Innledning

Studieprogrammet kombinerer de mest sentrale temaene fra et rendyrket informatikkstudium (programmering, databaser, datanett) og et rendyrket automatiseringsstudium (elektroteknikk, reguleringsteknikk, styresystemer). Fra et automatiseringssynspunkt er det nødvendig å ha forståelse for og praktiske ferdigheter i teknologien som ligger til grunn for blant annet datakommunikasjon. Fra et informatikkstudiesynspunkt er det nødvendig å ha forståelse for og praktiske ferdigheter i bl.a. det å kunne styre industrielle prosesser.

Studieprogrammet er utformet i henhold til Forskrift om rammeplan for ingeniørutdanning fastsatt av Kunnskapsdepartementet 3. februar 2011. For studenter som er tatt opp til studiet i 2011 og tidligere, vises det til studie- og fagplaner for aktuelle studieår.

Det tas forbehold om at det kan komme endringer i fagplanen.

Målgruppe og opptakskrav

Relevant yrkesfaglig videregående med læretid i bedrift og fagprøve/svenneprøve eller

Relevant yrkesfaglig/svennebrev etter 3-årig skole med minst 12 mnd praksis etter fagbrev.

Oversikt over relevante fagbrev:
http://www.hit.no/nor/HiT/Studietilbud/Slik-soeker-du/Lokalt-opptak/Y-vei-opptaksregler/Elektro

Mål for studieprogrammet

Målet for studieprogrammet Informatikk og automatisering er at kandidaten skal kunne drifte, dokumentere og automatisere industrielle prosesser. Kandidaten skal også kunne utvikle programvare selvstendig eller i samarbeid med andre personer innen egen fagdisiplin så vel som personer i andre fagdisipliner. Kandidaten skal kunne kommunisere både muntlig og skriftlig og kunne forstå og gjøre bruk av det fagspråk som karakteriserer egen fagdisiplin.

Etter studiet er kandidaten kvalifisert for stillinger innen offshore, vannkraft, prosessindustri, stykkproduserende industri, næringsmiddelindustri, samferdsel (vei, bane, luftfart, telekom), HMS (Helse, Miljø og Sikkerhet), IKT-bransjen, rådgivende ingeniørfirmaer, stat og kommune, forskningsinstitusjoner, undervisning, salg og markedsføring.

Læringsutbytte

En kandidat med fullført studieprogram i Informatikk og Automatisering skal ha følgende læringsutbytte i form av kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap om

• elektroteknikk
• matematiske metoder
• reguleringsteknikk
• analog og digital signalbehandling
• automatiseringssystemer
• datakommunikasjon
• systemering og programmering
• prosjektmetodikk
• vitenskapelig arbeidsmetodikk
• teknisk dokumentasjon
• forsknings- og utviklingsarbeid innenfor eget fagområde
• samfunnsmessige, miljømessige, etiske og økonomiske konsekvenser av teknologiske løsninger
• innovasjon og entreprenørskap

Ferdigheter innen

• elektroteknikk: kretsanalyse, filterdesign, forsterkerkretser, digitalteknikk
• reguleringsteknikk: regulatorinnstilling, valg av reguleringsstrukturer, modellering og simulering
• analog og digital signalbehandling: valg av filtertyper, filterdesign
• automatiseringssystemer: design av industrielle styresystemer og valg av komponenter som PLS
• datakommunikasjon: konfigurering og drift av nettverk og bussystemer
• systemering og programmering: design, programmering, dokumentering og testing av softwaresystem
• prosjektmetodikk: organisering, planlegging, rapportskriving og presentasjon
• vitenskapelig arbeidsmetodikk: litteratursøk, datavurdering, kvalitetssikring og bruk av kildehenvisninger
• teknisk dokumentasjon: teknisk tegning, koplingsskjema, teknisk flytskjema (TFS), protokoller og datapresentasjon
• samfunnsmessige, miljømessige, etiske og økonomiske konsekvenser av teknologiske løsninger: rettighetsproblematikk, HMS (Helse, Miljø og Sikkerhet), bruk av direktiver og forskrifter
• innovasjon og entreprenørskap: idédugnad, nettverksbygging, markedsundersøkelser, forretningsplan

Generell kompetanse

• Kandidaten har innsikt i miljømessige, helsemessige, samfunnsmessige og økonomiske konsekvenser av produkter og løsninger innenfor fagområdet og kan sette disse i et etisk perspektiv og et livsløpsperspektiv.
• Kandidaten kan formidle elektrofaglig kunnskap til ulike målgrupper både skriftlig og muntlig på norsk og engelsk og kan bidra til å synliggjøre elektroteknologiens betydning og konsekvenser.
• Kandidaten kan reflektere over egen faglig utøvelse, også i team og i en tverrfaglig sammenheng, og kan tilpasse egen faglig utøvelse til den aktuelle arbeidssituasjon.
• Kandidaten kan bidra til utvikling av god praksis gjennom å delta i faglige diskusjoner innenfor fagområdet og dele sine kunnskaper og erfaringer med andre.

Studieprogrammets innhold, oppbygging og sammensetning

Alle emnene har en detaljert beskrivelse i egne emnebeskrivelser, som inneholder læringsutbytte, detaljerte temaer, pedagogiske metoder, vurderingsform og læremidler.

Fagplanen er basert på fordeling av emner i henhold til kravene i Forskrift om rammeplan for ingeniørutdanning FOR 2011-02-03.

TILLEGGSOPPLYSNINGER:

Studenter som velger Studentbedrift anbefales å ta emnet Entreprenørskap i 5. semester.

Matematikk III kreves for studenter som skal søke opptak til mastergrad i teknologiske fag.

Det kan søkes om godkjenning av andre emner som erstatning for valgemner. Emner kan være avlagt ved HiT eller ved andre høyere utdanningsinstitusjoner. Det er viktig at valgemnene som velges tilfredsstiller læringsutbyttet for studieprogrammet. Alle valgbare emner gis under forutsetning av at det er oppmeldt minimum 10 studenter.

Bacheloroppgaven i 6. semester skal være forankret i reelle problemstillinger fra samfunns- og næringsliv eller forskning. Det innebærer at den skal knyttes til næringslivet i privat eller offentlig sektor, til forskningsaktivitet ved institusjonen eller andre sider ved en ingeniørs arbeidsfelt.

Internasjonalisering

Fakultet for teknologi vektlegger kandidatens mulighet for å ta deler av sitt studium i utlandet og arbeider målbevisst med utvikling av faglig relevante og kvalitativt gode læringsarenaer. Ingeniørutdanningen har et omfattende program for internasjonal virksomhet. Foruten lærerutvekslinger, forskningssamarbeid og samarbeid om modulutvikling og fagplaner, har fakultetet utvekslingsavtaler for studenter som vil ta deler av sitt ordinære bachelorstudium i utlandet. Utvekslingsavtalene er knyttet til internasjonale nettverk og bilaterale avtaler. Vi har samarbeidsavtaler med høgskoler og universiteter i Belgia, Danmark, Frankrike, Italia, Portugal, Spania, Tyskland, Ukraina, USA, Kina, Nepal, Sri-Lanka. Studentene i bachelorprogram ved ingeniørutdanningen kan signere læringsavtaler med utenlandske universitet ett eller to semester.

Studieopphold i utlandet anbefales i 4. og/eller 5. semester.

Studenter som ønsker å ta deler av sin utdanning i utlandet, må ha gjennomført ett år i høgre utdanning, ha god progresjon i studiet og oppnådd gjennomsnittkarakter tilsvarende C eller bedre.

Arbeids- og læringsformer

I undervisningen benyttes ulike arbeids- og læringsformer: Klasseromsundervisning, laboratorieundervisning, samt bruk av dataverktøy. Bachelorutdanningen ved Fakultet for teknologiske fag er prosjektorientert. Det vil si at en del emner undervises som prosjekt eller har prosjekt som en del av et større emne. Dette er en pedagogisk metode som gir utvidet ansvar for egen læring og erfaring med problemanalyse, informasjonshenting og problemløsning. Det arbeides i grupper, og ofte i nært samarbeid med lokalt næringsliv.

Det legges også opp til ekskursjoner til nærliggende industri og besøk av gjesteforelesere som har erfaring fra næringslivet.

Forholdet mellom teori/praksis

Bacheloroppgaven skal forankres i kandidatens undervisningsemner de fem foregående semestrene. Kandidatene skal integrere tidligere ervervede kunnskaper og vise at de evner å tilegne seg ny kunnskap i løsning av en ingeniørfaglig problemstilling. Dette arbeidet skal vise kandidatenes evne til å jobbe selvstendig i team. Det er spesielt viktig at oppgaven ses i et helhetsperspektiv. Bacheloroppgaven skal være forankret i reelle problemstillinger fra samfunns- og næringsliv eller forskning. Det innebærer at den skal knyttes til næringslivet i privat eller offentlig sektor, til forskningsaktivitet ved institusjonen eller andre sider ved en ingeniørs arbeidsfelt.

Det er mulig å velge Studentbedrift istedenfor en teknisk bacheloroppgave. Her får kandidaten utviklet evner innen innovasjon og entreprenørskap. I studentbedrift skal kandidaten utvikle og realisere en forretningsidé, starte, drive og avslutte en bedrift.

Vurderingsformer

Forskrift om eksamen og studierett ved Høgskolen i Telemark (15. desember 2005) gjelder for alle eksamener og omfatter alle vurderinger som inngår i grunnlaget for en karakter (jf nevnte forskrift
§ 1).

I bachelorstudiet i ingeniørfag benyttes flere ulike vurderingsformer: Prøver, prosjekter, laboratorieoppgaver og innleveringer. Beskrivelse av vurderingsformene og vurderingskriteriene framkommer i emnebeskrivelsene.

Det tas forbehold om mindre justeringer i planen.