Læringsmål

LÆRINGSUTBYTTE

Dramatiske uttrykksformer

Etter endt studium skal kandidaten kunne:

• uttrykke seg gjennom rolle i dramatisk lek og spill
• beherske ulike improvisasjonsteknikker i drama- og teaterarbeid
• anvende uttrykksformer der kropp og stemme er sentrale uttrykksmidler

Utforskende dramaarbeid

Etter endt studium skal kandidaten kunne:

• etablere og strukturere kollektive utforskingssituasjoner i skapende samspill
• anvende spillfiksjonen i utforsking av fag og tema
• utvise ferdigheter innen formidling, kommunikasjon og samarbeid
• vise evne til estetisk tilnærming til lek og læring

Teaterproduksjon

Etter endt studium skal studenten kunne:

• bruke grunnleggende kunnskaper om dramaturgi, scenografi og dramatiske virkemidler i sceneproduksjon
• skape dramatisk form med utgangspunkt i tekst, tema eller ulike kunstuttrykk
• knytte etiske og estetiske vurderinger til produksjon av teater for barn og unge
• ha kjennskap til bruk av digitalt verktøy i forestillingsarbeid

Fagteori

Etter endt studium skal studenten kunne:

• utvise god forståelse for dramaturgi
• beskrive og gjøre greie for ulike dramapedagogiske retninger og teorier
• dokumentere grunnleggende kunnskaper om teaterkunst og hovedtrekk ved teaterhistorien opp til 1900tallet
• vurdere og reflektere faglig over formspråk og kunstneriske valg i teaterforestillinger for barn/unge

Didaktikk

Etter endt studium skal studenten kunne

• planlegge, lede og vurdere drama- og teaterprosesser med barn og unge
• beskrive og reflektere over dramafagets læringspotensiale
• bruke drama som regifag i arbeid med fag/ tema
• bruke drama i lese og skrive-opplæring
• benytte drama-metoder og uttykksformer i flerkulturelt arbeid
• tilrettelegge for dramapedagogisk arbeid knyttet til barns teateropplevelser
• gjøre bruk av drama- og teaterformer i kunst- og kulturformidling

Innhold

Faget drama i utdanningssystemet bygger på en grunnleggende forståelse for den betydning teaterkunsten har og har hatt for samfunnets utvikling, kulturelt, politisk og sosialt. Samtidig bygger dramafaget på pedagogiske tradisjoner og et kunnskapssyn der det integrerte mennesket er mål for opplæringen. Erkjennelse og kunnskap gjennom kunst og kultur er en del av dette kunnskapssynet.

Dramatiske uttrykksformer har dype historiske røtter. Teaterkunsten har fra antikken og fram til i dag hatt betydning for samfunnets kulturelle danning og for den offentlige debatt. Teatret har speilet en vesentlig del av samfunnets kunnskaps- og verdisyn og har dermed hatt en oppdragende funksjon gjennom historien.

Drama er et estetisk fag og et kunst- og kulturfag, et ferdighets-, uttrykks- og erkjennelsesfag der praktisk arbeid og teoretisk refleksjon gir mulighet for personlig vekst og utvikling. I tillegg er drama metode og læringsform i skolen. Kunstnerisk, utøvende og utforskende arbeid er vesentlig i studiet. Arbeid med og innsikt i teaterfagets formelementer og virkemidler er nødvendig for å oppnå forståelse for dramafagets kunstneriske og pedagogiske potensiale.

Arbeid med og opplevelse av drama og teater er viktig for utviklingen av identitet hos barn og unge. Faget drama kan bidra til utvikling av forståelse og toleranse mellom mennesker med ulik kulturell- og erfaringsmessig bakgrunn. Det dramatiske spillet/spillfiksjonen gir erfaringer som peker utover selve den fiktive hendelsen og gir en mulighet for å se verden med ”den andres” blikk.

Studentene skal oppnå stor grad av handlingskompetanse gjennom å arbeide med ulike fagstrategier og bli bevisst drama- og teaterfagets muligheter som læringsvei og som estetisk erfaringsområde. Faget tilbyr kreative og elevaktive læringsformer der estetisk opplevelse og erkjennelse står sentralt. Gjennom fagdidaktisk arbeid skal studentene utvikle evne til å vurdere, velge ut og legge til rette for drama- og teateraktivitet med barn og unge.

I arbeid med fagets uttrykksformer og virkemidler i ulike skapende kollektive prosesser vil studenten utvikle ferdigheter innen formidling, kommunikasjon og samarbeid. Lærerprofesjonen krever en evne til tilstedeværelse og oppmerksomhet som arbeid med drama- og teateraktiviteter gir rike muligheter til å utvikle. Evnen til å skape et lærende fellesskap, der hver enkelt elevs bidrag spiller en rolle og gir grunnlag for den enkelt-elevens kunnskapsutvikling, er et sentralt mål for dramapedagogisk arbeid.

Vitenskapsteori og metode inngår i faget.

Organisering

Drama 1 er organisert som 2 moduler.

• Innføring i spill og teaterkunnskap
• Dramapedagogikk og kreative læringsformer

Arbeids- og læringsformer

Undervisning og veiledning skjer gjennom

• grunnleggende kunstnerisk, utøvende og utforskende lærerledet arbeid
• praktisk-kunstnerisk arbeid i grupper av ulik størrelse
• forelesninger og seminarer. For øvrig er teoriundervisning i stor grad basert på selvstudium
• skriftlige, individuelle refleksjonsoppgaver
• teaterbesøk/studietur
• tverrfaglig prosjektarbeid
• pedagogisk læringsverksted – valg av lærestoff og arbeidsmåter. Verkstedet gjennomføres med studenter og lærere til stede. Øvingslærer inviteres.
• praktisk arbeid med barn
• individuell veiledningssamtale

Arbeidskrav i studiet

Forutsetning for å gjennomføre studiet er at man deltar i de ulike studieaktivitetene og at innleveringsoppgaver, gruppeoppgaver og øvrige arbeidskrav gjennomføres til fastsatt tid. Arbeidskravene vil spesifiseres for hvert delemne i semesterplanen.

Generelt gjelder: All praktisk-kunstnerisk undervisning, veiledning og gruppearbeid krever tilstedeværelse og er obligatorisk. 80% deltakelse er et minimumskrav knyttet til hver periode. Manglende tilstedeværelse må kompenseres med andre oppgaver etter avtale med faglærere.

Arbeidskrav vil også være gjennomføring og tilstedeværelse ved:

• teaterproduksjoner
• teaterbesøk/studietur
• drama/teaterseminar
• praksis/fagdidaktisk arbeid

Til alle disse kan det være knyttet krav om skriftlig eller annen form for dokumentasjon (jfr. arbeidsmappe). Dette spesifiseres nærmere i semesterplanene

Teori og praksis

Dramastudiet har en praktisk-teoretisk tilnærming til faget. Dette gjenspeiles i undervisningsformene, i arbeidet med de de dramatiske uttrykksformene og i ulike faglige prosjekter. Studenten skal oppøve sin utøvende kompetanse i skapende samspill med andre i ulike sammenhenger og læringsarenaer. I tillegg må studenten utvikle sin evne til å reflektere individuelt og i gruppe over forholdet mellom teori og praksis.

Grunnskole, kulturskole og barneteater er også en del av studiets læringsarenaer. For studenter som tar dramastudiet som del av faglærerutdanningen i praktiske og estetiske fag (PELU) eller allmennlærerutdanningen (ALU) er praksis og praksiskrav beskrevet i praksishåndboka.

Gjennom kontakt med regionteatret Teater Ibsen og Grenland Friteater, ved teaterbesøk o.a. vil en søke å gi studentene møter med ulike sider av en profesjonell tilnærming til teaterproduksjon.

Vurderingsformer

Forutsetningen for å kunne framstille seg til eksamen er at alle arbeidskrav er utført/levert til rett tid og vurdert til bestått.

Underveisvurdering:

Praktisk og teoretisk arbeid vil være gjenstand for både individuell og gruppevis veiledning og tilbakemelding.

Arbeidsmappe

I arbeidsmappen samler studenten sine ulike skriftlige arbeider og dokumentasjon på praktisk arbeid som f.eks. foto og videoopptak.

Dette kan være:

• oppgaver knyttet til teaterproduksjon
• oppgave knyttet til dramadidaktisk opplegg/praksis
• drama/teater-seminarinnlegg (teori)
• logger eller rapporter fra praktisk undervisning
• teaterkritikker

Sluttvurdering:

1) Presentasjonsmappe - individuell. Teller 35 % endelig av karakter *For studenter som tar emnet som del av 3.år i allmennlærerutdanningen gjelder en bacheloroppgave. Se egen beskrivelse.

Studentens presentasjonsmappe - består av:

a) inntil 3 arbeider, som trekkes fra studentens arbeidsmappe

og

b) en refleksjonstekst/ metatekst (skriftlig, individuell)

Presentasjonsmappen kan knyttes til muntlig eksaminering.

2) Praktisk- kunstnerisk prøve. Teller 40 % av endelig karakter

Prøve i gruppe i form av et scenisk arbeid med påfølgende muntlig eksaminering.

3) Muntlig, individuell prøve. Teller 25 %

Det gis gradert karakter fra A til F, hvor A er beste og E er laveste ståkarakter. Det vises forøvrig til forskrift om eksamen ved Høgskolen i Telemark.

Det tas forbehold om mindre justeringer i planen.