Læringsmål

Gjennom samfunnsfaget skal studentene utvikle forståelse for barnehagen som samfunnsinstitusjon. De skal bli i stand til å se barn og barnehagevirksomheten i en større samfunnsmessig sammenheng og forstå barnehagens utvikling i lys av velferdstatens fremvekst. Samfunnsfaglige begreper og tilnærminger skal gi studentene redskap for å bedre forstå sosiale relasjoner, samfunnsstrukturer og prosesser som er viktige i deres profesjonsutøvelse.

Samfunnsvitenskapelige begreper, teorier og perspektiver

Studentene skal:

• Kjenne til og kunne anvende de viktigste samfunnsvitenskapelige begreper, tilnærmingsmåter og teorier som kan være til nytte for arbeidet i barnehagen
• Utvikle kompetanse for å kunne gjennomføre egne undersøkelser til bruk i endrings- og utviklingsarbeid i barnehagen.
• Kunne vurdere og nyttiggjøre seg resultater av aktuell samfunnsforskning

Barndom og familie

Studentene skal:

• Ha kunnskaper om grunnleggende aspekter av barns levekår gjennom historien
• Ha innsikt i barndom i et komplekst og sammensatt samfunn
• Ha kunnskap om barns rettigheter og et reflektert forhold til barns medvirkning i et demokratisk samfunn
• Kunne beskrive og forklare typiske endringer i samlivsmønstre og familiens funksjon
• Se sammenheng mellom næringsgrunnlag, kulturutviklingen og variasjoner av familien som sosialt fenomen
• Ha et reflektert forhold til grunnleggende begreper som kjønn, likestilling og sosial ulikhet
• Kunne forklare barnehagenes fremvekst
• Kunne analysere aktuelle faktorer som har stor innflytelse på barn og familier i dagens samfunn, med spesiell vekt på massemediene

Det flerkulturelle Norge

Studentene skal:

• Ha kunnskaper om samene som urbefolkningsminoritet i Norge og kunne synliggjøre aspekter av samenes kultur og tradisjoner i barnehagen
• Kjenne til grunnleggende holdninger og strategier som innvandrerminoriteter kan møte
• Forstå de spesielle problemene som kan oppstå når mennesker med ulik kulturell bakgrunn skal kommunisere og samhandle med hverandre
• Utvikle evnen til å argumentere mot etnosentrisme og rasisme
• Ha innsikt i krysspresset som spesielt innvandrerbarn kan oppleve
• Kunne vise respekt og toleranse for andres tradisjoner, kulturer og religioner – forutsatt at de er i samsvar med menneskerettighetene, norske lover og likestillingsprinsippet
• Bli bevisst sin egen kulturell bakgrunn og på hvilken måte den farger deres måte å oppleve og samhandle med mennesker som ikke deler disse forutsetningene

Førskolelærerrollen som profesjon

Studentene skal:

• Utvikle kompetanse i ledelse, basert på et reflektert forhold til sin egen rolle og de spesielle lokale utfordringene mht. samarbeid og tilpasning i barnehagen
• Ha kunnskaper om forvaltning, administrasjon, lovverk og relevante politiske prosesser og dokumenter
• Vise evne til å analysere sin egen rolle ut fra praktiske og etiske sysnpunkter
• Kunne møte, kommunisere og samhandle med ulike foreldre, kolleger, nærmiljøet eller media.

Innhold

Samfunnsfaget i førskolelærerutdanningen tar utgangspunkt i et utvalg av begrep, perspektiver, faktakunnskaper og teorier fra de akademiske fagene historie, sosiologi, sosialantropologi og statsvitenskap. Vitenskapsteoretiske perspektiver vil også inngå i studiet. Hovedpoenget er å oppnå en utvidet og dypere forståelse for de historiske, sosiale og kulturelle sammenhenger som karakteriserer mennesker, deres samhandlinger med andre, og de samfunnsinstitusjoner som påvirker deres hverdag. Kunnskap om offentlig administrasjon, styringssystemet, politiske prosesser og lovverk representerer en viktig ressurs for forståelsen og utøvelsen av førskolelærerrollen.

Av særskilt interesse er barns levekår gjennom tidene, endringer i sammensetning og funksjon av familier, samt kulturelle forskjeller blant barn og deres foreldre. Samfunnsfaget har en viktig oppgave i å få studentene til å reflektere over sin egen rolle i barns sosialisering, samarbeidet med kolleger eller foreldre, og forholdet til andre profesjoner og institusjoner som er involvert i å skape den gode barndom.

Dagens samfunn er preget av raske endringer, omfattende informasjonsflyt gjennom massemedier, høy mobilitet, og globalisering. Dette medfører et langt større mangfold av etniske grupper, deres språk og tradisjoner, deres verdier og normer, og deres ønsker, behov og krav i det flerkulturelle samfunnet.

Likestilling av kjønn og ulike minoriteter er et viktig prinsipp i moderne demokratier, og førskolelærere må være forberedt på de pedagogiske utfordringer, forståelsesproblemer, konflikter og etiske dilemmaer som vil møte dem i barnehagen.

En viktig forutsetning for å kunne skape et mest mulig inkluderende barnehagemiljø er at studentene får kunnskaper om variasjonen i samfunnet og at de utvikler den nødvendige sosiale kompetansen, f. eks. evnen til kritisk selvrefleksjon, flerkulturell forståelse og viljen til nytenkning. Samfunnsfaget spiller en svært viktig rolle i denne læringsprosessen.

Organisering

Detaljer i forbindelse med organisering av studiet vil bli gitt i semesterplanene. Arbeidsformene vil tilpasses og variere med innholdet i studiet. Det er viktig at sentrale mål i førskolelærerutdanningen som å fremme samarbeidsevne, forståelse for sammenhengen mellom teori og praksisfeltet, evne til å akseptere andres verdisyn og evne til å være kritisk til egne standpunkter, reflekteres i de arbeidsformer som benyttes.

Forelesninger, samtaler og gruppearbeid vil være viktige arbeidsformer.

Flere av temaene som det blir arbeidet med i samfunnsfag, vil bli belyst av andre fag. Noen områder egner seg godt for tverrfaglig tilnærming, der særlig samfunnsfag og pedagogisk teori vil kunne utfylle hverandre.

Studentene skal gjennomføre en obligatorisk prosjektoppgave i gruppe på 3 - 5 studenter.

Tema for oppgaven skal godkjennes av faglærer. Oppgaven teller med i vurderingen.

Vurderingsformer

Den avsluttende vurderingen av studentene skjer på grunnlag av en individuell skriftlig prøve på 4 timer. Her vil studentene få oppgaver som er basert på problemstillinger og litteratur fra alle hovedemnene. I vurderingen blir det lagt vekt på faglig innsikt og kunnskap, og evne til metodisk refleksjon i tilknytning til konkrete utfordringer i førskolelæreryrket.

Endelig karakter settes på grunnlag av:

• prosjektoppgave i gruppe, vektes 40 %
• individuell skriftlig prøve på 4 timer, vektes 60%.

Det gis èn gradert karakter på vitnemålet, gradert fra A til F hvor A er beste og E er laveste ståkarakter. Hvert delemne må ha bestått karakter for at hovedemnet skal være bestått. Det vises for øvrig til forskrift om eksamen ved Høgskolen i Telemark.

Det tas forbehold om mindre justeringer i planen.