoriske deler av studiet, og å holde seg orientert om han/hun nærmer seg minimumsgrensen for tilstedeværelse. Overskridelse av minsteprosent for tilstedeværelse får konsekvenser for om studenten får fortsette studiet og retten til å gå opp til eksamen. Dette skal sees i sammenheng med de rettigheter og plikter studenten har i følge eksamensreglementet ved HiT, og Lov om universiteter og høgskole § 40 og § 46.3.

Studenter med særskilte behov ved avsluttende vurdering og/eller skriftelige prøver må passe på å gi melding om dette tidlig i studiet, slik at studiestedet kan imøtekomme dem i forhold til de rettighetene som er nedfelt i eksamensreglementet for høgskolen i Telemark § 10.

Sluttevaluering

Studenten vil bli vurdert i forhold til angitte kompetansemål/læringsutbytte:

For framstilling til eksamen må følgende arbeidskrav være oppfylt:

• oppgaveperioder/ mappeoppgaver må være besvart ut fra gitte kriterier
• studenten plikter å forevise og diskutere oppgaveløsninger med faglærer under arbeidsprosessen. Besvarelser som ikke er forelagt faglærer for veiledning, kan bli avvist til eksamen
• tilfredsstillende deltakelse i tilsyn og vedlikehold av verksteder og redskaper
• grupperapport og presentasjon av tverrfaglig prosjekt må være bestått
• Det kreves progresjon i utdanningen. Har studenten ikke bestått et emne må studenten søke instituttleder om å kunne fortsette på påfølgende emne. For å påbegynne bacheloroppgaven kreves det at alle emner er bestått.

Vitnemål og karakterutskrift

Vitnemål for faglærerutdanning i formgiving, kunst og håndverk omfatter alle emner som studenten har fullført, og er påført karakter. Studenter som ikke fullfører hele utdanningen kan få utskrift fra eksamensprotokollen for de emnersom er bestått. Dersom praksis ikke er fullført eller bestått, føres dette på karakterutskriften.

Det gis en gradert karakter på vitnemålet, gradert fra A til F hvor A er best og E er laveste ståkarakter. Alle arbeider må vurderes til minimum E for at sluttkarakter skal kunne fastsettes. Alle eksamensdeler og emner må ha bestått karakter for at eksamen skal være bestått. Det vises for øvrig til forskrift om eksamen ved Høgskolen i Telemark.

Skikkethet

All lærerutdanning omfatter skikkethetsvurdering. Skikkethetsvurdering er en helhetsvurdering av studentens faglige, pedagogiske og personlige forutsetninger for å kunne fungere som lærer. Løpende skikkethetsvurdering skal foregå gjennom hele studiet, og skal skje etter bestemte kriterier for vurdering slik de er angitt i Forskrift om skikkethetsvurdering i lærerutdanningene fastsatt av Utdannings- og forskningsdepartementet 10. oktober 2005 med hjemmel i lov av 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høgskoler § 4-10 sjette ledd.

Det tas forbehold om mindre justeringer i planen.