Trådteknikker 2 TRÅD 201
Læringsutbytte
Kunnskap
Kandidaten
- Har videreutviklet kunnskap om materialenes egenskaper, kvaliteter, produksjon og anvendelse for emnet trådteknik
- Har videreutviklet kunnskap om mønsterbruk i kulturhistorisk perspektiv
- Har videreutviklet kunnskap om læring i arbeid med skapende prosesser innenfor emnet trådteknikk.
Ferdigheter
Kandidaten
- Har gode ferdigheter innenfor et bredt omfang av ulike trådteknikker
-
Har evne til å sette undervisning og erfaringer i emnet Trådteknikk 2 i lys av aktuell læreplan.
og/eller (avhengig av studieretning)
- Har evne til å se egen produktutvikling med Trådteknikk 2 i relasjon til profesjonelle kunsthåndverkere
- Har evne til å bruke og utvikle mønster til bruk i egne produkt
- Har evne til å bruke og utvikle oppskrift til utvikling av egne produkt i strikking og hekling
- Kan bruke ulike dokumentasjons- og kommunikasjonsformer til formidling
Generell kompetanse
- Kan utvikle og skape særegne og kreative uttrykk med bruk av ulike trådteknikker
- Kan bruke ulike former for dokumentasjon og kommunikasjon til både at presentere produkt, produktutvikling og læreprosess
- Kan sette egne tekstil uttrykk i en kulturhistorisk sammenheng
- Har videreutviklet kunnskap om læring: å lære selv, å lære sammen, å lære andre å lære
- Har videreutviklet kunnskap om varierende dokumentasjons- og formidlingsformer
Innhold
Gjennom eget skapende arbeid videreutvikler kandidaten ferdigheter i trådteknikker. Kandidaten videreutvikler kunnskap om materialer som tradisjonelt brukes til strikkede og heklede produkter, samt kunnskap om materialenes framstilling og anvendelse. Kandidaten velger selv område til fordypning i emnet. Det er for eksempel mulig å velge maskinstrikking, spinning og plantefarging, mønsterutvikling eller utvikling av oppskrifter.
Arbeids- og læringsformer
Aspekter fra den firedelte struktur knyttes til eget praktisk arbeid gjennom både fellesundervisning, individuell veiledning, samt gruppearbeid. Undervisningen består av demonstrasjoner, praktiske øvelser, ferdighetstrening, forelesninger og gruppearbeid. Dialog med lærere og medstudenter er sentrale i studiet. I studiet inngår også arbeid med varierende dokumentasjons- og formidlingsformer. Det legges vekt på faglig refleksjon i samspill med visuelt og konkret materiale fra prosessene. Dette kan være i form av muntlige presentasjoner, utstillinger, posters og rapporter.
Studiet har et arbeidsomfang på ca 400 arbeidstimer, og av dem ca 80 timer lærerstyrt til forelesninger, seminarer og veiledningstimer på verksted. Anslagsvis fordelt som 10 - 20 - 50 timer.
Vurderingsformer
Fortløpende uformell veiledning og vurdering skal både være en del av læringsprosessen og et middel for den enkelte student til å skaffe seg økt innsikt i egne faglige forutsetninger for videre studier og fremtidig yrkesprofesjon.
Kandidatene får emnespesifikke oppgaver og skal levere oppgavebesvarelser med innhold som viser utviklet kunnskap og ferdigheter innen emnet. Emnespesifikke oppgavebesvarelser gjelder som eksamen.
Der gis gradert karakter som føres på vitnemålet. Det gis bokstavkarakter fra A til F, med A som beste k arakter og E som dårligste karakter for bestått. Karakterfastsettingen følger reglement om vurdering og vitnemål ved Høgskolen i Telemark.
Det tas forbehold om mindre justeringer i planen.
Publisert av / forfatter Jostein Sandven <Jostein.SandvenSPAMFILTER@hit.no>,Astrid Hus <Astrid.HusSPAMFILTER@hit.no>, sist oppdatert av Nina Holmberg Lurås - 27.03.2015