Innledning

Studieprogrammets fokus er styring og overvåking av tekniske systemer.

Merk: Som for det tilsvarende campusbaserte studiet, er det ingen studieavgift.

Målgruppe og opptakskrav

Målgruppen er kandidater med bachelorgrad i elektroteknikk, mekatronikk eller datateknikk, med tilstrekkelige kunnskaper i matematikk og fysikk. Tilsvarende bakgrunn kan også aksepteres.

Spesifikke opptakskrav er:

• Bestått bacheloremner i elektronikk (motstander, kondensatorer, spoler og transistorer) med omfang 10 studiepoeng eller mer,
• Bestått bacheloremner i reguleringsteknikk (tilbakekoplede reguleringssystemer og PID-regulatorer) med omfang 5 studiepoeng eller mer.
• Bestått bacheloremner i datateknikk med omfang 5 studiepoeng eller mer,
• Bestått bacheloremne Matematikk III eller tilsvarende.

Mål for studieprogrammet

Studieprogrammet gir studentene bred kunnskap om styring og overvåking av tekniske og industrielle systemer, basert på system- og reguleringsteori og datateknikk. Studentene skal lære å koble målesignaler fra fysiske prosesser til datasystemer, implementere avanserte beregninger, sende styresignaler tilbake til prosessen, og lagre resultater i administrative datasystemer. Studieprogrammet fokuserer på moderne teknologi, åpne løsninger og standardisering.

Kandidaten kan få arbeid i virskomheter i offentlig og privat sektor, prosessindustrien, olje- og gassindustrien, systemutvikling, forskningsinstitutter og undervisning. Studiet kvalifiserer også for opptak til PhD-studier ved norske og utenlandske universiteter.

Læringsutbytte

Den ferdigutdannede har et læringsutbytte i form av kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse som angitt i avsnittene nedenfor.

Kunnskaper:

Den ferdigutdannede har kunnskaper om

• mekanistiske og empiriske matematiske modeller av tekniske systemer,
• simulatorer for dynamiske systemer,
• datatekniske systemer for å løse industrielle problemer,
• datainnsamlingssystemer basert på state-of-the-art måle- og instrumenteringssystemer,
• systemidentifikasjon og modellbaserte reguleringsmetoder som Kalmanfiltrering og prediktiv regulering (model-based predictive control - MPC).

Ferdigheter:

Den ferdigutdannede er i stand til å

• å anvende egnede metoder og teknikker for å løse relevante problemer innenfor fagfeltet,
• å fungere individuelt og i et team i planlegging og gjennomføring av eksperimenter og tekniske prosjekter,
• å arbeide sikkert i laboratorier ihht. HMS-prosedyrer,
• å bruke databaserte verktøy, f.eks. Matlab og LabView for å løse tekniske problemer,
• å analysere og kritisk vurdere ulike typer informasjon og er i stand til å bruke slik informasjon i strukturering og formulering av tekniske problemstillinger og mål,
• å bruke vanlige metoder for sitering og referering av vitenskapelig litteratur,
• selvstendig å delta i forsknings- og utviklingsprosjekter under veiledning, i henhold til gjeldende etiske normer.

Generell kompetanse:

Den ferdigutdannede

• er i stand til å analysere relevante utfordringer i en etisk sammenheng,
• er i stand til å anvende kunnskap og ferdigheter til å løse avanserte oppgaver og prosjekter i nye områder,
• mestre terminologien som brukes og er i stand til å kommunisere kunnskap - muntlig ; i teknisk rapportskriving ; og via bruk av moderne visualiseringsverktøy,
• er i stand til å diskutere - med eksperter samt med allmennheten - tekniske problemer , analyser og konklusjoner,
• er i stand til å ta del i og bidra til kreativ tenkning og innovasjon.

Studieprogrammets innhold, oppbygging og sammensetning

Studieprogrammet er forskningsbasert. Dette gjenspeiles ved at mange av temaene som lærerne underviser, inngår i forsknings- og utviklingsprosjekter som lærerne arbeider på, og ved at prosjektemnet i 7. semester og masteroppgaven i 8. semester ofte er knyttet til pågående forskningsprosjekter som i mange tilfeller utføres i samarbeid med industribedrifter. Gjennom prosjektet og masteroppgaven blir studentene kjent med og får erfaring i vitenskapelig arbeid.

Internasjonalisering

Det er mulig for studenter å ta deler av studiet i utlandet via en utvekslingsavtale med et utenlandsk universitet eller høyskole. Fakultetet har avtaler med et stort antall institusjoner i Europa, Asia og Amerika.

Arbeids- og læringsformer

Studieprogrammet er et nettbasert deltidsstudium over 4 år – mot 2 år for det campusbaserte studiet – med samlinger på campus i Porsgrunn i slutten av hvert semester (og i tillegg i oppstarten av studiet). Deltakelse på samlingene er obligatorisk.

Emnene i det nettbaserte studiet vil i størst mulig grad ha samme innhold og undervisningsopplegg som for det campusbaserte studiet, men det vil naturlig nok være forskjeller når det gjelder forelesninger og laboratoriearbeid og eventuelle spesialkurs. I alle emner i nettstudiet vil det være relevante videoressurser, f.eks. egenproduserte tematiske videoer, egenproduserte videoer av forelesninger på campus eller eksterne videoer, og i de emnene det er aktuelt for, vil laboratorieoppgaver bli gjennomført konsentrert på en samling på campus ved slutten av det aktuelle semesteret. Samlingene varer noen dager, men varigheten kan variere noe fra semester til semester, og det kan være semestere som ikke har samlinger. Studenten må selv dekke reise og opphold.

Det arrangeres en oppstartssamling på campus Porsgrunn i august for alle nye studenter med innføring i aktuelle nettverktøy, informasjon om HiT og fakultet for teknologiske fag, samt sosiale aktiviteter.

Emnene undervises på engelsk.

Det pedagogiske opplegget er som følger:

• Undervisningsvideoer, f.eks. egenproduserte tematiske videoer, egenproduserte videoer av forelesninger på campus eller eksterne videoer.
• Fortrinnsvis asynkrone undervisningsaktiviter, dvs. at lærer og student ikke trenger være på nettet samtidig, bortsett fra ved evt. online veiledning
• Undervisningsplan, øvinger, løsninger og supplerende litteratur er tilgjengelige i undervisningssystemet Fronter eller på emnets webside
• Nettbasert veiledning via epost eller Skype
• Laboratoriearbeid o.l. som for campusstudenter, men gjennomført på samlinger (obligatorisk deltakelse)
• Øvinger og prosjekter, individuelt eller i samarbeid med andre
• Undervisningsressurser tilrettelegges mest mulig likt for nett- og campusstudenter

Forholdet mellom teori/praksis

De fleste emnene dekker både teori og praksis (laboratoriearbeid), men fordelingen mellom teori og praksis varierer fra emne til emne.

Vurderingsformer

Ulike vurderingsformer brukes, som skriftlige prøver, vurdering av oppgaveinnleveringer og prosjektrapporter, muntlige presentasjoner, muntlige eksamineringer, vurderinger av laboratoriearbeid og -rapporter.
Karakterer gis på en skala fra A (bestått) til F (ikke bestått). I noen tilfeller gis vurderingen bestått/ikke bestått. Detaljene er angitt i emnebeskrivelsene.

Det tas forbehold om mindre justeringer i planen.