Læringsutbytte

Kunnskap og forståelse:

Inngående kunnskap om enkelttrekk relevant for temaet: for eksempel personer, samfunnsgrupper, institusjoner, økonomiske og ideologiske forhold, og hendelser knyttet til disse.

Kunnskaper om sammenhenger og utviklingstrekk i tidsrommet temaet dekker.

Kunnskap om metoder brukt i analyser av temaet.

Lære hvordan historisk kunnskap er bygget opp.

Ferdigheter:

Evne til å kritisere, kommentere eller redigere tekster og dokumenter i tråd med historiefagets allmenne regler for kritikk.

Evne til å kommunisere om faget ved hjelp av akseptert terminologi og teknikk i faget.

Evne til kritisk å analysere historiske data, kilder og litteratur, og til å dra selvstendige konklusjoner fra slikt materiale.

Evne til å organisere kompleks historisk informasjon på logisk konsekvent måte.

Ha kjennskap til informasjons- og søkeverktøy.

Kompetanse:

Formidle faglig innhold.

Kunne arbeide selvstendig med en oppgitt problemstilling.

Ha evne til å analysere emne fra flere sider.

Ha bevissthet om og respekt for perspektiver som har ulike nasjonale, kulturelle og historiske opphav.

Ha kritisk bevissthet om relasjonene mellom fortiden og samtidige hendelser og prosesser

Innhold

Emnet gir en innføring det athenske demokratiets institusjoner og virkemåte og setter disse inn i en historisk kontekst. Det belyser også likheter og forskjeller mellom de moderne vestlige demokratier både på idéplanet og i praksis. Andre temaer som tas opp er

- Demokratiets forsvarere og kritikere i samtiden

- «Handlingsevne» som demokratibegrepets opprinnelige kjerne

- Demokratiets historiske røtter i Midtøsten

- Betydningen av teoretiske premisser i historikeres fremstilling av demokratiets tilblivelse

- Athen på 400-tallet: Sammenhengen mellom demokrati og imperialisme

Emnet er forskningsbasert i og med at undervisningspersonalet normalt er satt sammen av aktive forskere. Kildemateriale fra forskningen til faglærerne vil kunne bli brukt som eksempel i forelesninger eller i øvingsoppgaver.

Arbeids- og læringsformer

Det blir ikke aktivt undervist i emnet hvert semester. Studieopplegget vil derfor inneholde et varierende antall hovedkomponenter i tillegg til selvstendig pensumlesing. Maksimumstilbudet vil bestå i:

1) Digitale ressurser: Lydfiler med forelesninger/studiosamtaler, samt eventuelt presentasjoner, tekstsammendrag og lenker.

2) Retting av obligatoriske oppgaver og eventuelt ikke-obligatoriske øvingsoppgaver.

3) Seminarrekke på campus, eventuelt sanntidsforelesinger over nett.

4) Gruppesamtaler over nettet.

Minimumstilbudet (passivt undervisningstilbud) vil bestå av bare punkt 1 og 2.

Vurderingsformer

Vurderingen består av

–en undervegsprøve/innleveringsoppgave som vurderes til bestått eller ikke bestått

–en skriftlig sluttprøve på 3 timer

Undervegsprøven må være bestått for at studenten får gå opp til sluttprøven. Studenter som ikke består undervegsprøven på første forsøk får én sjanse til.

Karakterskalaen: bokstavskala på fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått

Stikkord: e-læring, nettundervisning, nettstudium, digitale ressurser, heltid, deltid, fleksible studier, etterutdanning

Vi tar forbehold om justeringer i planen.

Det tas forbehold om mindre justeringer i planen.