Termodynamikk KJ3106

Læringsmål

Kunne anvende grunnleggende prinsipper i termodynamikken.
Ha forståelse av ideelle og reelle gassers oppførsel, og hvordan faselikevekter for damp/væske/fast stoff kan beskrives via ulike tilstandsdiagrammer.
Grunnleggende forståelse for reaksjonsteknikk dvs. kjenne til de parametre som bestemmer hastigheten på kjemiske reaksjoner, og hvordan man kan størrelsesberegne ulike reaktortyper under isoterme forhold .

Innhold

Tilstandsligninger, kritisk trykk og temperatur, termodynamiske egenskaper, arbeid og varme.
Termodynamikkens 1. lov, tilstandsendringer, indre energi, entalpi, entropi, spesifikk varme, Gibbs energi, kjemisk potensiale.
Reaksjonsvarme, forbrenningsvarme, endoterme og eksoterme reaksjoner.
Kontrollvolumanalyser, åpne og lukkede systemer, stasjonære prosesser. Termodynamikkens 2. lov, reversible og irreversible prosesser, Carnotprosessen, kretsprosesser. Dampkraftverk. Termisk virkningsgrad. Termodynamikkens 3. lov.
Faselikevekter, kjemiske likevekter.
Faselikevekter, faseloven og fasediagrammer.

Reaksjonsteknikk: Omsetningsgrad, reaksjonshastighet, hastighetsligninger, reaksjonsorden, reaksjonsmekanisme. Støkiometrisk tabell. Reaktorer: homogene kontinuerlige reaktorer, tankreaktor og rørreaktor.

Organisering

Forelesninger og øvinger. Emnet foreleses i to separate deler. 5 studiepoeng foreleses sammen med fag M3301 for maskinstudiet.

Vurderingsformer

Skriftlig individuell sluttprøve (60 %).
Underveisevalueringer (40 %). Disse evalueringene gjennomføres 2-timers skoleprøver. Evalueringene beskrives nærmere i Fronter, som studentene får tilgang til ved studiestart.

Det tas forbehold om mindre justeringer i planen.

Publisert av / forfatter Unni Stamland Kaasin <Unni.S.KaasinSPAMFILTER@hit.no>, sist oppdatert av Britt Margrethe Halvorsen - 30.01.2008