Læringsmål

Seks hovudemne

Elevteksten

Mykje av den norskdidaktiske aktiviteten samlar seg om elevteksten. Du vil møte mange typar elevtekstar i studiet, f eks dei fyrste tekstskapingsforsøka av ein 2. klassing, ei fantasyforteljing av ein 6. klassing, eit naturdikt av ein 4. klassing og ein resonnerande saktekst av ein 10. klassing. For å kunne forstå desse tekstane og vera i stand til å vurdere dei, må du både ha eit språk- og sjangerteoretisk grunnlag og øve deg i å analysere  og vurdere tekstar gjennom heile studiet. Elevtekstvurdering vil vera sentralt i den praktiske delen av studiet, og ei fullgod vurdering bør bygge både på faglege og pedagogiske element.

Tekstar skrivne av elevar med minoritetsbakgrunn krev, i tillegg til vanleg språkteori, også kjennskap til språktypologi og det komparative språkperspektivet.

Mål:

• utvikling av ein språkteoretisk basis for å kunne vurderer alle typar elevtekstar
• bli i stand til å sjå samanhengen mellom ei fagleg og ei fagpedagogisk vurdering av elevtekstar, primært med utgangspunkt i offisielle rettleiingar for vurdering
• bli i stand til å følgje ei utvikling av skriveferdigheiter hjå eleven med utgangspunkt i tekstar skrivne på ulike alderssteg

Munnleg bruk av språket

I lærargjerninga er det munnlege språket den viktigaste reiskapen din, og medvit om dette er viktig i norskfaget. Dette medvitet kviler på kjennskapen til forskjellen mellom tale og skrift, kjennskap til ulike munnlege kommunikasjonssituasjonar og kjennskap til og øving i sentrale munnlege sjangrar, som f eks forteljinga og føredraget. Studiet legg også vekt på vurdering av den munnlege aktiviteten i klasserommet.

Eit anna berande element i dette emnet er medvit om og kjennskap til språklege variasjonar, av geografisk eller sosial karakter.

For å kunne leggje til rette for ei god begynnaropplæring i lesing og skriving må du kjenne til viktige trekk i barns språkutvikling i førskolealder.

Det munnlege språket er ikkje berre tekniske ferdigheiter. Det levande ordet kan fungere overtydande og overtalande, som ei estetisk oppleving og som eit middel for erkjenning. Derfor er kjennskap til elementær retorikk viktig, og den gode klassesamtalen er ein sentral munnleg sjanger for læring og ny kunnskap som du får høve til å prøve ut i praksis.

Mål

• tileigning av kunnskap og innsikt om særtrekk ved det munnlege språket
• utvikling av eit medvit om korleis det munnlege språket kan brukast i undervisninga på ein føremålsteneleg måte
• meistring av munnlege sjangrar, som f eks forteljinga eller føredraget

Skjønnlitterære sjangrar

Innsikt i og forståing av det litterære språket er det viktigaste utgangspunktet  for ei god litteraturundervisning. Du skal lesa eit utval av både eldre og nyare tekstar, vaksenlitteratur og barne- og ungdomslitteratur, ulike sjangrar som t d biletbok, dikt, novelle, roman. I arbeidet med desse tekstane vil ein legge vekt på ulike aspekt, som t d det estetiske, det etiske, det historiske og det didaktiske. I tillegg vil ein legge vekt på både tekstens historiske forankring og det tidlause ved god skjønnlitteratur. Basis for litteraturlesinga er litteraturteoretiske omgrep som ein må kunne bruke på dei tekstane ein les.

Den litterære samtalen er ein viktig didaktisk sjanger i samband med litteraturlesing,  og i studiet vil du få høve til å prøve ut denne samtaleforma i klasserommet. Dessutan vil du lære om  korleis skjønnlitteraturen kan brukast i tilpassa opplæring

Det fleirkulturelle samfunnet gjev litteraturlesinga ein ny dimensjon, og ein del av tekstutvalet må vera frå ikkje-nordiske kulturar - tekstar ein gjerne kan lesa i eit komparativt perspektiv.

Det mytiske tradisjonsstoffet kjem også inn under dette emnet. Folkeeventyrsjangeren, uttrykt i ulike kulturar, er sentral, i tillegg til anna mytisk og mytologisk stoff, blant anna frå det samiske området. Dei same innfallsvinklane som gjeld for skjønnlitteraturen vil også vera aktuelle for desse tekstane.

Tekstutvalet vil ta omsyn til jamstelling mellom målformene, og likestillinga mellom kjønna.

Mål:

• å kunne sjå eigenarten ved det skjønnlitterære språket
• utvikling av kunnskap og medvit om korleis den litterære teksten heng saman med historie og samtid
• å sjå samanhengen mellom mytisk stoff og skjønnlitterære tekstar
• utvikling av  medvit og kunnskap om funksjonen og plassen til skjønnlitteratur og mytisk og anna tradisjonsstoff  i ein undervisningssamanheng

Sakprosa

Medan skjønnlitteratur er den eine, er sakprosaen den andre hovudkategorien ein kan dele  alle tekstar inn i. I studiet vil du møte sakprosaen på ulike måtar. Du vil lesa og lære om det kunstferdige essayet som ligg i grenselandet mellom skjønnlitteratur og sakprosa, du skal få kunnskap og kjennskap til digitale tekstar og lære om korleis nye medium skaper nye sjangrar, blant anna den munnleg/skriftlege sjangeren nettsamtalen og tekstmeldinga.

Grunnleggande kjennskap til hyperteksten som tekstform er viktig, i tillegg til fagdidaktisk innsikt i tradisjonelle sakprosasjangrar som t.d. lesarinnlegget, artikkelen og reklameteksten.

Vurdering av læremiddel, digitale og andre, er ein viktig del av dette emnet sidan nye undervisningsformer i grunnskulen skaper nye behov for nye læremiddel.

Mål:

• innsikt i sakprosa som teksttype, inkludert den digitale teksten
• å kunne gjera greie for og drøfte sjangervariasjon
• å vera i stand til å vurdere ulike typar læremiddel
•  å kunne legge til rette for bruk av sakprosa i undervisninga

Lese- og skriveopplæring, lese- og skriveutvikling

For alle er lese- og skriveferdigheitene i konstant endring. Derfor gjeld dette emnet like mykje di eiga lesing og skriving som elevens.

Den førebuande og grunnleggande skrive- og leseopplæringa gjer oss til tenkande, skrivande og lesande menneske. Du vil få kjennskap til språkstimulerande tiltak på førskule- og småskulenivå, blant anna ved bruk av skjønnlitteratur. Du må kjenne til dei ulike teoriane omkring den fyrste lese- og skriveopplæringa og kunne vurdere metodar og læremiddel, bl a ikt, på basis av den kunnskapen du har tileigna deg. Denne delen av emnet må du sjå nøye i samanheng med den obligatoriske modulen i begynnaropplæring i lesing, skriving og matematikk.

Når det gjeld di skriving er det viktig at du i løpet av studiet skriv deg inn i ein akademisk og sakprega måte å skrive på, i tillegg til at du prøver deg i ulike sjangrar. Du må også prøve ut dei nye digitale tekstformene. Eit viktig mål for desse aktivitetane  er at du ser samanhengen mellom skriving og læring, i tillegg til at dei gjer deg betre i stand til å undervise andre i skriving.

Du må ha kjennskap til den prosessorienterte skriveopplæringa, der ein bør rette spesiell merksemd omkring respons. Dette må du prøve ut saman med medstudentar og saman med elevane i praksis.

Du vil få kjennskap  til andre former for skriveopplæring som t d sjangerskriving, kreativ skriving, opplæring i sidemålet , bruk av IKT.

Kjennskap til barns lesevanar og evne til å lesa og forstå ulike tekstar er viktig. Dette gjeld ikkje berre den grunnleggande leseopplæringa .Leseutviklinga er ein evigvarande prosess og gjeld sjølvsagt alle elevgrupper i grunnskulen.

Kunnskapar om skriveutviklinga til eleven er viktig. Dette betyr at ein må kunne sjå ulike elevtekstar i samanheng for på det viset sjå ei utvikling. Eit teoretisk fundament for å kunne sjå ei skriveutvikling er ikkje minst viktig på barnetrinnet der dei ulike nivå i elevteksten ofte ligg meir skjult enn hjå eldre elevar.

Du vil lære om korleis ein kan oppdage og førebygge lese- og skrivevanskar.

Lese- og skriveopplæringa hjå elevar med minoritetsbakgrunn krev spesiell merksemd og innsikt i språktypologiske spørsmål, og dette vil bli tatt opp i studiet.

Mål

• å vera i stand til å vurdere metodar i den fyrste lese- og skriveopplæring bygd på teoretisk innsikt
• å få kjennskap til ulike språkstimulerande tiltak på alle alderssteg
• å  få kjennskap til ulike former for skriveopplæring og vera i stand til å vurdere ulike arbeidsmåtar
• å få innsikt i teoriar omkring lesing og leseutvikling på alle alderssteg, og å vurdere ulike stadium av leseferdigheiter hjå elver du møter i praksis
• å utvikle dine eigne skriveferdigheiter og ditt sjangermedvit  og vera i stand til å sjå  samanhengen mellom skriving og læring

Norskundervisning

Som norsklærar går du inn i ein lang og ærerik tradisjon. Du bør kjenne til ein del av denne tradisjonen for å kunne gå laus på nye arbeidsmåtar og metodar. Derfor er det viktig at du kjenner til noko av faghistoria for å bygge på det beste av det gamle i møtet med ei ny tid.

Tema- og prosjektarbeid er ei vanleg arbeidsform i grunnskulen ,og det set både faget og deg på nye prøver og gjev norskfaget nye mogelegheiter.  Det er svært viktig at du er i stand til å  vurdere dei norskfaglege måla i eit større tema/prosjektarbeid slik at både norskfaget og det overordna temaet kan gjensidig lære av kvarandre. I studiet skal du få erfaring med temabasert undervisning der eitt viktig mål er å kunne vurdere det norskfaglege utbyttet. Denne undervisningsforma kjem du også til å møte i praksis.

Bruk av IKT er med å endre norskfaget. Den grunnleggande oppfatninga av kva ein tekst er for noko er ikkje lenger eintydig. Nye tekstformer og nye medium stiller nye krav til fagdidaktisk medvit. Spesielt vil bruk av internett krevje grundig og omfattande kjeldekritikk av lærar og elev. Gjennom studiet vil det bli fokusert på dette.

I norskfaget snakkar ein om det utvida tekstomgrepet. Barn og unge lever i ein kultur der lyd, bilete, skrift og tale utgjer til saman ein tekstheilskap, og denne samansette teksttypen blir viktigare og viktigare for å kunne forstå barns forestillingsverd. Derfor er medvit om og innsikt i sjangrar som t d biletbøker, teikneseriar, musikkvideoar, nettsider og  film viktig for deg som norsklærar 

Som norsklærar må ein heile tida vera i stand til å endre på opplegg og arbeidsmåtar dersom situasjonen krev det. Med basis i fagdidaktisk innsikt må ein vera i stand til å endre innhald og form på undervisninga. Med det same utgangspunktet bør ein også kunne legge opp til varierte undervisningsformer.

I vår fleirkulturelle tidsalder må norskfaget finn seg sjølv på nytt. Det er vesentleg at ein gjennom studiet, og seinare, heile tida reflekterer over norskfagets plass i ei tid der det ikkje berre er morsmålet norsk ein kan høyre i det multikulturelle mangfaldet.

Mål:

• å få kjennskap til korte trekk av faghistoria
• å vera i stand til å vurdere det norskfaglege utbytet av tverrfaglege arbeidsmåtar
• å ha eit kritisk forhold til kjelder i arbeid med norskfaglege emne
• å kunne legge opp til varierte undervisningsmåtar og vera i stand til å revurdere desse
• å kunne sjå arbeidet ditt som norsklærar i eit større fleirkulturelt perspektiv

Innhold

Norskfaget i allmennlærarutdanninga spenner vidt når det gjeld innhald og arbeidsmåtar. Du kjem til å møte eit breitt spekter med disiplinar, du kjem til å lesa teori og  skjønnlitteratur, skrive, arbeide saman med andre om undervisningsopplegg, du vil få prøve ut norskfaglege undervisningsopplegg i praksis og du vil få tradisjonell undervisning og rettleiing. Mesteparten av undervisninga vil foregå på det nettbaserte Classfronter.

Det fagdidaktiske tenkinga og praksisen har fagkunnskapar som dreiepunkt. Ved å ha gode fagkunnskapar vil du kunne planlegge undervisinga på ein god og føremålsteneleg måte, du vil kunne tilpassa undervisninga den enkelte eleven og, ikkje minst, du vil bli trygg på deg sjølv i lærarrolla. Med god norskfagleg ballast vil ditt møte med eleven bli eit lykkeleg møte.

Norskfaget dreiar seg om identitet, kulturarv, danning og vårt forhold til samtida og historia. Faget skal få oss til å sjå oss sjølve i ein større fleirkulturell samanheng. Men norskfaget er også eit handverk - det å kunne meistre det norske språket med sine to målformer  -  og det å kunne utvikle eit språk om språket. Språket manifesterer seg gjennom teksten, og teksten som storleik vil vera det objektet som både det teoretiske og praktiske studiet samlar seg om. 

Dei overordna måla med studiet er å utvikle teoretiske kunnskapar om ulike tekstar og sjangrar, få kunnskap om korleis lese- og skriveutviklinga til elevane artar seg og å skape gode undervisningssituasjonar der denne kunnskapen og innsikta blir omsett  i praktisk undervisningsarbeid, både av norskfagleg og av temabasert karakter.

Dei overordna måla som blei nemnt ovanfor blir meir konkretiserte i den vidare omtalen av ulike emne. Men før ein kan nå desse måla er det visse føresetnader som må vera til stades og som er eit startgrunnlag på vegen mot klasserommet. Desse punkta er å rekne som basiskunnskapar som alle hovudemna i studiet bygger på:

• kunnskapar i grammatikk, inkludert tekstlingvistikk
• elementær litteratur- og sjangerteori
• ferdigheiter i å meistre bokmål og nynorsk i skrift , på eit nivå som minst svarar til studiekompetanse

Organisering

Arbeidet i studiet vil bli organisert på to måtar: Ein vil gjennomføre fellesamlingar gjennom studieåret. På desse samlingane  vil det foregå både fellesforelesingar, gruppearbeid, rettleiing, framføringar, seminar osv. På Classfronter vil det foregå oppgåveskriving med innleveringar, det vil bli oppretta diskusjonsgrupper og  fellesdokument og det vil bli lagt ut fagstoff .Den enkelte studenten  skal ved studiestart opprette ei individuell arbeidsmappe i norsk, med fullt namn

 Nærmare  presiseringar når det gjeld gjennomføring av semestera blir gitt i semesterplanen (t.d. fristar, organisering, obligatorisk frammøte).

Semesterplanen, som du får utdelt i byrjinga av kvart semester, er eit bindande dokument og presiserer innhald og den praktiske gjennomføringa  av semesteret.

Heile studiet er kvantifisert til 30 studiepoeng, og arbeidsmengda er fordelt likt på kvart semester.

Med godkjent presentasjonsmappe har du oppnådd 18 studiepoeng, og godkjent sluttprøve gjev deg 12 studiepoeng

Vurderingsformer

Du vil møte to former for vurdering i norskstudiet - ei undervegsvurdering og ei sluttvurdering. Sluttvurderinga kjem til uttrykk i form av ein endeleg karakter gitt på presentasjonsmappa og ei munnleg prøve  Undervegsvurderinga er den fortløpande vurderinga som du vil få, t d i form av tilbakemeldingar  på skriftlege arbeid.

a) Obligatoriske portar

Norskstudiet har to  portar som du må passere for å kunne bli oppmeldt til eksamen og få ei sluttvurdering.

Obligatorisk prøve i grammatikk Du vil bli prøvd i elementære grammatiske begrep, og denne prøva vil bli vurdert til bestått/ikkje bestått

Innlevering av mappetekstar

Det er ein føresetnad for å få ei sluttvurdering i faget at du leverer tekstane dine til avtalt tid.

b) Sluttvurdering

Sluttvurderinga bygger på to former for dokumentasjon, ei presentasjonsmappe og ei munnleg prøve. Presentasjonsmappa tel 60 % og munnleg prøve  40 % av samla karakter, og denne karakteren gjev deg 30 studiepoeng.

Mappevurdering  

Dei  innleverte tekstane samlar du i ei arbeidsmappe. Ein eller fleire av desse tekstane skal vurderast av medstudentar , og ikkje av faglærar. Minst ein av desse tekstane skal vera ein gruppetekst der den enkelte må gje sitt bidrag i skriveprosessen. Den prosessen blir dokumentert på Classfronter.

Arbeidsmappa skal danne grunnlaget for den endeleg mappa, presentasjonsmappa, sett saman ut frå gitte kriterium og med ein gitt tidsfrist. Presentasjonsmappa er eit utval av tekstar frå arbeidsmappa. Saman med tekstane dine skal det leggast ved eit refleksjonstekst der du gjer greie for tekstarbeidet og det utvalet du har gjort. Innhaldet i dette notatet vil bli lagt vekt på i den endelege vurderinga av mappa.

I presentasjonsmappa skal det vera ei lik fordeling av bokmåls- og nynorsktekstar

Når du byrjar norskstudiet , vil du få utdelt nærmare retningslinjer for mappeskriving, der det vil stå bl a kva som er obligatorisk, kva for fristar som gjeld, kva slags sjangrar du skal skrive i osv.

Munnleg prøve

Du skal opp til ei munnleg prøve ved slutten av norskstudiet . Denne prøva vil vare ca ein halv time, og du vil få høve til ei presentere eit sjølvvalt emne i tillegg til at du vil få spørsmål frå sentrale delar av pensum og / eller spørsmål knytt til ein eller fleire av mappetekstane dine. To faglærarar vil vera til stades under denne prøva.

Du får ein gradert karakter på vitnemålet, gradert frå A til E, der A er beste og E er dårlegaste ståkarakter. Kvart delemne må ha bestått karakter for at hovudemnet skal vere bestått. Sjå elles føreskrifter om eksamen ved Høgskolen i Telemark

Det tas forbehold om mindre justeringer i planen.