Innledning

1.1 Bakgrunn, behov og formål

Det offentlige står overfor store utfordringer i årene som kommer i den kommunale helse- og omsorgssektoren. Det er en sterk vekst i yngre brukere med nedsatt funksjonsevne og omfattende helsemessige og sosiale problemer. Denne tendensen omfatter både barn, unge og voksne. I tillegg er antall eldre stadig økende, og har andre behov enn tidligere generasjoner.

Det er mangel på fagpersonell på området. Omsorgsutfordringene kan heller ikke overlates til helse- og omsorgstjenestene aleine, men må løses med grunnlag i et offentlig ansvar som involverer de fleste samfunnssektorer. Det er også nødvendig å støtte og utvikle det frivillige engasjementet fra familie og lokalsamfunn, organisasjoner og virksomheter.

I et helhetlig tilbud til brukere må det legges vekt på aktiv omsorg; kultur, aktivitet og trivsel som sentrale og grunnleggende element. Dette innbefatter både det tradisjonelle kunst- og kulturområdet som litteratur, musikk, billedkunst, dans, teater m.v., og dagliglivets aktiviteter som foreningsvirksomhet, fysisk aktivitet, friluftsliv og amatøraktiviteter. Vi snakker her både om å yte og å nyte kunst og kultur. Tilbudene må være forskjellige, av høy kvalitet og tilgjengelig for brukerne.

For å imøtekomme disse behovene, er det nødvendig med en mer utvidet kompetanse enn det som tradisjonelt finnes innafor helse- og omsorgsfeltet. På den ene siden må det inn andre yrkesgrupper som eksempelvis kulturarbeidere og kunstnere. På den andre siden må helse- og omsorgsarbeidere få utvidet kompetanse med forståelse for kulturens plass, evnen til å benytte det i eget arbeid, og samarbeide med andre yrkesgrupper til beste for brukerne. Dette krever kunnskap om kulturens betydning, hva slags kulturelle ytringsformer som er aktuelle, og hvordan man med enkle hjelpemidler kan benytte seg av det en kan kalle hverdagskulturen.

I studiet legges det vekt på at deltakerne lærer å identifisere og legge til rette for at mennesker blir i stand til å benytte sine iboende ressurser, ressurser i sosiale nettverk og i lokalsamfunn med utgangspunkt i den enkeltes identitet og kulturelle bakgrunn. Dette innebærer en innfallsvinkel der en ser mennesker som kompetente og deltakende aktører. Det innebærer også at deltakerne får kompetanse i kartlegging av den enkeltes interesser og funksjonsnivå i et målretta miljøarbeid med bruk av kultur og aktiviteter. Aktiv omsorg dreier seg om at den enkelte skal få en meningsfull hverdag.

Tverrfaglig samarbeid vektlegges – både i undervisninga og ved at studentene har ulik yrkesbakgrunn. Deltakerne skal lære å tilrettelegge samarbeid med frivillige organisasjoner, enkeltpersoner ,pårørende og andre aktører i lokalsamfunnet, slik at den enkelte bruker får en meningsfylt hverdag med individuelt tilpassede aktiviteter.

Aksjonslæring som strategi skal være en viktig del av studiet. Gjennom aksjonslæring skal studentene lære å tilrettelegge for systematisk refleksjon over daglige erfaringer for å skape forbedringer av praksis. Kjernen er å drøfte og tenke gjennom de ulike forhold vi sammen erfarer. Gjennom aksjonslæring kan deltakerne bli oppmerksomme på og nyttiggjøre seg av den kunnskapen som allerede er tilstede i egen kultur. Utfordringene i hverdagen er med på å skape læring. Gjennom støtte fra kollegaer skjer det en lærings- og refleksjonsprosess. Aksjonslæring er basert på at en arbeider systematisk innafor et fellesskap.

Formålet med studiet er at studentene tilegner seg kunnskap om aktiv omsorg for å få økt forståelse for ulike sider ved samspillet mellom kultur, aktiviteter trivsel og helse. Kursdeltakerne skal få kjennskap til samfunnsmessige, politiske og sosiale strukturer som har betydning i det helsefremmende, forebyggende og rehabiliterende arbeidet.

Videre skal studentene tilegne seg praktiske ferdigheter i målretta miljøarbeid slik at de kan benytte det i eget arbeid, og kunne dokumentere konsekvenser for brukere.

Studiet vil på den måten bidra inn mot de satsningsområder som er beskrevet som viktige områder for utvikling av kunnskap innen aktiv omsorg, jf.

• St.meld. nr. 48 (2002-2003) ”Kulturpolitikk fram mot 2014”
• St.meld. nr. 25 (2005-2006) ”Mestring, muligheter og mening – Framtidens omsorgsutfordringer”
• St.meld. nr. 20 (2006-2007) ”Nasjonal strategi for å utjevne sosiale helseforskjeller”
• St.meld. nr. 47 (2008-2009) ”Samhandlingsreformen”
• NOU 2011-11 ”Innovasjon i omsorg”
• St.meld. nr. 10 (2011-2012) ”Kultur, inkludering og deltaking”
• Prop. 90 L (2010-2011) ”Lov om folkehelsearbeid (folkehelseloven)”

Denne studieplanen bygger i tillegg på følgende dokumenter:

• Lov om universitet og høgskoler nr. 15 av 1. april 2005
• St.meld.nr. 27 (2000-2001) «Gjør din plikt – krev din rett» - kvalitetsreformen av høgere utdanning
• Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for høyere utdanning

Målgruppe og opptakskrav

Målgruppa for opplæringsprogrammet er ansatte og ledere i helse- og omsorgssektoren. Det er også åpent for deltakere som er viktige for å styrke tilbudet om aktiv omsorg; frivillige organisasjoner, kultursektor og andre institusjoner i lokalmiljøet.

Opptakskrav er generell studiekompetanse eller realkompetanse. Høgskolen gjennomfører realkompetansevurdering.

Mål for studieprogrammet

Studiet skal gi kompetanse i aktiv omsorg som kan anvendes inn mot ulike brukergrupper i den kommunale helse- og omsorgssektoren i et bredt samarbeid med andre aktører i lokalsamfunnet.

Læringsutbytte

Læringsutbytte fordelt med kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse er spesifisert under punktet med studieprogrammets innhold, oppbygging og sammensetting.

Studieprogrammets innhold, oppbygging og sammensetning

Opplæringsprogrammet består av fire samlinger over to dager.

2.1 Emne 1: Aktiv omsorg og studiestart

Mål:

Hensikten med emnet er at deltakeren tilegner seg en forståelse av begrepet aktiv omsorg, og får kjennskap til eksempler på bruk av aktiv omsorg.

Innhold:

• Studieintroduksjon og utvikling av studiekompetanse, herunder litteratursøk, oppgaveskriving og anvendelse av informasjonsteknologi
• Nasjonale føringer for omsorgspolitikk og kulturpolitikk
• Aktiv omsorg i behandling, forebygging, rehabilitering og helsefremmende arbeid
• Begrepene kultur, helse og livskvalitet
• Presentasjon av idebanken og idebankens kategorier; grønn omsorg, fysisk aktivitet, sosiale og kulturelle aktiviteter, velvære, mat og måltider.

Kunnskap:

Etter avsluttet emne skal deltakeren:

• Ha kjennskap til nasjonale føringer i omsorgs- og kulturpolitikken

• Ha kunnskap om begrepene aktiv omsorg, kultur, helse og livskvalitet
• Ha god kjennskap til innholdet i idebanken

Ferdigheter:

Etter avsluttet emne skal deltakeren:

• Kunne anvende kunnskap om bruk av kultur og aktiviteter innafor behandling, forebygging, rehabilitering og helsefremmende arbeid

Generell kompetanse:

Etter avsluttet emne skal deltakeren:

• Kunne anvende kunnskaper og ferdigheter i aktiv omsorg
• Kunne bidra til nytenkning om sammenhenger mellom kultur, helse og livskvalitet

2.2 Emne 2: Målretta miljøarbeid med bruk av aktiv omsorg

Mål:

Hensikten med emnet er at deltakeren tilegner seg kunnskaper om hvordan aktiv omsorg kan gjennomføres i praksis.

Innhold:

• Målretta miljøarbeid i aktiv omsorg
• Kartleggingsmetoder
• Ressurskartlegging av brukere, på egen arbeidsplass og i lokalsamfunn
• Sykdom og helse i et kulturelt perspektiv

Kunnskap:

Etter avsluttet emne skal deltakeren:

• Ha kunnskap om målretta miljøarbeid og relevante kartleggingsmetoder i aktiv omsorg
• Kjenne til kartleggingsmetoder knytta til den enkelte bruker

• Ha kunnskap om sykdom og helse ut fra et kulturelt perspektiv

Ferdigheter:

Etter avsluttet emne skal deltakeren:

• Kunne arbeide sjølstendig med aktiv omsorg i et målretta miljøarbeid på egen arbeidsplass
• Kunne anvende kartleggingsmetoder
• Kunne vise kultursensitivitet i møte med andre mennesker

Generell kompetanse:

Etter avsluttet emne skal deltakeren:

• Kunne anvende kunnskaper og ferdigheter i målretta miljøarbeid med bruk av aktiv omsorg

2.3 Emne 3: Nettverk og frivillighet

Mål:

Deltakeren skal kunne identifisere og mobilisere ressurser i nettverk, institusjoner, frivillige og organisasjoner.

Innhold:

• Nettverk
• Frivillig arbeid og frivillige lag og organisasjoner
• Kultur og identitet

Kunnskap:

Etter avsluttet emne skal deltakeren:

• Ha kunnskap om betydninga av nettverk
• Ha kunnskap om hvordan frivillige, lag og organisasjoner kan arbeide med aktiv omsorg

Ferdigheter:

Etter avsluttet emne skal deltakeren:

• Ha forståelse for og kunnskap om frivilliges innsats, og kunne gjøre bruk av den som et supplement til det offentlige

Generell kompetanse:

Etter avsluttet emne skal deltakeren:

• Være i stand til å identifisere, kartlegge og mobilisere ressurser og handlingsmuligheter i enkeltmennesket, dets sosiale nettverk, organisasjoner og lokalsamfunn

2.4 Emne 4: Samarbeid på tvers

Mål:

Deltakeren skal ha kunnskaper og ferdigheter i å samarbeide med ulike aktører ved hjelp av kultur og aktiviteter, og kunne formidle erfaringer fra eget prosjekt.

Innhold:

• Brukermedvirkning og empowerment
• Rammer for tverrfaglig samarbeid

• Muligheter og begrensninger i samarbeidet mellom det offentlige og den frivillige sektor
• Planlegging av kulturaktiviteter i samarbeid med andre aktører
• Deltakerne legger fram sine prosjekt

Kunnskap:

Etter avsluttet emne skal deltakeren:

• Ha kunnskap i brukermedvirkning og empowerment

• Ha innsikt i hvilke samfunnsmessige rammer som styrer samarbeidet i kultur- og helsesammenheng
• Ha kjennskap til ulike behandlingsmetoder og kulturtiltak i forebyggende arbeid

Ferdigheter:

Etter avsluttet emne skal deltakeren:

• Kunne planlegge, utføre og evaluere samarbeid om aktiv omsorg med utgangspunkt i brukerens ønsker og behov
• Kunne legge til rette for bruk av kultur og aktiviteter med utgangspunkt i brukermedvirkning og i samarbeid med andre aktører
• Kunne formidle eget prosjekt

Generell kompetanse:

Etter avsluttet emne skal deltakeren:

• Kunne samhandle med ulike aktører med brukeren i sentrum, og formidle erfaringer fra eget prosjekt

Internasjonalisering

Studiet må sees i sammenheng med Høgskolen i Sørøst-Norge sine strategier for internasjonalisering.

Arbeids- og læringsformer

Praktisering av aksjonslæring innebærer at opplæringsprogrammet tar aktivt i bruk de erfaringer deltakerne har fra sitt daglige virke. Deltakerne oppfordres til å ta i bruk sine praktiske erfaringer fra de ulike virksomheter, og opplæringsprogrammet skal bidra til å sette disse erfaringer inn i en videre kunnskapsramme. Aksjonslæring forutsetter aktiv deltakelse. For å sikre dette vil det bli utviklet arbeidsoppgaver til utvalgte temaer som deltakerne skal arbeide med i og mellom samlingene. Læringsmaterialet og egne erfaringer skal være de kilder deltakerne benytter for å løse arbeidsoppgavene.

Deltakerne skal arbeide med arbeidsoppgaver mellom samlingene. De oppfordres til å jobbe i gruppe, enten ved at de fysisk møtes, eller ved at de samarbeider via nett. Deltakerne vil få tilbakemelding på de arbeidsoppgavene de leverer inn.

På samlingene vil arbeidsformene variere mellom forelesninger, veiledning, seminarer, gruppearbeid, kollokviearbeid, ekskursjoner og deltakerframlegg.

IKT og læringsplattformen Fronter vil være viktige verktøy både for informasjon til og fra deltakerne, læringsmateriell, veiledning og innlevering av oppgaver.

Forholdet mellom teori/praksis

Studiet veksler mellom teoretisk innføring og praktisk trening basert på anvendt teori og egenerfaring, jmf. innledning.

Vurderingsformer

Et sentralt element i aksjonslæring som arbeidsform, er at deltakerne skal arbeide med arbeidsoppgaver i og mellom samlingene. Når deltakerne arbeider med de ulike arbeidsoppgavene mellom samlingene, arbeider de samtidig med grunnlaget for eksamensgjennomføring. Alle arbeidsoppgavene må være gjennomført for å kunne ta eksamen.

Eksamen består i å ta utgangspunkt i tidligere gjennomførte arbeidsoppgaver. Det innebærer å kartlegge, planlegge, gjennomføre og evaluere et eget utviklingsarbeid, samt gi faglige begrunnelser og vurderinger. Arbeidet skal gjøres ved den virksomheten de til daglig arbeider, og med aksjonslæring som strategi. Besvarelsen er individuell og skal være på 5000 ord pluss/minus 10 %

3.3 Følgende graderte bokstavkarakterskala benyttes:

Følgende graderte bokstavkarakterskala benyttes:

Symbol	Betegnelse	Generell, ikke fagspesifikk beskrivelse av vurderingskriterier
A	fremragende	Fremragende prestasjon som klart utmerker seg. Kandidaten viser svært god vurderingsevne og stor grad av selvstendighet.
B	meget god	Meget god prestasjon. Kandidaten viser meget god vurderingsevne og selvstendighet.
C	god	Jevnt god prestasjon som er tilfredsstillende på de fleste områder. Kandidaten viser god vurderingsevne og selvstendighet på de viktigste områdene.
D	nokså god	En akseptabel prestasjon med noen vesentlige mangler. Kandidaten viser en viss grad av vurderingsevne og selvstendighet.
E	tilstrekkelig	Prestasjonen tilfredsstiller minimumskravene, men heller ikke mer. Kandidaten viser liten vurderingsevne og selvstendighet.
F	ikke bestått	Prestasjon som ikke tilfredsstiller de faglige minimumskravene. Kandidaten viser både manglende vurderingsevne og selvstendighet.

Det tas forbehold om mindre justeringer i planen.