Innledning

Grunnskolelærerutdanningen 1-7 trinn er en utdanning som passer for deg som vil være med å gi elevene en god start på skoletiden allerede fra første skoledag. Utdanningen er en profesjonsutdanning som kombinerer faglig utvikling og praktisarbeid i grunnskolen.

Pedagogikk og elevkunnskap, matematikk og norsk er obligatoriske undervisningsfag. I tillegg velger du to eller tre andre undervisningsfag. I løpet av de fire studieårene vil du få til sammen 100 dagers praksis med veiledning. En profesjonsutdanning kjennetegnes ved at det i tillegg til teoretisk kunnskap også stilles krav til praktiske ferdigheter. Både teori, praksisopplæring og fagdidaktikk er i hvert emnefag rettet inn mot de utfordringer som kjennetegner de ulike trinnene fra 1. til 7. trinn i grunnskolen.

Det desentraliserte studietilbudet kan enten tas på heltid over 4 år eller på deltid over 5 år. Mandag og onsdag er det undervisning på ditt lokale studiesenter. Der deltar du sammen med andre studenter på den nettbaserte undervisningen som blir sendt fra Notodden. Undervisningen veksler mellom forelesninger, seminarer og veiledning.

Dersom du ønsker å ta studiet på heltid tar du religion, livssyn og etikk (RLE) som ren nettforelesninger som du følger hjemmefra. Undervisningen er på torsdag.

I tillegg må du delta på tre obligatoriske samlinger (fire for heltidsstudenter) på høgskolens studiested på Notodden.

Studiets innhold og oppbygging er fastsatt i Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningene for 1.–7. trinn og 5.–10. trinn og Nasjonale retningslinjer for grunnskolelærerutdanningen 1. – 7. trinn. Studiet består av obligatoriske og valgfrie emner.

Politiattest skal framlegges ved studiestart. Taushetserklæringsskjema og egenerklæringsskjema for tuberkulose leveres ekspedisjonen på Høgskolen så raskt som mulig etter studiestart.

Målgruppe og opptakskrav

Generell studiekompetanse/realkompetanse, minimum 35 i skolepoeng og karakteren 3 i matematikk og norsk.

Mål for studieprogrammet

Etter fullført utdanning vil studenten ha undervisningskompetanse for arbeid i grunnskolen 1. til 7. trinn. Mange med lærerkompetanse arbeider i yrker med informasjons- og opplæringsvirksomhet. Etter 3.studieår vil du kunne søke deg direkte til ulike masterstudier avhengig av fagvalg, f.eks: formgiving, kunst og håndverk, kroppsøving, idrett og friluftsliv, natur-, helse- og miljøvern - spesielt tilrettelagt for lærere.

Læringsutbytte

Kandidater som har fullført grunnskolelærerutdanning 1.- 7. trinn skal ha følgende læringsutbytte definert i form av kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Læringsutbytte særskilt for studenter på 1.– 7. trinn:

Kandidaten

• har faglige og fagdidaktiske kunnskaper i matematikk, norsk og øvrige fag som inngår i utdanningen, og solid kunnskap om begynneropplæring for de yngste elevene i fagene og lesing, skriving og regning
• har kunnskap om arbeid med elevenes grunnleggende ferdigheter i å uttrykke seg muntlig, lese, uttrykke seg skriftlig, regne og bruke digitale verktøy i og på tvers av fag
• kan tilrettelegge for progresjon i opplæringen av de grunnleggende ferdighetene tilpasset elever på 1.–7. trinn
• har kunnskap om det helhetlige opplæringsløpet, med vekt på overgangen fra barnehage til skole og barnetrinn til ungdomstrinn

Felles læringsutbytte for kandidater i begge grunnskolelærerutdanningene:

Kunnskap

Kandidaten:

• har kunnskap om skolens og lærerprofesjonens egenart, historie, utvikling og plass i samfunnet
• har kunnskap om lovgrunnlag, herunder skolens formål, verdigrunnlag, læreplaner og elevers ulike rettigheter
• har kunnskap om læreplanarbeid og om skolen som organisasjon
• har kunnskap om barns og unges læring, utvikling og danning i ulike sosiale, flerkulturelle og flerspråklige kontekster
• har kunnskap om klasseledelse og klassemiljø og om utvikling av gode relasjoner til og mellom elever
• har kunnskap om viktigheten av og forutsetninger for god kommunikasjon og godt samarbeid mellom skole og hjem
• har kunnskap om et bredt repertoar av arbeidsmåter, læringsressurser og læringsarenaer og om sammenhengen mellom mål, innhold, arbeidsmåter, vurdering og de enkelte elevenes forutsetninger
• har kunnskap om barns og unges oppvekstmiljø, likestilling og identitetsarbeid
• har kunnskap om barn i vanskelige situasjoner og om barns rettigheter i et nasjonalt og internasjonalt perspektiv
• har kunnskap om nasjonalt og internasjonalt forsknings- og utviklingsarbeid med relevans for lærerprofesjonen

Ferdigheter:

Kandidaten:

• kan selvstendig og i samarbeid med andre planlegge, gjennomføre og reflektere over undervisning i og på tvers av fag, med utgangspunkt i forsknings- og erfaringsbasert kunnskap
• kan tilrettelegge for og lede gode og kreative læringsmiljøer
• kan tilrettelegge for estetisk utfoldelse, opplevelse og erkjennelse
• kan tilpasse opplæringen til elevers ulike evner og anlegg, interesser og sosiokulturelle bakgrunn, motivere til lærelyst gjennom å tydeliggjøre læringsmål og bruke varierte arbeidsmåter for at elevene skal nå målene
• kan vurdere og dokumentere elevers læring og utvikling i forhold til opplæringens mål, gi læringsfremmende tilbakemeldinger og bidra til at elever kan vurdere egen læring
• forstår de samfunnsmessige perspektivene knyttet til teknologi- og medieutviklingen (trygg bruk, personvern, ytringsfrihet) og kan bidra til at barn og unge utvikler et reflektert forhold til digitale arenaer
• kan kritisk reflektere over egen og skolens praksis i arbeidet med videreutvikling av lærerrollen og profesjonsetiske spørsmål
• mestrer norsk muntlig, norsk skriftlig både bokmål og nynorsk, og kan bruke språket på en kvalifisert måte i profesjonssammenheng
• kan vurdere og bruke relevante forskningsresultater og selv gjennomføre systematisk utviklingsarbeid
• kan i samarbeid med foresatte og faglige instanser identifisere behov hos elevene og iverksette nødvendige tiltak
• kan legge til rette for utvikling av kompetanse i entreprenørskap og for at lokalt arbeids-, samfunns- og kulturliv involveres i opplæringen
• har god forståelse for globale spørsmål og bærekraftig utvikling

Generell kompetanse:

Kandidaten:

• kan bidra til profesjonelt lærerfelleskap med tanke på videreutvikling av god praksis og yrkesetisk plattform
• kan stimulere til demokratiforståelse, demokratisk deltakelse og evne til kritisk refleksjon tilpasset aktuelle klassetrinn
• kan bidra til å styrke internasjonale og flerkulturelle dimensjoner ved skolens arbeid og bidra til forståelse for samenes status som urfolk
• kan identifisere egne lærings- og kompetansebehov i tilknytning til læreryrket
• innehar en endrings- og utviklingskompetanse som grunnlag for å møte framtidas skole

Studieprogrammets innhold, oppbygging og sammensetning

Internasjonalisering

Internasjonalt semester er lagt til 6.semester.

EFL har samarbeidsavtaler med institusjoner i Norden, USA og Europa gjennom utvekslingsprogrammene Socrates/Erasmus og Nordplus, som dekker alle fagområder. Se høgskolens hjemmesider, www.hit.no Kandidaten kan få stipend fra 1 måned til ett år. For å kunne reise ut må kandidaten ha gjennomført minst ett år med studier på høgskolenivå med normal studieprogresjon.

Arbeids- og læringsformer

Gjennom studieprogrammet skal studenten tilegne seg både kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse som kreves for utøve kunsten å legge til rette for og lede elevenes læring. Læreres undervisningskunnskap er et sammensatt kunnskapsfelt som omfatter faglig kunnskap, pedagogisk kunnskap og fagdidatisk kunnskap.

Desentraliserte studier krever stor grad av selvstendighet og gode arbeidsrutiner. Studiet er bygd opp med samlinger, obligatorisk arbeid i mellomperiodene på nett, mappekrav og prosjekter. Arbeids- og undervisningsformer varierer mellom individuelt arbeid, gruppearbeid og forelesinger.

For å sikre at studenten både får kunnskap og ferdigheter som er nødvendig for å sikre en god profesjonell utvikling, er både en teoretisk- og praksisopplæring en integrert del av arbeids- og læringsformene i studieprogrammet. All undervisning skal gi faglige og didaktiske kunnskaper. Læringsformene skifter mellom forelesning, seminar, gruppearbeid og individuell-/gruppeveiledning på studiested, på studiesenterene og arbeid i praksisskolene.

Arbeidskrav
Det blir stilt krav om obligatorisk deltakelse i ulike typer undervisning, veiledning, tverrfaglig prosjekt, kurs og praksis. Dette blir beskrevet i emneomtaler og/eller i semesterplanene.
I forbindelse med vurdering og eksamen vil emneplanene ha beskrivelse av krav til gjennomført, bestått og godkjent arbeid.
Ved krav om obligatorisk deltakelse i deler av studiet vil retningslinjer for obligatorisk frammøte i studier ved EFL gjelde. Studenten er selv ansvarlig for å dokumentere sin tilstedeværelse i obligatoriske deler av studiet, og å holde seg orientert om han/hun nærmer seg minimumsgrensen for tilstedeværelse. Overskridelse av minsteprosent for tilstedeværelse kan få konsekvenser for om studenten kan gå opp til eksamen. Dette skal sees i sammenheng med de rettigheter og plikter studenten har i følge eksamensreglementet ved HiT, og Lov om universiteter og høgskole § 40 og § 46.3.

Studentmedvirkning
Studentene skal gjennom klassemøter, fagutvalg og i studentorganer bidra til å fornye, endre og forbedre studiet og sin egen studiesituasjon. Alle studenter har ansvar for å bidra til at studiesituasjonen blir positiv og lærerik gjennom å delta aktivt i undervisnings- og læringssituasjoner.

Forholdet mellom teori/praksis

Tema for praksisopplæringen tilsvarer hovedtemaer for hvert studieår i pedagogikk og elevkunnskap (PEL).

Alle grunnskolelærerstudenter skal ha 100 dagers veiledet praksis i grunnskolen. Minimum 60 dager i løpet av de to første studieårene og minimum 40 dager i løpet av de to siste studieårene. Studentene må ha gjennomført og bestått praksis for å kunne få godkjent lærerutdanningen.

Praksisopplæringa skal gradvis gi innføring i ulike sider ved læreryrket og gir grunnlag for å reflektere over forholdet mellom teori og praksis.
Praksisopplæringen skjer under veieledning av praksislærere ved praksisskolene.

Vurderingsformer

Vurdering i GLU 1-7 skjer både i praksisskolene og gjennom teoretisk og praktisk faglig arbeid. Faglig arbeid har varierte dokumentasjonsformer som: digitale arbeidsmapper, individuelt eller gruppe, muntlig fremføring, dramatisering, demonstrasjon, utstilling eller praksisvurdering. Ulike tilbakemeldingsformer skal gi trening i å begrunne, formidle og dokumentere kunnskap. Arbeids- og vurderingsformene i studiet skal bidra til at kandidaten bruker praksisskolene til å skaffe seg kunnskap og prøver ut teorier, lærer seg til å arbeide selvstendig og i gruppe og opplever studieprogresjon.

I sluttvurderingen på de skriftlige og praktiske emnene gis det graderte bokstavkarakterer. Følgende skala benyttes:

Skikkethet

Departementet har med hjemmel i lov 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler § 4 – 10 sjette ledd, fastsatt forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning.

Skikkethetsvurdering inngår i en helhetsvurdering av kandidatens faglige, pedagogiske og personlige forutsetninger for å kunne fungere som lærer. Løpende skikkethetsvurdering foregår i hele studiet (Jf. Forskrift om skikkethet juli 2006.) Ved begrunnet tvil om en student er skikket, skal det foretas en særskilt skikkethetsvurdering, jfr. skikketshetsforskrift for høyere utdanning.

Det tas forbehold om mindre justeringer i planen.