114 Geografiske informasjonssystemer, bachelor

Innledning

Studiet er et tilbud til fagpersoner innen offentlig forvaltning og privat virksomhet som jobber eller ønsker å jobbe med kart og geodata. Disse får gjennom studiet kunnskap om digitale teknikker og metoder for etablering, analyse og presentasjon av geografisk informasjon.

Målgruppe og opptakskrav

Påbygningsstudiet retter seg fortrinnsvis mot følgende målgrupper:

  • Kandidater med utdanning fra andre studier ved HIT, slik som natur-, helse og miljøvern, økonomi og administrasjon, kultur eller idrett/friluftsliv, som ønsker en påbygning/fordypning innen GIS.
  • Kandidater som tar sikte på bachelorgrad/mastergrad og/eller videre studier, der hele eller deler av GIS-studiet kan inngå som obligatoriske fag eller valgfag.
  • Kandidater fra andre studiesteder som ønsker en påbygning/fordypning innen GIS.
  • Ansatte i privat eller offentlig virksomhet som ønsker påbygning/fordypning i GIS.

Studiet er et tilbud til studenter med 2 års høyere utdanning, med anbefalt 15-20 studiepoeng til sammen i matematikk, statistikk og informatikk. Søkere med relevant praksis og kortere utdanning blir vurdert individuelt. Det forutsettes grunnleggende IT-kunnskap og ferdigheter i bruk av Windows-applikasjoner.

Mål for studieprogrammet

Gi kandidatene kunnskap og ferdigheter i bruk av verktøy og teknikker for etablering og behandling av digital geografiskinformasjon. Gi kandidatene teoretisk kunnskap om grunnleggende og mer avanserte metoder for behandling og presentasjon av slik informasjon

Læringsutbytte

Kandidaten skal etter fullført studium ha følgende læringsutbytte i form av kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

  • Kandidatene skal tilegne seg teoretisk kunnskap om datastrukturering, analyse og presentasjon av geografisk informasjon. Eksempel på slike ferdigheter er:
  • Kunnskap om grunnleggende digitale geografiske datatyper.
  • Kunnskap om grunnleggende datamodelleringsmetoder for geografisk informasjon.
  • Kunnskap om analysemetoder for geografiske informasjon.
  • Kunnskap om for kartografisk presentasjon.

Ferdigheter

  • Kandidatene skal tilegne seg ferdigheter i bruk av programvare og annet teknisk utstyr for etablering, analyse og presentasjon av digital geografiskinformasjon. Eksempel på slike ferdigheter er:
  • Praktisk bruk av landmålingsutstyr slik som totalstasjon, nivellerkikkert og GPS.
  • Praktisk bruk av programvare for digitalisering av geografisk informasjon.
  • Praktisk bruk av programvare for etablering av geo-databaser.
  • Praktisk bruk av programvare for bildebehandling og bildeanalyse.
  • Praktisk bruk av avansert programvare for analyse av geografisk informasjon.

Generell kompetanse

  • Forstå prinsippene for landmåling.
  • Forstå prinsippene for hvordan vi bruker datamaskin for å behandle geografisk informasjon.
  • Forstå prinsippene for hvordan vi kan analysere geografisk informasjon.
  • Forstå hvordan kart og bilder kan brukes til å kommunisere geografisk informasjon.

Studieprogrammets innhold, oppbygging og sammensetning


Ny fagblokk
Emnekode Emnets navn S.poeng O/V *) Studiepoeng pr. semester
  S1(H) S2(V)
5708 GIS og kart 10,00 O 10  
5602 Databaser 10,00 O 10  
5709 Landmåling 10,00 O 10  
5702 Geografisk analyse 10,00 O   10
5705 Prosjektarbeid i GIS 10,00 O   10
5704 Fjernanalyse 10,00 V   10
5700 Digitale geodata 10,00 V   10
4102 Arealforvaltning og kommunal planlegging 10,00 V   10
Sum: 30 30
*) O - Obligatorisk emne, V - Valgbare emne


I vårsemesteret (2. semester) er det tre obligatoriske emner, hvert på 10 studiepoeng. Ett av disse emnene kan velges blant tre forskjellige emner. Høgskolen ønsker hvert semester å tilby to eller alle tre emnene, men vil ut fra ressursmessige hensyn, bare forplikte seg til å tilby ett. Hvilke emne(r) som tilbys hvert vårsemester, vil bli bestemt ut fra bemanningssituasjonen ved høgskolen.

Studiet er delt opp i emner som går over ett semester. Hele studiet er på 60 studiepoeng fordelt med 30 studiepoeng på hvert semester.

Internasjonalisering

Det er ingen konkrete tiltak for internasjonalisering av studiet.

Arbeids- og læringsformer

  • Forelesninger.
  • Praktiske øvelser på laboratorium eller utendørs.
  • Et større prosjektarbeid i grupper med veiledning.
  • Mindre obligatoriske prosjektoppgaver integrert i ordinære emner.
  • Selvstudium.

Forholdet mellom teori/praksis

Studiet har et betydelig innslag av praksis i form av arbeid med obligatoriske øvinger i utstyr- og programvarebruk

Vurderingsformer

Studentenes kunnskaper innenfor alle emner i studiet skal evalueres. Aktuelle evalueringsformer går fram av emneomtalene.


Det tas forbehold om mindre justeringer i planen.

Publisert av / forfatter Bergit Grivi <Bergit.GriviSPAMFILTER@hit.no>,Arne Hjeltnes <arne.hjeltnesSPAMFILTER@hit.no> - 22.11.2013