Læringsmål

Gjennom arbeidet med fagene og tilbudt IKT-undervisning skal studentene tilegne seg grunnleggende ferdigheter i og kunnskap om IKT i læring slik at IKT inngår som en selvfølgelig del av planlegging, gjennomføring og evaluering av undervisningsoppgaver, og slik at de kan være personlige IKT-brukere i studietiden. Ferdigheter i og kunnskaper om IKT er relevant for de fem fagovergripende målområder fra Rammeplan for lærerutdanning:

• Didaktisk og fagdidaktisk kompetanse: En moderne, profesjonell lærer må kunne beherske IKT som en del av sitt repertoar av didaktiske verktøy, men også ha kritisk vurdering av ulike teknikkers målverdi.
• Sosial kompetanse: En moderne lærer må være fortrolig med IKT som kommunikasjonsverktøy og være i stand til å veilede barn og unge i deres bruk av kommunikasjonsteknologien. En må også se hvordan IKT kan brukes for å få en bredere, global forståelse og kan fremme kommunikasjon mellom ulike folkegrupper og samfunn.
• Kulturell og estetisk kompetanse: IKT representerer en del av det multimediale kulturlandskapet elever i skole og opplæring forholder seg til.
• Yrkesetisk kompetanse: En lærer må være klar over de etiske forhold og vurderinger som må gjøres i forhold til f.eks. kommunikasjon, opphavsrett og personvern, endret lærerrolle og IKT sin plass i skolen.
• Endrings- og utviklingskompetanse: Siden teknologien endrer seg fra år til år, er det vesentlig at studentene får prinsipiell kompetanse om teknologien og datamaskiners virkemåte, fremfor konkrete ferdigheter i konkrete programmer. Studenten skal være forberedt på de metode- og rolleendringene som IKT medfører i skole, opplæring og arbeidsliv.

Innhold

IKT i Læring omfatter mange aspekter og vil kunne finnes igjen i alle deler av lærerutdanningen. I denne planen har man valgt å dele emnene inn i 4 enheter.

IKT i egne studier og som verktøy i lærerprofesjonen
En moderne og profesjonell lærer må kunne bruke IKT i eget arbeid. Den beste vei fram mot dette målet er å lære bruken av IKT i en egen studiesituasjon med fokus på:

• Bruk av tekstbehandling for rapportskriving, planleggingsverktøy, til å skrive formler og tegne og anvende programmet i grunnleggende skrive- og lesetrening
• Bruk av datamaskin til lagring og organisering av informasjon fra ulike kilder og programmer
• Bruk av presentasjonsprogrammer til egen undervisning og som fremleggelsesmetode for elevene
• Bruk av regneark til presentasjoner og konkretisering av matematiske begreper
• Bruk av program for å lage multimediapresentasjoner
• Elektronisk bilde-, video- og lydbehandling
• Nettpublisering med ulike verktøy og formål
• Grunnleggende informasjonstekniske begreper
• Grunnleggende kunnskap om maskinvare og programvarer og vedlikehold av datamaskiner
• Grunnleggende datasikkerhet

IKT til informasjonsinnhenting
En vesentlig del av arbeidet med forberedelser og gjennomføring av undervisning omfatter innhenting av informasjon fra ulike kilder. I Kunnskapsløftet legges det vekt på at elevene selv bruker kilder utenom lærebøkene. Det er derfor viktig å kunne noe om:

• Systematisk og effektivt internettsøk
• Kjennskap til ferdigheter knyttet til informasjonskompetanse
• Nett-etikette, kildekritikk og opphavsrett
• Søk i nettbaserte bibliotekstjenester og databaser
• Nettressurssider for skole og utdanning
• Reflekterte holdninger til bruk av internettkilder i elevers arbeide

IKT til nettbasert kommunikasjon og samhandling
Tids- og stedsuavhengig kommunikasjon utgjør større og større deler av vår samhandling, dette omfatter også læringssituasjoner. Det er derfor viktig å kjenne til og ha erfaring med slike systemer gjennom:

• Bruk av epost, pratekanaler og diskusjonsforum
• Bruk av og publisering i elektroniske læringsplattformer (LMS)
• Kjennskap til elektroniske mapper
• Nettbasert undervising og læring
• Kjennskap til og refleksjon rundt bruk av elektronisk eksamen og elektroniske vurderingsformer

IKT som didaktisk redskap
En profesjonell lærer bør kjenne til elektroniske læremidler og være i stand til å vurdere nytten av disse. Det legges vekt på at man

• kjenner grundig de IKT-didaktiske begreper
• kan vurdere elektroniske læremidler, herunder nettbaserte tilbud
• kan organisere bruke av IKT i undervisning effektivt, målrettet og ressursmessig godt
• kjenner godt til problemstillinger rundt personvern og IKT
• kan sette bruken av IKT inn i et større samfunnsmessig perspektiv og være klar over hvilke konsekvenser får informasjonsteknologi for den enkelte i hverdagslivet

Organisering

Samlingsbasert med nettstøttet undervisning og kommunikasjon mellom samlinger. Man vil bruke høgskolens nettundervisningsplattform Nefsis, studenten må ha egen PC og god nettforbindelse. Eksakte spesifikasjoner gis ved oppstart. Pr semester er det 8 fysiske samlinger hvorav 4 er obligatoriske, samt 4 halv-dags nettundervisningsøkter. Studenten tilrås å være tilstede på alle forelesninger. Det 20 timer obligatorisk veiledning med faglærer pr. semester hvorav halvparten vil foregå på PC-lab, veiledningen kan skje enkeltvis eller i grupper av maks 4 personer.

Vurderingsformer

I studiet blir det gitt 4-6 obligatoriske mappeoppgaver (passeringspunkt). Disse blir vurdert til bestått/ikke bestått og er en forutsetning for at kandidaten kan framstille seg til eksamen. Frister for innlevering blir tilpasset emnene og fordelt i studieåret etter avtale med studentene og studenten er ansvarlig for å overholde frister. Oversikt over obligatoriske mappeoppgaver og studentaktivitet blir gitt i semesterplanen ved semesterstart. I løpet av 1. semester blir det gjennomført 2-3 passeringspunkt som samlet tilsvarer 15 studiepoeng.

Før studentene kan framstille seg til avsluttende vurdering, må de obligatoriske oppgavene være levert og godkjent. Sluttvurdering består av:

Ved ekstern- og fjernundervisning av studieenheten kan andre vurderingsformer brukes, f eks eksamen etter hver modul.

Det tas forbehold om mindre justeringer i planen.