Læringsmål

Faglig kompetanse

Studentene skal:

• ha kjennskap til egenart og begreper i fagene historie, geografi og samfunnskunnskap og tverrfaglige utfordringer i samfunnsfagene.
• kunne samle inn, bearbeide, vurdere og presentere samfunnsfaglig informasjon fra skriftlige (bl.a. IKT) og muntlige kilder, bilder, statistikk, modeller og kart – jfr. LK06: grunnleggende ferdigheter i samfunnsfag.
• ha grunnleggende kunnskaper om de faglige emnene som er omtalt i innholdsdelen - og med det ha skaffet seg innsikt i å vurdere begivenheter og sammenhenger i nåtid og fortid.

Didaktisk kompetanse

Studentene skal:

• ha kunnskap om grunnskolefagets innhold og begrunnelse / formål og planer som gjelder for faget.
• ha innsikt i og være i stand til å planlegge, gjennomføre og vurdere undervisning i samfunnsfag på en selvstendig og faglig gjennomtenkt måte – for elever med ulike forutsetninger.
• kunne legge til rette for lokal tilpasning av opplæringen, bl.a. gjennom bruk av lokalsamfunnet og hjemstedets landskap til eksemplifisering og oppgaver.
• ha kunnskaper og ferdigheter i bruk av digitale verktøy/ IKT i skolen som et viktig redskap ved innhenting og presentasjon av samfunnsfaglig stoff, kunne utøve kildekritikk, samt å ha kjennskap til problemer knyttet til personvern og opphavsrett, jfr. LK06.
• ha forståelse for hvordan hendelser i fortid og nåtid kan bli framstilt forskjellig av ulike kilder, og hvordan dette kan brukes i skolen, for å utvikle bevissthet om den historiske sammenheng menneskene inngår i.
• ha kunnskap om og ferdigheter i å kunne ”lese” og ”rekne” i samfunnsfag, og de skal kunne legge til rette for at elevene kan utnytte samfunnsfaglig informasjon fra bilder, film, grafer, tabeller og kart.
• kunne gjennomføre fagdidaktiske refleksjoner / vurderinger relatert til de faglige temaene som tas opp i kurset.

Sosial kompetanse

Studentene skal ha:

• forståelse for og ferdigheter i å arbeide i en flerkulturell skole.
• kompetanse i å arbeide i et lærerteam.
• ferdigheter i å lede gruppeprosesser.
• evne til å sette seg inn i elevenes erfarings- og kunnskapsverden.

Endrings- og utviklingskompetanse

Studentene skal ha:

• kunnskaper om endringer i samfunn og skole.
• ferdigheter i å møte stadige endringer i lærerrollen.

Yrkesetisk kompetanse

Studentene skal ha:

• kunnskap om og forståelse for grunnleggende verdier knyttet opp til utøvelsen av læreryrket.
• forståelse for relasjonen elev-lærer, samt foreldresamarbeid i et flerkulturelt samfunn.

Innhold

Faglig innhold

GEOGRAFI

Studiet er bygget opp om følgende temaer:

• Europas geografi (modul 1 og 2)
• Vær og klima (modul 1)
• Globalisering og miljø- og utviklingsspørsmål (modul 2).

Geografidelen i denne studieenheten tar utgangspunkt i Europa, som også står sentralt i historie og samfunnskunnskap. I studiet av Europas natur- og samfunnsgeografi vil vi bruke viktige geografiske begreper og teorier på utvalgte områder. Jordas indre og ytre krefter er viktige i studiet av naturlandskapet. I arbeidet med kulturlandskapet og endringer i dette trekker vi også inn historiske, økonomiske og politiske faktorer. Refleksjoner over hvordan vi kan arbeide med Europas geografi i skolen, blir viktig og vil danne utgangspunkt for studentoppgaver.

Vær og klima blir tatt opp som et eget tema.

I geografidelen vil vi også arbeide med globale miljøproblemer, bl.a. knyttet til klima, forurensing, skog og matproduksjon. I samarbeid med samfunnskunnskap behandles også globale spørsmål som angår handel og økonomi / utvikling. Det legges vekt på en samfunnsfaglig tilnærmingsmåte, hvor perspektivene kan være både lokale og globale.

HISTORIE

Studiet er bygget opp om følgende temaer:

• Norsk historie 1905 – 2000 (modul 2)
• Europeisk historie i mellomkrigstid (modul 1)
• Europeisk integrasjon etter 1945 (modul 1 og 2)

Innenfor disse temaene fokuserer vi på sentrale historiske begrep som vendepunkt, brudd og kontinuitet og årsaker og virkninger i et tidsperspektiv som knytter sammen fortid, nåtid og framtid. Et viktig fokus vil være europeisk samarbeid og utviklingen av EU. I de ulike temaene blir kildestudier viktig, likeledes å vurdere stoffet i en didaktisk og metodisk sammenheng.

SAMFUNNSKUNNSKAP

Studiet er bygget opp om følgende temaer:

• Demokrati og politikk. Norges politiske system (modul 1)
• Globalisering og nasjonalstat (modul 2)
• Migrasjon og kulturforståelse i Europa (modul 1 og 2)

Vi vil fokusere på det politiske systemet i Norge, politiske prosesser, ideologier og partier, maktkanaler og politiske institusjoner, utvikling av velferdsstaten og forholdet mellom individ og samfunn.

I det andre temaet ser vi, i samarbeid med geografi, på hvordan internasjonalisering og globalisering påvirker vårt samfunn på ulike felt som politikk, økonomi, kultur og miljø. Globalisering som politisk valg? Vårt forhold til Europa og EU blir også trukket inn. Et aspekt av globaliseringen, både som årsak og konsekvens, er migrasjon (flytteprosesser), økt kulturkontakt og flere etniske minoriteter i nasjonalstater. Vi skal drøfte ulike byråkratiske og folkelige definisjoner av begrepet ”innvandrere”, samt få en oversikt over faktiske og mulige strategier i innvandringspolitikken.

FAGDIDAKTISK INNHOLD

Studiet er lagt opp slik at fagdidaktiske problemstillinger, bruk av kilder, vurdering av stoffutvalg og presentasjon / arbeidsform for ulike elevgrupper i stor grad tas opp i forbindelse med arbeidet med de faglige temaene.

Studentene skal kunne bruke ulike deler av samfunnsfaget som regifag og som støttefag i tverrfaglige og flerfaglige tema- og prosjektarbeider.

Organisering

Kurset går over ett år med start på høsten. Det er organisert i to moduler - hver på 15 studiepoeng. Modul 1 går i høstsemesteret og modul 2 i vårsemesteret.

Arbeids- og undervisningsformer.

Det legges opp til bruk av varierte og aktive arbeidsformer i studiet, som klassesamtale / -diskusjon, forelesninger, seminar, arbeid med kilder (individuelt og i gruppe), bruk av IKT og skriving av oppgaver.

Arbeid med kilder.

Kilder av ulike slag er viktig i samfunnsfag. Det kan dreie seg om skriftlige kilder, statistikk, bilder, kart, diagram og muntlige kilder. Bruk av Internett står sentralt både i arbeidet med bachelor- og seminaroppgaver og i belysningen av de faglige temaene.

Bacheloroppgave / Fordypningsoppgave.

Studentene skal levere en individuell bacheloroppgave / fordypningsoppgave med tema og problemstilling som er relevant for kurset. BA-oppgaven bygger på tidligere innføring i forskingsmetodikk, vitenskapsteori og etikk.

Seminar.

Det holdes seminar, hvor studentene i grupper arbeider med oppgaver / problemstillinger som legges fram for resten av klassen. Oppgavene er av både faglig og fagdidaktisk art. Karakter settes på grunnlag av framlegging for klassen og innlevert notat. Seminartimer med framlegging av studentarbeider er obligatoriske.

Ekskursjoner.

I Samfunnsfag 2 legges det til rette for en ekskursjon av ca. en ukes varighet relatert til emnet ”europeisk integrasjon”. Denne ekskursjonen har et tverrfaglig utgangspunkt og utgjør en konkretisering av deler av fagstoffet. Det forutsettes studentmedvirkning i turarrangementet.

Praksis.

For studenter som tar dette kurset i 3. studieår i sin lærerutdanning, inngår praksis i samsvar med praksisplanen. Studenter som ikke gjennomfører praksis, leverer en fagdidaktisk oppgave.

Obligatorisk frammøte

Seminartimer med framlegging av studentarbeider har obligatorisk frammøte. Hvilke timer som er obligatoriske, framgår av semesterplanen ved studiestart.

Vurderingsformer

Endelig karakter settes på grunnlag av:

MODUL 1 (15 stp., avsluttes om høsten):

· individuell muntlig prøve (vektes 2/3)

· seminaroppgaver, gruppe (vektes 1/3)

MODUL 2 (15 stp., avsluttes om våren):

· individuell bachelor-oppgave / fordypningsoppgave (vektes 1/3)

- individuell skriftlig prøve på 5 timer (vektes 2/3)

Ved sammenslåing teller begge modulene 50%.

Det gis én gradert karakter på vitnemålet, gradert fra A til F hvor A er beste og E er laveste ståkarakter. Hver vurderingsdel må bestås.

Det vises for øvrig til forskrift om eksamen ved Høgskolen i Telemark.

Det tas forbehold om mindre justeringer i planen.