Læringsmål

Fagenes egenart, utvikling og legitimering.

Studentene skal

• ha kunnskap om de ulike samfunnsfagenes egenart og utvikling, både som vitenskapsfag og skolefag
• kjenne til viktige begrunnelser for samfunnsfag som skolefag
• ha kjennskap til og kunne analysere ulike læreplaner for samfunnsfag

Analyse og kritisk refleksjon over fagdidaktiske problemstillinger.

Studentene skal

• kjenne viktige perspektiver og retninger i fagdidaktikk innenfor fagdisiplinene i samfunnsfag
• kunne formulere mål og vise fagdidaktisk refleksjon i forbindelse med planlegging av undervisnings- / prosjektopplegg
• ha et reflektert forhold til tverrfaglige utfordringer for samfunnsfagene
• kunne vurdere forholdet mellom intensjoner i læreplanene og virkeligheten i skolehverdagen
• være bevisst samfunnsfagenes betydning for holdningsdannelse, bl.a. i forhold til likestilling, menneskeretter, demokrati, miljøspørsmål og det flerkulturelle samfunnet
• kunne vurdere og komme med ideer til utviklingsprosjekter som omhandler samfunnsfag i skolen

Arbeidsformer, IKT og andre læremidler.

Studentene skal

• kjenne til og kunne vurdere bruken av arbeidsformer som dels er felles for samfunnsfagene, og dels er mer fagspesifikke
• kunne planlegge og tilrettelegge for undervisning og læring med utgangspunkt i fagtradisjon, læreplanverk og ulike læremidler
• kunne tilrettelegge for undersøkende og problemorienterte arbeidsmåter, for å utvikle elevenes evne til å tenke kritisk og se sammenhenger og mulige løsninger
• ha et aktivt og bevisst forhold til bruk av IKT, bl.a. Internett.
• kjenne til og kunne vurdere bruken av ulike kilder: skriftlige og muntlige kilder, bilder, ulike typer kart, statistikk, diagram …
• kunne utnytte lokalsamfunnet som læringsressurs, bl.a. i forbindelse med ekskursjoner / feltarbeid, museer, utstillinger …
• kunne reflektere over bruken av arbeidsform og hjelpemiddel i forhold til tidsbruk og elevenes forutsetninger og interesser

Vurdering og veiledning.

Studentene skal

• kjenne til og reflektere over ulike former for vurdering i samfunnsfag
• kunne vurdere sammenhengen mellom mål, arbeidsformer, læremidler og vurderingsformer

Innhold

Det blir lagt vekt på at fagdisiplinene i samfunnsfag har et felles utgangspunkt i studiet av menneske og samfunn i fortid, nåtid og framtid. Studentene skal arbeide med emner som sammen med deres faglige bakgrunn, vil gi grunnlag og ferdigheter til å planlegge og gjennomføre en variert og reflektert undervisning basert på gjeldende læreplaner.

Det blir arbeidet med hva som kjennetegner de tre samfunnsfagdisiplinene - geografi, historie og samfunnskunnskap / samfunnslære - som vitenskapsfag og som skolefag, se "læringsmål". Omtalen av arbeids- og undervisningsformer i samfunnsfag står også sentralt. Kilder av ulike slag er viktig i samfunnsfag. I dette kurset tar vi for oss hvordan vi kan bruke ulike kilder i arbeidet med samfunnsfag i skolen.

Studenter som tar 30 studiepoeng i samfunnsfag, skal i tillegg til å følge opplegget for 15-studiepoengsenheten skrive en individuell prosjektoppgave.

Organisering

Studiet omfatter både det integrerte samfunnsfaget, slik en finner det på mellomtrinnet og på u-trinnet i grunnskolen, og skolefagene historie, geografi, samfunnskunnskap og samfunnslære i videregående opplæring. Det vil derfor bli arbeidet med stoff som er felles for de samfunnsfaglige disiplinene, og stoff som er mer spesifikt for enkeltdisipliner og skoleslag.

Arbeids- og undervisningsformer.

Forelesninger, samtaler og arbeid med oppgaver individuelt og i gruppe vil være viktige arbeidsformer. En vil også finne plass for ekskursjoner og museumsbesøk - tenkt som en konkretisering av viktige arbeidsformer i samfunnsfag.

Det blir lagt vekt på aktiv medvirkning fra studentenes side. Dette skjer bl.a. i forbindelse med ”AKTUELT KVARTER”, hvor studenter i gruppe skal holde innlegg for resten av gruppa om dagsaktuelle samfunnsfaglige emner fra massemediene – knyttet opp mot mål i læreplanen. Studentene skal samtidig levere et skriftlig notat på ca. 5 sider med fagdidaktiske refleksjoner om bruk / tilrettelegging av emnet i en gitt klasse. Notat og framføring teller med i evalueringen. Hovedhensikten er å vise hvordan det dagsaktuelle temaet kan brukes som motivering ("starter") for et faglig opplegg i en samfunnsfagklasse.

Der det er praktisk mulig, vil erfaringer fra praksisperiodene bli trukket inn i undervisningen i fagdidaktikk. Et eksempel på et UNDERVISNINGSOPPLEGG som studenten har benyttet under fagpraksisen, skal leveres og inngå i evalueringen i samfunnsfag. Opplegget skal være på 6-8 sider, og det skal inneholde en oversikt over det faglige innholdet, ulike typer målformuleringer, arbeidsmåter, viktige læremidler / kilder og andre didaktiske refleksjoner.

Obligatorisk deltakelse og innlevering.

Ekskursjoner, arbeid med IKT og egen framlegging i ”aktuelt kvarter” har obligatorisk frammøte. Dette gjelder også for oppstartsamlingen og samlinger hvor det blir gitt hovedinnføring i de ulike samfunnsfagdisiplinene. Det framgår av semesterplanen ved studiestart hvilke dager dette dreier seg om. Et skriftlig undervisningsopplegg fra fagpraksis og et notat i forbindelse med ”aktuelt kvarter” må leveres i forbindelse med evalueringen.

30 studiepoeng i samfunnsfag.

Studenter som tar 60 studiepoeng praktisk–pedagogisk utdanning, skal til vanlig ha 15 studiepoeng fagdidaktikk i to fag.

De som bare har samfunnsfag som godkjent undervisningsfag, skal derfor ta 30 studiepoeng i samfunnsfag fagdidaktikk. Dette gjøres ved at en i tillegg til den ordinære enheten skriver en individuell fordypningsoppgave med fagdidaktisk tilsnitt og omfang ca. 25 sider (linjeavstand 1,5), samt forsvarer oppgaven til muntlig prøve.

De som tar 30 stp. i samfunnsfag, skal også legge opp et tilleggspensum på ca. 300 sider med tilknytning til prosjektoppgaven. Tilleggspensumet skal godkjennes av faglærer, og studenten vil bli prøvd i dette på muntlig prøve.

I forbindelse med skriving av prosjektoppgave kan hver student regne med inntil 4 timer veiledning.

Vurderingsformer

For å få gå opp til eksamen må studenten ha fått godkjent de obligatoriske oppgavene og kursdelene som framgår av semesterplanen.

Studenter som tar 15 studiepoeng fagdidaktikk i samfunnsfag

Endelig karakter settes på grunnlag av:

• individuell skriftlig prøve på 5 timer - teller 60%
• mappeevaluering - teller 40%

I mappa inngår ”aktuelt kvarter” (20%) og undervisningsopplegg (20%)

Studenter som tar 30 studiepoeng fagdidaktikk i samfunnsfag

Endelig karakter settes på grunnlag av:

• karakter fra 15 studiepoengsenheten - teller 55%
• individuell fordypingsoppgave - teller 25%
• muntlig prøve - teller 20%

Det gis én gradert karakter på vitnemålet, gradert fra A til F hvor A er beste og E er laveste ståkarakter. Hver vurderingsdel må bestås.

Det vises for øvrig til forskrift om eksamen ved Høgskolen i Telemark.

Det tas forbehold om mindre justeringer i planen.