Læringsmål

Målet med hovedemne III er å bidra til at studentene får utvidet kunnskap om og en dypere ideologisk, faglig og etisk forståelse for basis og posisjoner i praksisorienterte fag. Inneldningsvis legges det opp til at at studentene skal utvikle en global forståelse og grunnlagskunnskap om de viktigste samfunns- og utviklingsmessige forhold og faktorer som bidrar til å skape og opprettholde en urettferdig verden og slik hindrer ivaretakelse av barn og unges livsmuligheter og rettigheter.

Studentene skal utvikle en større bevissthet om praksisorienterte fags forankring, og hvilke handlingsrom og endringsmuligheter som finnes i tilknytning til dette. Hovedemne III gir studentene anledning til å utvikle kunnskap og ferdigheter på praksisarenaer som anses som særlig utfordrende og interessant for den enkelte. Hovedemnet skal gi studentene grunnlag for å videreutvikle sine evner til refleksjon, argumentasjon og nyorientering i utøvelsen av helse- og sosialfaglig arbeid. Det siktes mot å gjøre egen yrkesrolle og profesjon til gjenstand for en kontinuerlig vurdering i forhold til tradisjonelle oppfatninger, og bidra til en yrkesutøvelse i retning av økt solidarisk arbeid, et vedvarende engasjement for mennesker i nød og ivaretakelse av menneskeverd og menneskerettigheter i en globalisert verden.

Innhold

DELEMNE 10: GLOBAL FORSTÅELSE OG INTERNASJONALT ARBEID MED BARN OG UNGE

10 Studiepoeng

Hensikten med delemnet 10 er at studentene skal kunne identifisere mangfoldet av internasjonalt praktisk barnevernfaglig arbeid med risikoutsatte barn og unge og ha grunnlagskunnskap om mulige overordnede strukturelle globale og internasjonale årsaker og forhold som skaper og opprettholder en urettferdig verden preget av brudd på menneskerettighetene og manglende ivaretakelse av barn og unge. Delemnet legger videre til rette for at studentene skal utvikle kunnskap om og forståelse for aktuelle humanitære og bistandsfaglige organisasjoner og deres barnevernrelaterte virksomhet og tiltaksarbeid for å sikre og forbedre denne gruppens tilstrekkelige livsbetingelser og økt livskvalitet. Studentene skal  bevisstgjøres hvilke forutsetninger, realiteter og muligheter som finnes i internasjonalt forebyggende og brukerorientert arbeid i arbeid med risikoutsatte barn og unge. Sentralt i dette står FN`s internasjonale barnekonvensjon og dens fire hovedområder: barns rett til liv og helse, skolegang og utvikling, omsorg og beskyttelse, deltakelse og innflytelse.

Innholdet i delemnet inkluderer kunnskap om mangfoldet av internasjonalt barnevernsrelatert arbeid med barn og unge knyttet til internasjonale humanitære og bistandsfaglig organisasjoners arbeid i forhold til katastrofer, krig og konfliktområder som medfører at en milliard barn og unge ikke får tilfredsstilt sine behov og muligheter til å leve et meningsfullt liv.
Kunnskap om og forståelse for disse organisasjonenens arbeidsoppgaver, metodiske tilnærminger, rettslig regulering og organisering danner et viktig innholdsmessig utgangspunkt for delemnet. Delemnet dekker videre områdene global forståelse herunder Nord-Sør kunnskap,  utviklingsspørsmål, kulturforståelse, globaliseringens innhold og konsekvenser, menneskerettigheter og barnerettslige konvensjoner knyttet til følgende fire hovedområder omgjort til risikofaktorer. Disse vil danne utgangspunkt for arbeid med risikoutsatte barn og unge internasjonalt og vil være et sentralt innholdsmessig omdreiningspunkt i delemne 10.:

1. Mangel på å få dekket grunnleggende behov som mat, drikke, klær, hjem og helse særlig knyttet til dominerende globale sykdommer som Aids/Hiv-epidemien, malaria, underernæring, diare og meslinger
2. Mangel på utviklingsmuligheter i forhold til skolegang, utdannelse og lek
3. Manglende omsorg, kjærlighet, trygghet og beskyttelse, fravær av beskyttelse mot diskriminering på bakgrunn av funksjonshemming. Videre mangel på beskyttelse mot barnearbeid, barneprostitusjon, menneskehandel med barn, barn brukt som barnesoldater, barn utsatt for krig, flukt, ødeleggelser og vold
4. Mangel på deltakelse, innflytelse og mulighet til å uttrykke seg i felleskap med andre med utgangspunkt i en identitet knyttet til navn, nasjonalitet og religion og for et godt liv

Arbeids- og læringsformer: Delemnet inneholder varierte arbeidsformer med forelesninger, refleksjons- og diskusjonsoppgaver, selvstudier og gruppearbeid. Gruppearbeidet tar  utgangspunkt i selvvalgte grupper som arbeider med løsning av et ”case” med tilknytning til praktisk barnevernfaglig arbeid i et internasjonalt perspektiv.

Vurderingsformer: Delemnet har en oppgave i vurderingsmappe og en oppgaver i dokumentasjonsmappe:

Delemnekode: 869HEMN3     101

Vurderingsoppgave 10-1:  Internasjonalt arbeid med barn og unge

En besvarelse som i det faglige innholdet  skal gjøre rede for viktige kjennetegn ved barnevernsrelatert arbeid internasjonalt og problematisere humanitære og bistandsfaglige tilnærmingsmåter overfor risikoutsatte barn og unge i et barnevernfaglig perspektiv. Individuell besvarelse. 2000 ord. Bokstavkarakter som utgjør 30% av emnekarakteren i Hovedemne III.

Delemnekode: 869HEMN3     DO1

Dokumentasjonsoppgave: Den enkelte student må dokumentere minimum 75 % deltakelse i hele delemneperioden.

869PRA2  DELEMNE 11: METODISK FORDYPNING OG PRAKSISSTUDIER INTERNASJONALT

20 studiepoeng  (12 uker praksis internasjonalt)

Hensikten med delemne 11 er å gi den enkelte student mulighet for faglig fordypning gjennom praksisstudier. Det legges til rette for at studentene skal tilegne seg metodisk kunnskap og erfaring i tilknytning til et praksisområde de har en særlig interesse for internasjonalt. Videre skal organiseringen av disse praksisstudiene gi utvidet kunnskap om mangfoldet av yrkesarenaer i eget fagfelt, og utvikle innsikt i forskjeller og likheter i metodisk arbeid for helse- og sosialarbeidere på ulike felt.

Innholdet i delemnet er praksisstudier representert ved et bredt spekter av praksisarenaer i en internasjonal humanitær og/eller bistandsfaglig sammenheng. Tildelingen av fordypningsområder gjøres på bakgrunn av en dialog mellom faglærere og studentene. Studentene får anledning til å komme med forslag til praksissteder, men det er høgskolens ansvar å vurdere, kvalitetssikre og opprette praksisavtaler.  Det skal legges til rette for at studentens fordypningsområde og praksissted er faglig utfordrende og relevant i forhold til de respektive rammeplanenes intensjoner og mål.

Arbeids- og læringsformer:  Praksisstudiene skal følges opp med etterarbeid. En vesentlig del av etterarbeidet foregår i grupper som utveksler, sammenligner og reflekterer over egne og andres erfaringer. Studentene skal formidle kunnskap og erfaringer fra praksisstudiene i plenum.

Vurderingsformer: Delemne 11 har en oppgave ivurderingsmappe og en oppgave idokumentasjonsmappe:

Delemnekode: 869HEMN3     111

Vurderingsoppgave 11-1:  Refleksjonsnotat i metodisk fordypning

Studenten skal i løpet av praksisperioden utarbeide et faglig orientert og  drøftende     refleksjonsnotat. Besvarelsen skal bygge på studentens interesse for faglig fordypningsområde og erfaringer fra  praksisstudiene. Studenten utarbeider selv en problemstilling som har relevans for praksisfeltet. Med utgangspunkt i egne erfaringer fra praksisstedet skal refleksjonsnotatet speile studentens evne til  å reflektere over faglige aspekter ved praksisstedets aktiviteter, samhandling og relasjoner. Dette innebærer at studenten utfordres til å forsøke å identifisere ideologier, verdier, faglig forankring og holdninger på praksisstedet, og drøfter hvordan disse kommer til utrykk i praksisstedets virksomhet.

Refleksjonsnotatets problemstilling med begrunnelser skal forelegges kontaktlærer innen tre uker etter påbegynt praksisperiode, og kontaktlærer skal gi en skriftlig og veiledende tilbakemelding til studenten. Individuell besvarelse. 1800 ord. Bestått/ikke bestått.

Delemnekode: 869HEMN3     DO2

Dokumentasjonsoppgave: Den enkelte student må dokumentere minimum 75 % deltakelse i felles etterarbeidet med praksisstudiene i delemne 11.

DELEMNE 12: KRITISK PERSPEKTIV PÅ EGEN YRKESUTØVELSE

30 studiepoeng

Hensikten med delemne 12 er å legge til rette for et kritisk perspektiv på egen yrkesutøvelse som  videreutvikler studentenes evne til refleksjon og argumentasjon rundt utøvelse av helse- og sosialfaglig arbeid i et flerkulturelt og internasjonalt perspektiv. Studentene skal gjøre seg kjent med pågående diskurser i eget fagfelt og diskurser om de helse- og sosialfaglige profesjonenes bidrag til samfunnsutviklingen og legitimitet i befolkningen. Studentene skal arbeide med vurderinger av den framtidige yrkesrollen og egen profesjon, og kritisk vurdere brukernes behov og perspektiv opp mot faglige argumenters gyldighet. Delemnet skal i tillegg utvide innsikten i kontekstene som former premissene for utøvelse av helse- og sosialfaglig arbeid, og videreutvikle kompetanse i arbeidsformer som kan bidra til å bedre utsatte gruppers levekår, livskvalitet og posisjoner i samfunnet.

Innholdet i delemnet omfatter de tre hovedområdene vitenskapsteori og metode, en fordypningsoppgave og et kritisk perspektiv på helse- og sosialfaglig arbeid. På området vitenskapsteori og metode legges det til grunn at vår oppfatning av virkeligheten, kunnskap og menneskesyn er sterkt påvirket av vitenskapelige paradigmer. Innsikt i ulike vitenskapsteoretiske tilnærminger som positivisme, hermeneutikk  og kritisk teori skal bidra til å oppnå selvinnsikt og kritisk distanse (refleksjon) til egne handlinger. Studentene skal også tilegne seg kunnskap om forskningsmetode for å kunne forstå og tolke forskningsresultater, utøve kildekritikk og utføre egne undersøkelser. I tillegg legges det vekt på at studentene skal forstå hvordan vitenskapelig kunnskap frembringes og gir begrunnelser for praksis, som en sentral forutsetning for deltakelse i diskusjoner og endringsprosesser.

Fordypningsoppgaven skal utgjøre minimum 12 studiepoeng i delemne 12, hvor studentene får anledning til å utforske et faglig relevant tema. Retningslinjer for fordypningsoppgaven blir beskrevet nærmere i et eget kriteriedokument.

Kritisk perspektiv på egen yrkesutøvelse inneholder kunnskap om grunnleggende trekk ved det moderne og globale samfunn der sentrale kjennetegn er fragmentering, polarisering, marginalisering, mobilitet og endring som fenomen. Undervisningen tar opp aktuelle problemstillinger og perspektiver på helse- og sosialfaglig arbeid forstått i lys av prosesser og utviklingstrekk  i samfunnet, med spesielt fokus på flerkulturelle og internasjonale forhold. I delemnet legges det vekt på at studentene skal tilegne seg kunnskap om globaliseringens menneskelige konsekvenser slik den ytrer seg på i det helse- og sosialfaglige praksisfeltet. Barnevernspedagoger og vernepleiere har et særlig solidarisk samfunnsansvar for ivaretakelse av risikoutsatte og marginaliserte grupper og deres menneskelige verdighet. I tillegg omhandler delemnet et kritisk perspektiv på egen yrkesutøvelse som sikter mot bevisste holdninger til makt- og avmaktsposisjoner i helse- og sosialtjenestefeltet og i samfunnet forøvrig.

Arbeids- og læringsformer: Delemne 12 tar i bruk selvstudium, forelesninger både yrkesspesifikke og felles og diskusjons- og refleksjonsgrupper som pedagogiske virkemidler. I tillegg utgjør veiledning i og framlegg av fordypningsoppgaven en betydningsfull læringsarena i delemne 12. 

Vurderingsformer: Delemne 12 har en oppgave ivurderingsmappe og en oppgave i dokumentasjonsmappe:

Delemnekode: 869HEMN3     121

Vurderingsoppgave 12-1: Fordypningsoppgave og muntlig høring

Fordypningsoppgaven skal som hovedregel utarbeides som en skriftlig gruppeoppgave. Det skal legges til rette for å etablere grupper på tvers av utdanningene og/eller som utdanningsspesifikke grupper.

Skriftlig fordypningsoppgave. 10 000 ord. Bokstavkarakter som utgjør 70 % av emnekarakteren for Hovedemne III.

Den individuelle muntlige høringen tar utgangspunkt i fordypningsoppgaven. I tillegg kan studenten få spørsmål fra obligatorisk og selvvalgt pensum i Hovedemne III. Det er en forutsetning at fordypningsoppgaven er bestått for å kunne framstille seg til muntlig høring. Karakter på den skriftlige delen av fordypningsoppgaven kunngjøres før muntlig høring. Den muntlige høringen kan gi grunnlag for justeringer av karakteren på vurderingsoppgave 12-1. Ved karakteren F blir studentens rett til nye forsøk ivaretatt ved en ukes individuell og skriftlig hjemme-eksamen, inkludert påfølgende muntlig høring etter samme retningslinjer som beskrevet ovenfor. 

Emnekode: 869HEMN3    DO3

Dokumentasjonsoppgave:Den enkelte student skal dokumentere minimum 75 % deltakelse i undervisningsoppleggene knyttet til temaene vitenskapsteori- og metode og kritisk perspektiv på eget helse- og sosialfaglig arbeid i et flerkulturelt og internasjonalt perspektiv.

Det tas forbehold om mindre justeringer i planen.