Innledning

Praktisk-pedagogisk utdanning (PPU) er et tilbud for studenter med en tidligere fagutdanning fra universitet og/eller høgskole, og som ønsker å arbeide som faglærer i skoleverket. Tilbudet er et påbyggingsstudium i pedagogikk og fagdidaktikk, som sammen med tidligere fagutdanning gir faglærerkompetanse og kvalifiserer for stilling i skolen. PPU tilbys både som årsstudium (2 semester) og deltidsstudium (4 semester) ved Høgskolen i Telemark.

Forskrift om rammeplaner for lærerutdanning, praktisk-pedagogisk utdanning for trinn 8-13 er under revisjon og kan føre til endringer som blir gjort gjeldende for Praktisk-pedagogisk utdanning ved Høgskolen i Telemark fra og med høsten 2013.

Målgruppe og opptakskrav

Opptak er gjort på bakgrunn av gitte kompetansekrav, hvilket innebærer at studentene må ha minst 60 studiepoeng i hvert av de fagene de skal ha fagdidaktikk i. Det ett-årige PPU-studiet er tilbud til studenter som skal ta studiet på heltid, og det forventes at disse studentene har fulle arbeidsuker disponible til studiet.

Studenter som har to eller flere skolefag i sin fagkrets skal, dersom høgskolen har tilbud om det, ta fagdidaktikk i begge disse fagene. Dersom høgskolen ikke gir undervisningstilbud i et av disse fagene eller dersom studenten bare har ett skolefag, gis det anledning til å ta fagdidaktikk i kun ett fag og i tillegg gjennomføre en fagdidaktisk fordypningsoppgave innenfor dette faget.

Mål for studieprogrammet

Praktisk-pedagogisk utdanning (PPU) er en 1-årig profesjonsutdanning, som primært kvalifiserer for lærerarbeid på mellom - og ungdomstrinnet i grunnskolen, i videregående opplæring og innenfor voksenopplæring. Etter endt utdanning skal studentene kunne arbeide med elevgrupper som dekker et stort alderspenn og et vidt spekter av evner, interesser, sosial og kulturell bakgrunn. Studiet er praksisbasert og tilpasset den faglige bakgrunn hos den enkelte student. Gjennom studiet ønsker en å oppnå et best mulig tverrfaglig samarbeid blant studenter, så vel som lærere. Praksisbaserte og problemorienterte arbeidsoppgaver vil derfor bli helt sentrale i studiet for å fremme prinsippene om yrkesretting, helhet og sammenheng.

Med utgangspunkt i studentenes faglige bakgrunn fra universitet eller høgskole skal studiet fremme studentenes profesjonelle utvikling og kompetanse som lærere, både ved at det gir formell kvalifikasjon til yrket, og ved at det danner et utgangspunkt for videre utvikling i det samme yrket. Studiet gir også grunnlag for videreutdanning innenfor det pedagogiske fagfeltet.

Intensjonen i studiet er at de ulike delene av utdanningen (fagdidaktikk, pedagogikk og praksisopplæring), framstår som en integrert helhet. Fra HiTs side har en derfor ønsket å realisere dette gjennom tilrettelegging av undervisning, så vel som kompetanseutvikling gjennom praksiserfaring og eksamensform. Det er også intensjonen å skape et læringsmiljø der studentene kan lære gjennom aktiv deltaking i interaksjon med hverandre og fagpersonalet ved høgskolen.

Studiet sikter mot en kompetanse som omfatter pedagogisk arbeid og undervisning på ulike alderstrinn og i skoleslag med ulike formål. Samtidig bygger hele det offentlige skoleverket på et fellesskap av verdigrunnlag som er nedfelt i de nasjonale læreplanene og Opplæringsloven. Synet på kunnskap, elever, samfunn og læring er tydelig uttrykt i den generelle delen av felles læreplan for grunnskole, videregående opplæring og voksenopplæring. Studentene må tilegne seg den grunnleggende tenkning i opplæring på de ulike trinnene, slik at de kan utvikle et helhetssyn på norsk utdanningssystem og se sine egne fag og sin egen lærerfunksjon som en del av denne helheten.

Et hovedprinsipp for all opplæring i norsk skole er prinsippet om tilpasset opplæring (TPO) gjennom hele den 13-årige grunnopplæringen som tilbys barn, unge og voksne. Det vil derfor bli lagt inn komponenter i studiet som ivaretar dette grunnleggende prinsippet, og de utfordringer som dette representerer i utdanningssystemet og innenfor all offentlig opplæring. En inkluderende skole og et tilpasset læringsmiljø skal ivareta barn, unge og voksne med særskilte behov, og derfor vil også spesialpedagogisk arbeid og refleksjon bli innlemmet i dette studiet. Ikke minst vil dette innebære differensieringstiltak i den videregående skolen.

Studiet vil også omfatte problemstillinger og teoretiske tilnærminger til de utfordringer som et flerkulturelt mangfold representerer innenfor undervisning og opplæring. Migrasjonspedagogikk og internasjonalisering vil derfor også bli trukket inn i som en integrert del av PPU – studiet.

I et moderne samfunn spiller teknologien en stadig viktigere rolle, derfor vil også visse typer informasjonsteknologi bli tatt inn i studiet, både med tanke på støttefunksjoner i selve studiet og som et pedagogisk og didaktisk verktøy i opplæringen.

Studiet sikter mot å utdanne lærere som både kan realisere skolens samlede opplæringsmål og som kan bidra til å utvikle skolen gjennom en utprøvende og undersøkende holdning til egen praksis. Gjennom organisering og tilrettelegging av læringssituasjoner for studentene, der erfaringsbasert og problembasert læring står sentralt som opplæringsform, ønsker en å oppnå en praksisorientert opplæring med stor grad av deltakermedvirkning og medansvar.

Målområder
I samsvar med gjeldende rammeplan, vil målområdene dreie seg om et vekselspill mellom teoretisk kunnskap, praksiserfaring og didaktisk refleksjon innenfor følgende tre områder:

• Læreren og eleven
• Læreren og organisasjonen (skolen)
• Læreren og samfunnet

Når det gjelder det første området, dreier dette seg om den daglige opplæringen og samspillet mellom lærer og elev. Kjerneoppgavene her vil være planlegging, tilrettelegging, gjennomføring og vurdering av undervisning, læringsmiljø og elevenes læring. Didaktisk, sosial og faglig kompetanse vil her være et sentralt utviklingsmål for PPU-studentene. Dette i tillegg til erfaringslæring, evne til analyse og refleksjon i forhold til sin praktiske yrkesteori. Det andre målområdet omfatter læreren i samspill med organisasjonen. Dette omfatter organisasjons-, ledelses- og samarbeidsoppgaver som ligger utenom den daglige opplæringen, men som er en viktig komponent i profesjonsutdanninga. Analyse og forståelse av skolen som organisasjon i stadig utvikling er en forutsetning for å opparbeide seg nødvendig endrings- og utviklingskompetanse. Samspillet på dette nivået i utdanningssystemet bidrar selvsagt også til å høyne studentenes sosiale kompetanse. Det tredje og siste målområdet omfatter samspillet mellom skolen som organisasjon i et systemteoretisk perspektiv. Dette handler om ulike strømninger i samfunnet som påvirker skolen i et åpent system, og den gjensidighet som preger skolen i samspill med omgivelsene både lokalt, nasjonalt og til en viss grad lokalt. Her vil verdigrunnlag og profesjonsbevissthet stå sentralt i studiet, og dermed vil studentenes etiske – så vel som fagdidaktiske kompetanse bli i fokus.

Læringsutbytte

Gjennom studiet skal studentene ha oppnådd kompetanse innenfor seks områder:

- faglig kompetanse

- yrkesdidaktisk kompetanse

- sosial kompetanse

- endrings- og utviklingskompetanse

- yrkesetisk kompetanse

- ledelseskompetanse

Studieprogrammets innhold, oppbygging og sammensetning

Omfang og de ulike komponentene i studiet

Rammeplanen legger føringer for omfang av teori så vel som praksis, og fagplanen følger disse føringene.

Praktisk-pedagogisk utdanning har et omfang på 60 studiepoeng, som tilsvarer ett års fulltidsstudium. Studiet består av pedagogikk, fagdidaktikk og praksisopplæring.

Praksisopplæring er regnet som en integrert del av de ulike studieenhetene i utdanningen, slik at studentene både får møte pedagogiske og fagdidaktiske utfordringer. Praksisopplæringen er ikke vekttallsberegnet.

Organisering av studiet

Heltidsstudentene gjennomfører hele studiet over to semester etter følgende fordeling:

Deltidsstudentene tar 30 studiepoeng pedagogikk/didaktikk i 1. og 3. semester og 30 studiepoeng fagdidaktikk i 2. og 4. semester.

Semesterplaner/forelesningsoversikter
Det vil bli utarbeidet egne, detaljerte semesterplaner for hvert semester, der undervisningstidspunkt, tema som skal tas opp, eventuelle foreleseres navn etc. vil bli satt opp. Disse planene vil bli delt ut ved studiestart hvert semester. Eventuele endringer vil bli kunngjorter på Fronter. Studentene må holde seg kontinuerlig oppdatert om meldinger på Fronter

Krav til obligatorisk frammøte
I utgangspunktet er undervisningen oligatorisk. Når det gjelder krav til obligatorisk frammøte vil dette gå fram av semesterplanen for de ulike emnene. Registrert frammøte under 80% av det som er oppgitt som obligatorisk vil føre til at vedkommende student ikke får anledning til å gå opp til endelig eksamen. På tilsvarende måte må alle obligatoriske arbeider/dokumentasjoner i løpet av studiet være utført innen gitte tidsfrister og være bestått før avsluttende eksamen kan avlegges.

Studentenes status i høgskolesystemet
Studentene på PPU er å oppfatte som ordinære studenter ved HITs avdeling EFL, og følgelig er de administrativt delaktige på lik linje med øvrige studenter i læringsmiljøet, med de plikter og rettigheter som dette medfører. (Her vises for øvrig til de regler og ordninger som til enhver tid er gjeldende ved avdelingen).

Internasjonalisering

Studiet baserer seg på nasjonal og internasjonal forskning om undervisning. Studiet forutsetter deltakelse i minimum 80% av undervisningen og åpner ikke for at deler av studiet kan gjennomføres ved andre høgskoler eller universitet

Arbeids- og læringsformer

Studiet organiseres i dag gjennom samlinger en til to ganger pr. uke på studiestedet. PPU - studiet er praksisnært, problemorientert og basert på erfaringslæring.

Krav til praksisdokumentasjon
Godkjenning av praksis skal dokumenteres etter de krav og rutiner som til enhver tid gjelder, og som utarbeides av praksisadminstrasjonen i samråd med faglig ansatte ved høgskolen. Studenter som ikke har gjennomført obligatoriske arbeidskrav og innleveringer innen tidsfristen, vil normalt ikke få anledning til å gjennomføre praksis etter oppsatt tidsplan

Taushetsplikt og krav om politiattest
Studentene er underlagt de samme bestemmelsene som gjelder for skolens øvrige studenter.

Forholdet mellom teori/praksis

Studiet er organisert som veksling mellom teoriformidling og praktisk anvendelse. Praksisforberedelse før praksisperiodene og praksisoppsummering etter praksisperiodene bidrar til å ivareta dette perspektivet. Det samme gjelder veiledningen i forbindelse med praksisperiodene, der erfaring fra klasserommet gir grunnlag for å trekke inn teoretiske perspektiv.

Vurderingsformer

Vurdering underveis
Når det gjelder vurdering underveis i løpet av studietiden vil dette gå fram av planene for de ulike studieenhetene som inngår i studiet, men generelt vil dette omfatte:

• uformell vurdering av medstudenter og fagpersoner ved høgskolen i form av veiledning og andre former for muntlige tilbakemeldinger til studenten
• formell vurdering av obligatoriske arbeider som blir innlevert, enten som gruppearbeider eller som individuelle arbeider. Disse arbeidene kan eksempelvis inngå som en egen mappevurdering i enkelte fag.
• en formell vurdering av praksis som foretas av øvingslærer/veileder, og som uttrykkes skriftlig i form av egne praksisvurderinger. Dette inngår også som en formell del av den avsluttende vurdering, og som er nevnt nedenfor

Avsluttende vurdering
Avsluttende vurdering knyttes til to hovedområder av studiet: vurdering av praktisk lærerdyktighet og vurdering av skriftlig eksamensarbeid. Disse hovedområdene vurderes separat, men vil likevel i stor grad henge sammen, slik at den praktiske lærerdyktigheten er avhengig av kompetanse knyttet til lærestoffet og omvendt. Vurderingen av den samlede kompetanse innebærer også en skikkethetsvurdering.

Når det gjelder avsluttende vurdering i pedagogikk og fagdidaktikk vil den formelle vurdering omfatte:

• avsluttende eksamen i "Pedagogikk" : 30 studiepoeng
• avsluttende eksamen i "Fagdidaktikk": 30 studiepoeng

Det gis gradert karakter fra A til F hvor A er beste og E er laveste ståkarakter, og for øvrig vises det til forskrift om eksamen ved Høgskolen i Telemark. Hvert delemne må ha bestått karakter for at hovedemnet skal være bestått.

Alle deler av studiet, pedagogikkdelen av studiet og hvert av de fagdidaktiske studiene, forutsetter deltakelse med minimum 80 % tilstedeværelse. For praksisdelen gjelder særskilte regler.

Skikkethet

Skikkethetsvurdering
Skikkethetsvurdering er en vurdering som er knyttet til sertifisering til yrke. Den omfatter bestemte kriterier for vurdering som er angitt i ”Forskrift om skikkethetsvurdering i lærerutdanningene” fastsatt av departementet, 16. august, 1999 med hjemmel i lov av 12. mai 1995 nr. 22 om universiteter og høgskoler §54c nr. 7.

Det tas forbehold om mindre justeringer i planen.