Læringsmål

Innledning

Denne fagplanen bygger på Rammeplan for faglærerutdanning i kroppsøving og idrettsfag, fastsatt 3. april 2003 av Utdannings- og forskningsdepartementet.

Å være lærer i dagens samfunn krever kompetanse på flere felter. For det første kreves en solid faglig kompetanse i de fagene en skal undervise. Læreryrket er særlig knyttet til didaktisk kompetanse som en forutsetning for å hjelpe barn og unge til å utvikle sin personlige danning og bidra til fellesskapet på en meningsfull måte. Læreryrket krever også høy grad av sosial kompetanse for å kunne møte de mange utfordringer som læreren møter i samarbeid med kolleger, foreldre og elever med ulik bakgrunn og erfaring. I vår tid trenger læreren endrings- og utviklingskompetanse når de skal være med å fornye skolens innhold og arbeidsformer. I et pluralistisk samfunn med ulike kulturer, oppfatninger, holdninger og ytringsformer må læreren også kunne være en aktiv medspiller med støtte i en klart formulert yrkesetisk kompetanse. Studiet i pedagogikk er derfor lagt opp slik at det kan fremme sammenheng i opplæringen og hjelpe studentene til å utvikle en helhetlig kompetanse med støtte i praksis, fagstudier og samhandling med andre studenter og fagpersoner. I lærerutdanninga er pedagogikk et viktig støttefag i forhold til studentenes arbeid med en obligatorisk bacheloroppgave.

Pedagogikk handler om hvordan mennesker utvikler seg og lærer i interaksjon med sine omgivelser. Faget inkluderer skolehistorie, didaktikk, filosofi, psykologi og sosiologi. Disse pedagogiske fagområdene skal bidra til å gi en grunnleggende forståelse av barns og unges utvikling og læring. Studenten skal utvikle kunnskaper, ferdigheter og holdninger som er nødvendige for profesjonelt å kunne ta del i arbeid i grunnskole, videregående opplæring, voksenopplæring og annen pedagogisk virksomhet. Kompetansen skal utvikles i arbeid med pedagogiske problemstillinger som utfordrer refleksjon over sammenhenger mellom teori og praksis.Studiet i pedagogikk er bygget opp rundt følgende tre kompetanseområder:

• Læreren, eleven og opplæringen
• Læreren og eleven i organisasjonen
• Læreren og eleven i samfunnet

Under hvert av temaene er det formulert kompetansemål knyttet til ulike undertemaer. Hensikten med kompetansemålene er å gi retning for studentenes læringsprosess, samt å gjøre eksplisitt de overordnede kriterier for vurdering. Kompetansemålene er skrevet med utgangspunkt i Rammeplan for lærerutdanningen (2003).

Innhold

15 studiepoeng, 2. studieår

2. studieår er ”Læreren og eleven i organisasjonen” overordnet tema. Oppmerksomheten rettes mot sider ved lærerrollen: læreren som relasjonsbygger og læreren som leder. Kompetansemålene, slik de presenteres under, gir retning for lærings- og vurderingsarbeidet i pedagogikk dette studieåret.

Læreren som relasjonsbygger

Studenten skal kunne:

• kommunisere med den enkelte elev og kunne reflektere over egen holdning til likestilling, likeverd og kulturelt mangfold
• kunne analysere det enkelte barns behov ved hjelp av observasjon, lytting, forståelse og respekt
• mestre ulike elevforutsetninger, læringsmiljø og de rammevilkår som gjelder ulike skoleslag og den enkelte skole
• reflektere over egen væremåte og egne arbeids- og reaksjonsmåter
• stimulere til elevmedvirkning gjennom involvering av elever i overveielser og beslutninger knyttet til sosiale og faglige forhold på skolen
• vise forståelse for betydningen av kvaliteten på skole – hjem relasjonen for barns faglige og sosiale utvikling

Læreren som leder

Studenten skal kunne:

• tolke opplæringssystemets verdigrunnlag og kunne reflektere konstruktivt og kritisk over de oppgaver skolen og læreren er pålagt
• analysere læreplaner og organisere skoledagen i tråd med målene i det gjeldende læreplanverket
• planlegge, gjennomføre og vurdere undervisning og læring med forankring i både barnet og kulturen
• motivere og legge til rette for den enkeltes læring gjennom tilpasset opplæring
• kunne gi omsorg og hjelp/formidle hjelp til barn i krise og kritisk vurdere samt gjennomføre tiltak i forbindelse med atferdsproblemer, for eksempel mobbing (fellesansvar med fagdidaktikk)

I 2. studieår skal pedagogikk og fagdidaktikk ha et tverrfaglig samarbeid relatert til temaet ”læreren som klasseleder”.

15 studiepoeng, 3. studieår

3. studieår er ”Læreren og eleven i samfunnet” samt ”Læreren, eleven og opplæringen” overordnede temaer for pedagogikk. Temaene omfatter grunnleggende innsikt i og forståelse av skole og utvikling, med vekt på et historisk, filosofisk og samfunnsmessig perspektiv. Kompetansemålene, slik de presenteres under, gir retning for lærings- og vurderingsarbeidet i pedagogikk dette studieåret.

Skolen i samfunnet

Studenten skal:

• ha oppdaterte kunnskaper om utviklingen av norsk grunnskole.
• kunne reflektere over forholdet mellom skole og samfunn i et historisk, filosofisk og samfunnsmessig perspektiv.
• kunne analysere og reflektere over hvordan lærer- og elevrollen har endret seg og endrer seg i takt med endringene i samfunnet.

Eleven og læreren i samfunnet

Studenten skal:

• ha kjennskap til hele utdanningsforløpet fra barnehage til videregående skole, og kunne samarbeide for å legge til rette for gode overganger mellom de ulike nivåene
• vise innsikt i ulike sosialiseringsfaktorer og hvordan disse påvirker elevenes utvikling og lærerens egne didaktiske valg
• kunne utnytte IKT som en naturlig del av læringsarbeidet, og ha innsikt i hvordan IKT påvirker læringens kvalitet, elevenes motivasjon for læring og læringsutbytte.

Læreren som utvikler

Studenten skal:

• kjenne til grunnleggende forskningsmetode og kunne anvende denne i enkle forskning og utviklingsprosjekter
• kunne analysere og nyttiggjøre seg resultater fra ulike prøve- og vurderingsformer som brukes i evaluering av skolen, lærerne eller eleven
• delta aktivt i pedagogisk utviklingsarbeid, både på skolen og i faget
• reflektere over og bearbeide dilemmaer knyttet til møtet mellom teori og praksis

3. studieår inneholder et tverrfaglig emne: Skolen og nærmiljøet

Organisering

Studentene skal delta aktivt i planlegging, organisering og vurdering av studiet, og det skal så langt råd relateres til praksis. Organisering og arbeidsformer bør legges opp slik at det dannes en naturlig progresjon i studiet med vekt på grunnleggende kompetanser innledningsvis og mer krevende kompetanser videre i studiet. Arbeidsformer vil bli mer konkretisert og utdypet i tema- og semesterplaner. Det vises også til egen plan for praksis som beskriver organisering og oppgaver knyttet til praksisopplæringen.

De arbeidsoppgavene en lærer skal beherske i sin yrkesutøvelse krever erfaring fra varierte arbeidsformer, og eksempler på arbeidsformer som vil bli benyttet i dette studiet er selvstudium, forelesning, observasjon, veiledning, oppgaver knyttet til praksisopplæringen, faglig arbeid ved bruk av digitale verktøy, framstilling skriftlig og muntlig, gruppearbeid etc. I løpet av studiet kan det på semesterplanen avsettes tid til leseperioder i et nærmere angitt antall uker.

Problembasert læring utgjør en viktig arbeidsform både i pedagogikk og i alle andre fag. I tillegg foregår undervisningen i større grupper (fellesforelesning og seminargrupper), veiledning i basisgrupper og gjennom individuelt arbeid. Pedagogikk gir innføring i grunnleggende forskningsmetodiske emner observasjon, FoU-metodikk og prosjektarbeid. Kunnskap om- og bruk av digitale verktøy vil også være sentralt i studiet.

Studiet er yrkesrettet og praksisbasert. Studentene har selv ansvaret for å tilegne seg det kunnskapsstoffet som studiet omfatter. For å tilegne seg denne kompetansen kreves aktiv deltakelse i undervisningen og aktiv deltakelse i praksisfeltet, den faglige refleksjonen og utvikling bygger på disse to fundamentene.

Pedagogikkstudiet i faglærerutdanning i kroppsøving ved Høgskolen i Telemark er lagt opp slik:

2. studieår: 15 studiepoeng (1. semester: 7,5 studiepoeng, 2. semester: 7,5 studiepoeng)

3. studieår: 15 studiepoeng (1. semester: 7,5 studiepoeng, 2. semester: 7,5 studiepoeng)

Detaljer om evt. obligatorikk vil gå fram av semesterplanene. Til vanlig gjelder det arbeid i kollokviegrupper, innlevering av faglige arbeider, deltakelse i praktisk-faglig arbeid osv. Utover dette er alt arbeid knyttet til praksisopplæringen, inkludert for og etterarbeid, obligatorisk.

Vurderingsformer

15 studiepoeng, 2. studieår

Studentene skal levere dokumentasjoner i løpet av studieåret, to skrevet individuelt og en skrevet i gruppe. Oppgavene kan bearbeides etter respons/veiledning fra faglærer og/eller studenter. Oppgavene skal knyttes til temaene (med tilhørende kompetansemål). Nærmere kriterier angis i oppgaven. En individuell og en skriftlig leveres til endelig vurdering og vurderes med gradert karakter og vektes til sammen som 15 studiepoeng.

15 studiepoeng, 3. studieår

1. semester: Problembasert prosjektoppgave. Gruppearbeid. Omfang: 15-20 sider. Oppgaven skal knyttes til temaene for 3. år (med tilhørende kompetansemål). Dokumentasjonen sensureres med gradert karakter og vektes som 5 studiepoeng.

2. semester: Individuell skriftlig eksamen. 6 timer. Eksamen lages med utgangpunkt i kompetansemålene fra 2. og 3. studieår. Dokumentasjonen sensureres med gradert karakter og vektes som 10 studiepoeng.

Samlet oversikt over graderte dokumentasjoner i studiet og som inngår i samlet karakter på vitnemålet:

Det gis én samlet karakter på vitnemålet, gradert fra A til F, hvor A er beste og E er laveste ståkarakter. Hvert delemne må ha bestått karakter for at hovedemnet skal være bestått.

Det vises for øvrig til forskrift om eksamen ved Høgskolen i Telemark.

Det tas forbehold om mindre justeringer i planen.