Innledning

Studieprogrammet fokuserer på miljøvennlig energiproduksjon, både fra fornybare og ikke-fornybare energikilder, og på unngåelse av forurensning av luft og vann. Spesialisering gis innen fysiske, kjemiske og biologiske prosesser for energigjenvinning og reduksjon av forurensninger, samt innen energi- og forbrenningsprosesser. Programmet avsluttes med en individuell forskningsbasert hovedoppgave. Temaet for hovedoppgaven vil typisk dreie seg om bærekraftig utvikling i industrien og samfunnet for øvrig.

Målgruppe og opptakskrav

Målgruppen er kandidater med en bachelorgrad i kjemi, kjemiteknikk, maskinteknikk eller miljøteknologi (andre programmer kan i visse tilfeller også aksepteres).

Særskilte opptakskrav omfatter følgende:

• Bestått bachelor-kurs i termodynamikk
• Bestått bachelor-kurs i fluidmekanikk
• Bestått bachelor-kurs i Matematikk III eller tilsvarende

Studiet er for studenter som har bostedsadresse i Norge.

Mål for studieprogrammet

Målet med programmet er at studenten skal tilegne seg kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse innen energi- og miljøområdet, som beskrevet i avsnittet om læringsmål nedenfor.

Kandidatene vil kunne få arbeid i selskaper, offentlige institusjoner eller forskningsinstitutter som arbeider med sikkerhet, miljørisikovurdering, design eller drift av renseanlegg samt produksjon, håndtering og distribusjon av energi.

Studiet kvalifiserer også for opptak til ph.d.-studier ved norske og utenlandske universiteter.

Læringsutbytte

Den ferdigutdannede har et læringsutbytte i form av kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse som angitt i avsnittene nedenfor.

Kunnskap

Den ferdig utdannede kandidaten:

• har avansert kunnskap I termodynamikk, masse- og varmetransport og matematisk modellering av og simulering av prosesser;
• har spesialkunnskap om teori og metoder benyttet innen energi- og miljøområdet, med vekt på forbrenningsprosesser, prosessikkerhet, energioptimalisering, gassrensing, vannrensing, miljøbioteknologi, energiteknologi og prosessregulering;
• vet hvordan man kan benytte avansert og spesialisert kunnskap innen nye områder, for eksempel via tverrfaglige prosjekter;
• vet hvordan man kan gjennomføre teknisk-økonomiske analyser.

Ferdigheter

Den ferdigutdannede kandidaten er i stand til:

• å anvende adekvate metoder og teknikker for problemløsning innen energi- og miljøområdet
• å planlegge og gjennomføre eksperimenter og tekniske prosjekter, på egenhånd såvel som i team sammen med andre
• å arbeide sikkert i laboratorier, i samsvar med vedtatte HMS-prosedyrer
• å benytte datamaskinbaserte verktøy til å løse tekniske problemer
• å analysere og vurdere kritisk ulike typer informasjon og er i stand til å benytte slik informasjon til strukturering og formulering av tekniske problemstillinger og mål
• å bruke vanlige metoder for sitering og referering av vitenskapelig litteratur
• selvstendig å delta i forsknings- og utviklingsprosjekter under veiledning, i henhold til gjeldende etiske normer
• å analysere og foreslå løsninger på ulike energi- og miljørelaterte utfordringer basert på fundamental, avansert og spesialisert kunnskap

Generell kompetanse

Den ferdigutdannede kandidaten:

• er i stand til å analysere relevante utfordringer i en etisk sammenheng
• er i stand til å anvende kunnskap og ferdigheter til å løse avanserte oppgaver og prosjekter i nye områder
• mestrer terminologien som brukes og er i stand til å kommunisere kunnskap – muntlig, i teknisk rapportskriving og via bruk av moderne visualiseringsverktøy
• er i stand til å diskutere – med eksperter og med allmennheten – tekniske problemer, analyser og konklusjoner
• er i stand til å ta del i og bidra til kreativ tenkning og innovasjon

Studieprogrammets innhold, oppbygging og sammensetning

En oversikt over programmet er gitt i matrisen. Programmet består av:

• emner som gir en avansert vitenskapelig basis for påfølgende emner (første semester)
• emner som gir en spesialisert kompetanse innen området (andre og tredje semester)
• emner som bidrar til tverrfaglig kompetanse og et bredt teknologiperspektiv (tredje semester)
• et forskningsbasert gruppeprosjekt (tredje semester)
• en individuell forskningsoppgave (hovedoppgave) (fjerde semester)

Valgemner kan tas i tredje semester, som angitt i matrisen. Sammenhengen og avhengigheten mellem de ulike emnene framgår av krav til forhåndskunnskaper angitt i de ulike emnebeskrivelsene.

Studieprogrammet er forskningsbasert. Dette gjenspeiles ved at mange av temaene som lærerne underviser, inngår i forsknings- og utviklingsprosjekter som lærerne arbeider på, og ved at prosjektemnet i 7. semester og masteroppgaven i 8. semester ofte er knyttet til pågående forskningsprosjekter som i mange tilfeller utføres i samarbeid med industribedrifter. Gjennom prosjektet og masteroppgaven blir studentene kjent med og får erfaring i vitenskapelig arbeid

Gjennom gruppeprosjektet og hovedoppgaven får studentene praktisk erfaring med de vitenskapelige metodene som benyttes i fakultetets forskningsarbeid.

Arbeids- og læringsformer

Studieprogrammet er et nettbasert deltidsstudium over 4 år – mot 2 år for det campusbaserte studiet – med samlinger på campus i Porsgrunn i slutten av hvert semester (og i tillegg i oppstarten av studiet). Deltakelse på samlingene er obligatorisk.

Emnene i det nettbaserte studiet vil i størst mulig grad ha samme innhold og undervisningsopplegg som for det campusbaserte studiet, men det vil naturlig nok være forskjeller når det gjelder forelesninger og laboratoriearbeid og eventuelle spesialkurs. I alle emner i nettstudiet vil det være relevante videoressurser, f.eks. egenproduserte tematiske videoer, egenproduserte videoer av forelesninger på campus eller eksterne videoer, og i de emnene det er aktuelt for, vil laboratorieoppgaver bli gjennomført konsentrert på en samling på campus ved slutten av det aktuelle semesteret. Samlingene varer noen dager, men varigheten kan variere noe fra semester til semester, og det kan være semestere som ikke har samlinger. Studenten må selv dekke reise og opphold.

Det arrangeres en oppstartssamling på campus Porsgrunn i august for alle nye studenter med innføring i aktuelle nettverktøy, informasjon om HiT og fakultet for teknologiske fag, samt sosiale aktiviteter.

Emnene undervises på engelsk.

Det pedagogiske opplegget er som følger:

• Undervisningsvideoer, f.eks. egenproduserte tematiske videoer, egenproduserte videoer av forelesninger på campus eller eksterne videoer.
• Fortrinnsvis asynkrone undervisningsaktiviter, dvs. at lærer og student ikke trenger være på nettet samtidig, bortsett fra ved evt. online veiledning
• Undervisningsplan, øvinger, løsninger og supplerende litteratur er tilgjengelige i undervisningssystemet Fronter eller på emnets webside
• Nettbasert veiledning via epost eller Skype
• Laboratoriearbeid o.l. som for campusstudenter, men gjennomført på samlinger (obligatorisk deltakelse)
• Øvinger og prosjekter, individuelt eller i samarbeid med andre
• Undervisningsressurser tilrettelegges mest mulig likt for nett- og campusstudenter

Forholdet mellom teori/praksis

Mange av emnene inneholder både teori og praksis (laboratoriearbeid), men fordelingen mellom teori og praksis varierer fra emne til emne.

Vurderingsformer

Ulike vurderingsformer brukes, som skriftlige prøver, vurdering av oppgaveinnleveringer og prosjektrapporter, muntlige presentasjoner, muntlige eksamineringer og vurderinger av laboratoriearbeid og -rapporter.

Karakterer gis på en skala fra A (bestått) til F (ikke bestått). I noen tilfeller gis vurderingen bestått/ikke bestått. Detaljene er angitt i emnebeskrivelsene.

Det tas forbehold om mindre justeringer i planen.