Læringsmål

Utdanningen sikter mot at studentene med utgangspunkt i skolefagene kroppsøving og idrettsfag skal kunne trekke linjer mellom studiefaget kroppsøving, de ulike vitenskapsfagene innen idrettsfag og kroppsøving og de aktuelle basisfagene. Studentene skal utvikle ferdigheter, uttrykksevne og kunnskap innen det kroppsøvingsfaglige feltet og et bevisst forhold til idrett som kultur- og aktivitetsform.

Innhold

Basisfag i 1.studieår inneholder 30 studiepoeng. Disse består av fire målområder:

• Motorisk utvikling og læring (6stp)
• Trenings- og bevegelseslære (6 stp)
• Fysisk aktivitet og helse (9stp)
• Idrett, kultur og samfunn (9 stp)

Motorisk utvikling og læring (6 stp)

I målområdet skal studentene tilegne seg kunnskap om barn og unges fysiske vekst og motoriske utvikling. Hvilken betydning bevegelseslæring og mestring har for barn og unges helhetlige utvikling og læring er sentralt i målområdet. Studenten skal tilegne seg kunnskap og erfaring med å tilrettlegge hensiktsmessige læringsarenaer for fysisk aktivitet.

Målområdet legger vekt disse emnene:

Nervesystemets utvikling og funksjon:

• Sentralnervesystemet
• Kommunikasjon mellom nerveceller
• Styring og kontroll av kroppsfunksjoner
• Sansene

Motorisk utvikling og læring:

• Hva er motorikk?
• Teorier om motorisk utvikling
• Faser i motorisk utvikling
• Kulturelle og sosiale forskjeller i motorisk utvikling
• Måling og testing av motoriske ferdigheter
• Barn med motoriske problemer

Tilrettelegging av bevegelsesmiljø:

• Skolegårder og lekeplasser – hvorfor ble de slik?
• Uteleikeplassen: et sted for leik og læring : utforming og funksjon
• Referanseområde – Hva – Hvordan – Hvorfor
• Nærmiljøanlegg
• Sikkerhetsbestemmelse for leikeplasser og leikeapparater

Trenings- og bevegelseslære (6 stp)

Trening er en helhetelig prosess, og hvert enkelt individ blir påvirket på mange ulike måter. - For å kunne se mulighetene i bevegelsene og læringsmulighetene gjennom bevegelse er det nyttig å kunne analysere hva som skjer. Bevegelseslæren tar hovedsakelig for seg mekaniske forhold, mens treningslæren har fokus på organiske forhold. Faget er viktig for at studentene skal kunne ha kompetanse til å undervise, veilede og trene elever i ulike idretter og aktiviteter.

Grunnleggende prinsipper for bevegelse:

• Skjellettet og musklene
• Muskelarbeid
• Grunnleggende mekanikk
• Mekaniske lover for stillinger og bevegelser
• Organiske prinsipper for bevegelser

Treningslære og grunntrening:

• Utholdenhet
• Styrke
• Bevegelighet
• Hurtighet og spenst
• Treningsplanlegging
• Trening av motoriske ferdigheter

Fysisk aktivitet og helse (9 stp)

Målområdet skal gi studentene grunnleggende teoretiske perspektiv for å kunne forstå sammenhengen mellom fysisk aktivitet og helse og effekter av fysisk aktivitet. Studentene skal videre kunne gjøre rede for hvordan fysisk aktivitet og helse endrer seg fra barneårene og over i voksen alder og hvordan fysisk aktivitetsvaner kan etableres. Emnet skal også bidra til at studentene får innsikt i sentrale nasjonale dokumenter om fysisk aktivitet og helse.

Målområdet legger vekt på 3 emner:

Skjelett- og muskelsystemet:

• Cellebiologi
• Muskelvev, bindevev og beinvev

Sirkulasjonssystemet og respirasjonssystemet:

• Sirkulasjonssystemet
• Respirasjonssystemet
• Temperaturregulering

Fysisk aktivitet, helse og livsstil:

• Fysisk aktivitet helse og livsstil
• Fysisk aktivitet barn, unge og skole
• Nasjonale føringer om fysisk aktivitet og helse
• Fysisk aktivitet og psykisk helse
• Idrettsskader
• Kosthold
• Siseforstyrrelser/doping

Idrett, kultur og samfunn (9 studiepoeng)

Leik, idrett, dans og friluftsliv er sosiale og kulturelle fenomen i stadig forandring. I dette studiet analyseres forholdet mellom disse kroppskulturer og samfunnet. Det blir lagt vekt på hvordan disse fenomenenes historiske og kulturelle variasjon blir utviklet i samspill med samfunnsmessige forhold.

Målområdet legger vekt på fire emner:

• idrett, leik, dans og friluftsliv som sosiale og kulturelle fenomen forklares ut fra ulike samfunnsvitenskaplige begreper, perspektiver og teorier
• idrettens egenart; hvordan idrettens autonomi kommer til uttrykk i blant annet aktivitet, organisering og anlegg i ulike historiske perioder
• idrett og andre institusjoner; idrettens forhold til massemedier, politikk og marked, nasjonalt og internasjonalt
• idrett, fysisk aktivitet og individet; om deltagelse, sosialisering, frafall, kjønnsroller og idoler

I tillegg får studentene en innføring i grunnleggende etiske, forskningsmetodiske og vitenskapsteoretiske emner.

Organisering

Motorisk utvikling og læring (6 stp)

Arbeidet med dette målområdet vil ha en praksisnær tilnærming. Det legges opp til at studentene skal tilegne seg kunnskap om og innsikt i forhold som er av betydning for barn og unges læring av bevegelser og tilrettelegging av aktivitetsmiljø. Undervisningen organiseres som forelesninger, studentstyrt undervisning, praktisk arbeid og laboratoriearbeid. Studentene skal også få erfaring i å teste og vurdere fysisk og motorisk kompetanse.

Trenings- og bevegelseslære (6 stp)

Problembasert tilnærming, lærerstyrte og studentstyrte forelesninger, lærerstyrte og studentstyrte praktiske aktivitetstimer, individuelt arbeid og gruppearbeid er aktuelle tilnærmingsmåter.

Fysisk aktivitet og helse (9 stp)

I løpet av studiet vil studentene arbeide med ulikt fagteoretisk støttestoff.

Problembasert tilnærming, lærerstyrte og studentstyrte forelesninger, lærerstyrte og studentstyrte praktiske aktivitetstimer, individuelt arbeid og gruppearbeid er aktuelle tilnærmingsmåter.

Idrett, kultur og samfunn (9 studiepoeng)

Fagstoffet fremlegges i form av studentarbeid, lærerstyrte - og studentstyrte forelesninger. Gjennom å knytte fagstoffet til studentenes egne erfaringer skal de engasjeres og motiveres til deltagelse og diskusjon i plenum eller i grupper. Studentene skal arbeide med studieoppgaver som er knyttet til ulike emner innenfor målområdet. Det kan være både individuelle - og gruppeoppgaver, som settes sammen til en mappe for målområdet. På denne måten skal studentene aktivt tilegne seg en større innsikt, bevissthet og forståelse for den rollen som forskjellige former for idrett og fysisk aktivitet har i vårt samfunn. Innføringskurset i vitenskapsteori, forskningsmetodikk og etikk vil bestå av fellesforelesninger og selvstendig studiearbeid individuelt eller i grupper.

Vurderingsformer

Motorisk utvikling og læring (6 stp)

Alle obligatoriske studieoppgaver, delprøver, rapporter og seminarer må være gjennomført og bestått før studenten kan gå opp til en 3 timers individuell skriftlig eksamen.

Det gis én samlet karakter på vitnemålet, gradert fra A til F, hvor A er beste og E er laveste ståkarakter.

Hvert delemne må ha bestått karakter for at hovedemnet skal være bestått.

Trenings- og bevegelseslære (6 stp)

Karakteren i trenings- og bevegelseslære settes på bakgrunn av mappeevaluering. Studieoppgavene som inngår i mappeevalueringen vektes likt. For at avsluttende karakter kan fastsettes må obligatoriske krav være bestått. Obligatoriske krav kan være studieoppgaver som ikke inngår i mappeevalueringen og disse vurderes til bestått/ikke bestått, og 80% deltagelse i grunntrening.

Hvert delemne må ha bestått karakter for at hovedemnet skal være bestått.

Fysisk aktivitet og helse (9 stp)

Obligatoriske studieoppgaver og rapporter må være bestått før studentene kan gå opp til sluttprøve1.studieår. Målområdet avsluttes med en 4 timers individuell skriftlig sluttprøve.

Det gis én samlet karakter på vitnemålet, gradert fra A til F, hvor A er beste og E er laveste ståkarakter. Hvert delemne må ha bestått karakter for at hovedemnet skal være bestått.

Idrett, kultur og samfunn (9 studiepoeng)

Karakteren i målområdet fastsettes på bakgrunn av semesteroppgaver og individuell muntlig sluttprøve, der semesteroppgavene teller 40% og individuell muntlig sluttprøve teller 60%. Semesteroppgavene må være vurdert til bestått karakter før studenten kan gå opp til den individuelle muntlige sluttprøven. Avsluttende vurdering forutsetter at alle obligatoriske krav er bestått. Dette kan være studieoppgaver utenom semesteroppgavene samt obligatoriske forelesninger og seminarer.

Det gis én samlet karakter på vitnemålet, gradert fra A til F, hvor A er beste og E er laveste ståkarakter. Hvert delemne må ha bestått karakter for at hovedemnet skal være bestått.

• For studenter i tredjeklasse ALU gjelder følgende vurderingsform i IKS (grunnet bacheloroppgave): Karakteren i målområdet fastsettes på bakgrunn av individuell bacheloroppgave (se retningslinjer for bacheloroppgave ved HiT) og individuell muntlig sluttprøve, der individuell muntlig sluttprøve teller 60% og bacheloroppgaven teller 40%. Bacheloroppgaven må være vurdert til bestått karakter før studenten kan gå opp til den individuelle muntlige sluttprøven. Avsluttende vurdering forutsetter at alle obligatoriske krav er bestått. Dette kan være studieoppgaver som ikke inngår i mappen og obligatoriske forelesninger og seminarer.

Det vises for øvrig til forskrift om eksamen ved Høgskolen i Telemark

Det tas forbehold om mindre justeringer i planen.