Innledning

Akvatisk økologi er et felles masterstudium som tilbys av institutt for naturvitenskapelige fag (NatVit) ved Universitetet i Agder (UiA) og institutt for natur-, helse- og miljøvernfag (INHM) ved Høgskolen i Telemark (HiT) i samarbeid med Havforskningsinstituttet, Flødevigen i Arendal. Studiet har to spesialiseringer; Marin økologi (UiAKristiansand) og ferkvannsøkologi (HiT/Bø).

Målgruppe og opptakskrav

Opptakskrav er fullført bachelorgrad med minimum 80 sp fordypning i relevante naturvitenskapelige fag. Karakterkravet for opptak er et snitt på C fra bachelorgraden.

Det er en fordel å ha forkunnskaper innen akvatisk økologi som del av bachelorgraden.

Mål for studieprogrammet

Akvatisk økologi er læren om interaksjonene mellom organismer og det øvrige miljøet i vannforekomster. Vann som er en forutsetning for alt liv, dekker det meste av jordens overflate og bidrar til dannelse av kompliserte økosystemer. Forurensninger og klimaendringer påvirker i økende grad disse sårbare systemene. Miljø, klima og økologiske konsekvenser av både naturlige og menneskeskapte prosesser er derfor tema på alle beslutningsnivåer i samfunnet.

Studiet skal gi nødvendig kunnskap til å forvalte naturen rundt oss og miljøet vi lever i på en bærekraftig måte. Det skal i tillegg avspeile at kunnskap blir til i en kontinuerlig forsknings- og utviklingsprosess. Trening i innsamling av relevant informasjon (f.eks. ved prøvetaking, laboratorieaktivitet og/eller data fra publisert materiale) samt systematisering og publisering av dette på en vitenskapelig korrekt måte står sentralt.

I programmet blir det også lagt stor vekt på at studentene skal arbeide selvstendig. De skal kunne forstå og kritisk vurdere informasjon, metoder og forskningsresultater. Studentene skal også lære hvordan vitenskapelig forskning og rapportering blir gjennomført via tverrfaglig samarbeid og kommunikasjon.

Læringsutbytte

Etter fullført studium skal kandidaten ha oppnådd følgende læringsutbytte:

Kunnskap:

• ha avansert kunnskap innen ferskvannsøkologi eller marin økologi
• ha inngående kunnskap om sentrale prosesser, vitenskapelige teorier og metoder knyttet til akvatisk økologi
• kunne anvende tilegnet kunnskap på nye felter og problemstillinger innenfor fagområdet akvatisk økologi

Ferdigheter:

• kunne analysere eksisterende teorier, metoder og fortolkninger innenfor fagområdet akvatisk økologi og arbeide selvstendig med praktisk og teoretisk problemløsning
• kunne bruke relevante metoder til forskning og faglig utviklingsarbeid på en selvstendig måte
• kunne analysere og forholde seg kritisk til ulike informasjonskilder og anvende disse til å strukturere og formulere faglige resonnementer
• kunne gjennomføre og formidle et selvstendig, avgrenset forsknings- eller utviklingsprosjekt under veiledning og i tråd med gjeldende forskningsetiske normer

Generell kompetanse:

• kunne analysere relevante fag-, yrkes- og forskningsetiske problemstillinger
• kunne anvende sine kunnskaper og ferdigheter på nye fagområder
• kunne formidle omfattende selvstendig arbeid
• kunne kommunisere om faglige problemstillinger, analyser og konklusjoner ,både med spesialister og til allmennheten
• kunne bidra til nytenking i innovasjonsprosesser

Studieprogrammets innhold, oppbygging og sammensetning

I både Ferskvannsøkologi og Marin Økologi inngår minst 90 studiepoeng (sp) spesialisering; minst 30 sp i valgt studieretning og 60 sp mastergradsoppgave (Tabell 1). Emnene Natural Science Methods (10 sp)og Vanntema er obligatoriske for begge studieretningene. De resterende 10 sp i 1. semester velges innen ulike masteremner gitt ved Institutt for natur-, helse- og miljøvernfag ved HiT. Relevante emner fra andre utdanningsinstitusjoner kan også inngå i studiet.

Man velger spesialisering når man søker på studiet. Begge spesialiseringer har til felles at første semester foregår ved HiT i Bø. De som har valgt ferskvannsøkologi fortsetter i Bø (HiT), med emner i andre semester og masteroppgave i 3. og 4. semester. De som har valgt marin økologi fortsetter i Kristiansand (UiA) med emner i andre semester og masteroppgave i 3. og 4. semester. Se emnetabellen for oversikt over hvilke emner som inngår i hver spesialisering. Det er ca. 10 studieplasser på hver spesialisering.

Tabell 1: Oppbyggingen av mastergradsprogrammet i akvatisk økologi

Internasjonalisering

Innenfor studieprogrammet er det mulig å ta 30 studiepoeng (ett semester) ved utdanningsinstitusjoner både i Norge og utenlands. Det finnes samarbeidsavtaler og finansieringsordninger for dette (for eksempel Erasmus og Nordpluss), som studentene bør gjøre seg kjent med. Mer informasjon: http://www.hit.no/nor/HiT/AA-studere-ved-HiT/AA-studere-i-utlandet/Utveksling-fra-HiT/Hvor-kan-jeg-reise/HiTs-avtalepartnere og http://www.uia.no/no/portaler/student/studentutveksling

NB! Ved mange av institusjonene er det karakterkrav for å bli tatt opp som student.

Både UiA og HiT har samarbeidsavtale med Studiesenteret UNIS på Svalbard (http://www.unis.no/).

Arbeids- og læringsformer

I tillegg til forelesninger, legges det vekt på laboratorie- og feltorientert undervisning. Det blir også satt krav til selvstendig arbeid fra studentenes side, da undervisningen i utstrakt grad er basert på presentasjoner, oppgaveløsinger og problembasert læring. Digitale læringsformer kan også være aktuelt.

Så langt mulig blir undervisningen i de enkelte emnene gjennomført intensivt basert på ukesmoduler. Det gir en mer fleksibel studiesituasjon for studentene med hensyn til oppgavearbeid. De fleste emner undervises på engelsk.

Forholdet mellom teori/praksis

Kombinasjonen teori og praksis er sentral gjennom hele studiet. Dette gjør at studentene får både kunnskap og de nødvendige erfaringene som skal til for å være forberedt til arbeidslivet eller videre studier. Mengdeforholdet mellom teori og praksis varierer (se emnebeskrivelser).

Vurderingsformer

Emnene som inngår i mastergradsprogrammet, vurderes særskilt og karakterene blir ført på vitnemålet. Mange emner har semesteroppgaver, feltrapporter og/eller lab-rapporter som en del av vurderingen, evt. i tillegg til slutteksamen. Kombinasjonen av disse formene vil til sammen sikre kunnskapene, ferdighetene og kompetansen som studentene skal ha etter endt masterløp. Vurderingsformen for det enkelte emne går frem av emnebeskrivelsene.

I masterløpet inngår to obligatoriske muntlige presentasjoner (progress 1 og 2). Her skal studentene legge frem oppgavene sine i et forum som består av faglig personale og andre mastergradsstudenter.

Etter at mastergradsoppgaven er levert og vurdert, blir det holdt muntlig sluttprøve knyttet til oppgaven. Karakteren på mastergradsoppgaven blir fastsatt etter den muntlige prøven.

Sensur og karaktersetting skjer i henhold til UHRs anbefalte retningslinjer for sensur av masteroppgaver innen MNT-fagene, http://www.uhr.no/index.php?objectId=3899&method=contents

Det tas forbehold om mindre justeringer i planen.