Matematikk 1 - NALU og SL 30SLMAT1

Læringsmål

Formålet med Matematikk 1 er at studentene skal bli i stand til å undervise etter gjeldende læreplan for grunnskolen på en faglig trygg og reflektert måte. Studentene skal gjennom studiet få innsikt i noen av de mest grunnleggende begreper og metoder i matematikk, og kunne anvende dette til å løse sentrale problemer. Det innebærer at de utvikler regnetekniske ferdigheter, matematiske begrepsstrukturer og problemløsingsstrategier. Videre skal studentene få kunnskap om vesentlige trekk ved matematikkens historiske utvikling.

Kurset skal utvikle studentenes evne til å forstå elevers erfaringer og tenkemåter i matematikk, slik at de kan tilpasse undervisningen etter dette og dermed bidra bedre til at elevene utvikler robuste begreper og trygghet i arbeid med faget. Videre skal studentene settes i stand til å tilrettelegge undervisningen i faget slik at det skapes rom for samarbeid og diskusjon, både elever imellom, og mellom elever og lærer.

Matematikkfaget er en del av den allmenndannelse skolen er forpliktet til å utvikle. I dette ligger det at faget skal bidra til å utvikle studentenes evne til kritisk tenkning, og til å trekke logiske slutninger.

Studentene skal kunne bruke digitale hjelpemidler både til å løse grunnleggende matematiske problemer og til å skape gode opplæringssituasjoner for elevene. De skal også få kjennskap til internettsider som inneholder aktuelt stoff.

Studentene skal møte matematikken slik den fremstår som skolefag, hvor induktive arbeidsmåter står sentralt. Men de skal også møte matematikken på dens egne premisser, og få noe erfaring med hvordan den utøves som logisk-deduktiv vitenskap.

Studentene skal møte aktuell litteratur og forskning innenfor feltet matematikkdidaktikk, og få kunnskap om ulike arbeidsmåter og læringsteorier i matematikk. Gjennom dette arbeidet skal studentene også få øving i å formidle og reflektere over matematikkfaget, slik at de kan se sammenhengen mellom fag og formidling, og sette faget inn i dets rette kontekst i møte med skolen og skolens omgivelser.

Studentene skal få erfaringer fra en realistisk formidlingssituasjon hvor både planlegging og gjennomføring av undervisning inngår, og vise at de kan reflektere over dette.

I løpet av praksisperioden skal studentene få:

· Anledning til å planlegge, gjennomføre og vurdere opplæring i matematikk

· Trening og erfaring i å kommunisere matematikk

· Øvelse i å observere og bistå elever i arbeid med matematikk

Innhold

Matematikk er en viktig del av vår kultur, både som vitenskap og som redskap innenfor forskjellige områder i samfunnet, ikke minst i andre vitenskaper. Matematikk spiller også en sentral rolle innen mange former for skapende virksomhet. Derfor er matematikk et sentralt fag i grunnskolen og i allmennlærerutdanningen. Gjennom studier i matematikk i lærerutdanningen vil studentene møte faget i flere sammenhenger. I tillegg til ferdigheter og kunnskaper i matematikk settes et spesielt fokus på fagets egenart og barns læring av matematikk.

Målområdene er beskrevet i større detalj i Rammeplanen for Allmennlærerutdanningen av 2003, og denne vil bli fulgt med noen justeringer.

Matematikk 1 skal gi studentene kunnskaper innenfor et bredt spekter av matematikkfaglige og didaktiske emner, slik at de på trygt og selvstendig grunnlag skal kunne planlegge, gjennomføre og vurdere opplæring i matematikk i grunnskolen.

Studentene skal i kurset møte disse emnene: Tall og tallregning – algebra – funksjoner – geometri – statistikk og sannsynlighet – læringsteorier i matematikk – ulike evalueringsformer – ulike arbeidsmåter i matematikk – kommunikasjon og språkets rolle.

Det blir i tillegg gitt en større fagdidaktisk oppgave som skal gjennomføres i løpet av studieåret.

Organisering

Matematikkfaget er lagt til høst- og vårsemesteret det andre studieåret i utdanningen. Hele studiet er kvantifisert til 30 studiepoeng. Arbeidsmengden er lik i de to semestrene.

For studenter som går på den nettbaserte utdanningen vil arbeidet i studiet vil bli organisert på to måter; gjennom samlinger på studiestedet og kommunikasjon mellom faglærere og studenter på nettet. En vil gjennomføre tre fellesamlinger i løpet av studieåret. På disse samlingene vil det foregå både fellesforelesinger, gruppearbeid, individuelle øvinger, veiledning, praktisk arbeid osv. Mellom samlingene vil det bli gitt undervisning på nettet.

For studenter som går på den ordinære utdanningen legges det opp til varierte arbeidsmåter. Arbeidsmetoder som vil bli brukt i studiet er forelesning, individuelle øvinger, veiledning, gruppearbeid og praktisk arbeid.

For studenter i Matematikk 1 er det obligatrisk praksis i henhold til Rammeplan for Allmennlærerutdanningen av 2003 og praksisplan for EFL.

Vurderingsformer

For at studenten skal kunne fremstille seg til muntlig eksamen i slutten av vårsemesteret må den fagdidaktiske oppgaven være vurdert til godkjent.

I første semester vil det være en individuell skriftlig eksamen på 5 timer fra temaene tall, tallregning og algebra med tilhørende didaktikk. Tillatte hjelpemidler til eksamen vil være kalkulator, tegne og skrivesaker og Kunnskapsløftet.

I slutten av andre semester vil det være en individuell muntlig eksamen. Det blir i løpet av studieåret gitt en innleveringsoppgave fra hvert av emnene funksjoner, geometri, statistikk og sannsynlighetsregning. Disse oppgavene er med på å danne grunnlaget for den muntlige eksamen. Studentene vil bli eksaminert fra et utvalg av disse oppgavene og pensumet for øvrig. Eksamen vil ha en varighet på 45 minutter. Studenten kan ta med seg innleveringsoppgavene sine til eksamen men ellers er det ikke tillatt med noen hjelpemidler.

Sluttkarakteren i kurset vil være et veid snitt av karakteren på den skriftlige eksamen og den muntlige eksamen. Skiftlig eksamen vil telle 40% og den muntlige vil telle 60%.

Det tas forbehold om mindre justeringer i planen.

Publisert av / forfatter Marianne Nedler Tinnes <Marianne.N.TinnesSPAMFILTER@hit.no>,Peer Andersen <Peer.AndersenSPAMFILTER@hit.no>, sist oppdatert av Nina Holmberg Lurås - 01.03.2010