Læringsmål

Hovedmålet i musikkstudiet er å sette studentene i stand til å bruke musikk i sitt arbeid som lærer. Derfor vil alle områdene i planen være med på å underbygge dette målet.
Studentene skal bli kjent med vanlige musikkpedagogiske/didaktiske problemstillinger, og kunne redegjøre for disse. (F.eks.: kreativitet, måltenkning, musikalitet, musikalsk utvikling.)
Kompetansemålene i faget er knytet til følgende 5 hovedområder:
1. Musikklære/hørelære
2. Sang og spill
3. Dans og bevegelse
4. Komponering
5. Lytting og musikkhistorie
6. Musikkpedagogisk kunnskap og refleksjon

A. Musikklære og hørelære

Som lærer i musikk må en kunne forholde seg til musikkens skriftspråk, som bl.a. er noter. Det blir derfor arbeidet en del med elementær musikklære.
Hørelære
Studentene skal kunne gjengi og notere enkle melodier og rytmemønstre, intervaller, akkorder og skalatyper, få innsikt i analytiske systemer som besifring og funksjonsbetegnelser, øvelse i prima vista.
Undervisningen i hørelære er obligatorisk dersom ikke studenten kan dokumentere tilfredsstillende ferdigheter på forhånd.

B. Sang og spill

Spill (piano eller gitar)
Det arbeides hovedsakelig med akkompagnement etter akkordbesifring. Studentene skal i løpet av studiet legge opp et repertoar på 10 felles og 10 selvvalgte sanger, og beherske ulike akkompagnementsteknikker som egner seg til klassesang. Repertoaret omfatter også spill etter noter.
Sang
Hovedvekten legges på arbeidet med klassesang/-kor.
Gehørtrening, intonasjon, taktering og artikulasjon vil være sentrale emner.
Studentene legger opp et repertoar på 10 sanger.
Samspill på klasseromsinstrumenter/ ensemblemusisering
Studentene skal arbeide med samspill på klasseromsinstrumenter; ulike stavspill, blokkfløyte, perkusjons- og bandinstrumenter. Det arbeides også med å utvikle forståelse for grunnprinsippene i utformingen av samspillsatser egnet for bruk i klasserommet. Klasseromsmetodikk og undervisningsforløp på ulike grunnskoletrinn er sentralt. Studentene skal i samspillgrupper vise at de behersker de ulike instrumentene.
Som en del av dette aktivitetsområdet, skal studentene lage en skolekonsert, der sang og spill på de ulike klasseromsinstrumentene skal inngå.

Studenter i 3. studieår som skal skrive bacheloroppgave i musikkfaget, kopler denne oppgaven opp mot skolekonsertprosjektet.

C. Dans og bevegelse

Det blir arbeidet med dans og bevegelse som ledd i musikalsk begrepsarbeid, i lek og som musikalsk opplevelses- og uttrykksform.
Studentene skal kunne lede og instruere et repertoar på

• 8 sang- og danseleker
• nasjonale og internasjonale folkedanser

De skal også kunne komponere, lede og framføre egne danser til valgt musikk

D. Komponere

Med utgangspunkt i musikkens elementer skal studentene lage og framføre egne komposisjoner.
Arbeidet inneholder blant annet

• melodi til tekst med utgangspunkt i mindre tonerom
• rim, regler og talekor
• kreativt arbeid med lyd. Grafisk notasjon
• arbeid med prinsipper for samspillsatser i klasserommet
• besifring
• bruk av IKT/ Midi teknologi
• danser/ bevegelse til egne og andres komposisjoner.

Studentene skal lage minst fem komposisjoner/ arrangementer: et talekor, et klasseromsarrangement, en lyd-/ klangkomposisjon, en melodi med besifring til en tekst og en dans. Tre av disse skal bli en del av innholdet i studentens personlige mappe, som ligger til grunn for endelig mappevurdering (se under IV Vurdering).

E. Lytting og musikkhistorie

Studentene skal bli fortrolige med musikk og stiltrekk fra vestlig musikk, fra ulike tidsepoker og sjangre frem til omkring år 1900. De skal også utvikle fortrolighet med et repertoar av lyttestoff som kan danne grunnlag for lyttemetodiske arbeidsformer, og drøfting av barn og unges musikkultur og musikkpreferanser. Det er også viktig at studentene opparbeider en auditiv fortrolighet med stiltrekkene innenfor ulike epoker og sjangre.

Studentene skal gjøre seg kjent med de viktigste formprinsippene, som enkel rekkeform, rondo, variasjonsform, fuge, sonatesatsform.

F. Musikkpedagogisk kunnskap og refleksjon

Studentene skal bli fortrolige med viktige musikkpedagogiske problemstillinger. De skal i grupper skrive en musikkdidaktisk oppgave, som inngår i mappevurderingen.

Innhold

Studiet tar sikte på å gi økt kompetanse og trygghet i å bruke musikk i yrkesmessig sammenheng. Det blir lagt vekt på ledelse og tilrettelegging av praktiske musikkaktiviteter, og på musikkpedagogisk refleksjon. Studiet inneholder bl.a. instrumentopplæring, sang, planlegging og gjennomføring av skole/barnehagekonserter og musikksamarbeid i ulike oppvekstmiljøer.

Organisering

Undervisning

Musikkfagets mange gruppedynamiske prosesser er avhengig av at studentene er tilstede.

Det meste av undervisningen er organisert som seminar. En del temaer blir organisert som obligatoriske kurs (samspill på bandinstrumenter, perkusjonsinstrumenter, dans/bevegelse).Opplæring i sang og piano blir gitt i grupper.
Semesterplanen viser hvilke deler av undervisningen som er obligatorisk, bl a konsertbesøk.
Enkel bruk av IKT/Midi teknologi er en aktuell arbeidsform i en del sammenhenger. Informasjon og oppgaver distribueres i stor grad via Fronter.
Forholdet mellom teori/praksis:
Studentene oppfordres til å prøve ut faglige problemstillinger som de har arbeidet med i studiet.

Vurderingsformer

Forutsetninger for å kunne gå opp til eksamen er at innleverte oppgaver og prøver er godkjent av faglærer.
Vurderingen har tre komponenter:

1. Arbeidskrav i høstsemesteret (bestått/ ikke bestått) 15 studiepoeng

• Prøver i musikklære og hørelære
• Prøver i to av kursene i samspill, perkusjon, dans.
• Tre innleverte oppgaver i komposisjon/ arrangering

2. Arbeidskrav i vårsemesteret

• Prøver i sang og spill, og det siste av kursene i samspill, perkusjon, dans
• Prøve(r) i musikklære og hørelære
• Skolekonsert: studentene skal i grupper på 6-8 lage og gjennomføre en konsert (vurderes individuelt)

3. Arbeidsmappe (karakter, 40%)

• Tre innleverte og godkjente oppgaver i komposisjon
• Didaktisk gruppeoppgave

Innleverte oppgaver i komposisjon i løpet av året, og den didaktiske gruppeoppgaven vurderes samlet, og utgjør 40% av karakteren i faget. I vurderingen av mappa kan både faglig dyktighet/ nivå, og innsats/ utvikling i løpet av studiet vektlegges. Lærerstudenter som tar kurset i 3.året, skriver en BA-oppgave som tilsvarer 5 sp med egen karakter, jf retningslinjer for BA-oppgaver.

4. Sluttprøve (karakter, 60 %)
Sluttprøven består av en skriftlig del og en praktisk/ muntlig del. Den skriftlige delen (5 timer), kan inneholde emner fra musikkhistorie/ lytting, musikkpedagogikk / -didaktikk og musikklære. Den praktiske/ muntlige delen består av en praktisk/ metodisk prøve på 20 minutter. Ved karaktersammenslåing av sluttprøvene vektes praktisk/ muntlig del 60%, og skriftlig del 40 %.
Det gis én gradert karakter på vitnemålet, gradert fra A til F, hvor A er beste og E er laveste ståkarakter. Hvert delemne må ha bestått karakter for at hovedemnet skal være bestått. Det vises for øvrig til forskrift om eksamen ved Høgskolen i Telemark.

Det tas forbehold om mindre justeringer i planen.