Læringsmål

Innledning

Denne fagplanen bygger på Rammeplan for førskolelærerutdanningen, fastsatt 3. april 2003 av Utdannings- og forskningsdepartementet. Gjennom førskolelærerutdanningen skal du som student arbeide med områder som er nødvendige for å oppnå de krav og forventninger som tillegges førskolelæreryrket. Innholdet i utdanningen er basert på sentrale føringer i offentlige dokumenter om utdanningsinstitusjoner, teoretiske og filosofiske perspektiver, utdanningsinstitusjoners praksis, og faglærers, medstudenters og egne erfaringer og refleksjoner.

Studiet i pedagogikk dreier seg om hvordan menneske utviker seg og lærer i interaksjon med sine omgivelser. I utdanningen har didaktikk en sentral plass. Med utgangspunkt i pedagogiske problemstillinger skal studentene utvikle kompetanse i planlegging, analyse og refleksjon over hva læring er for dem selv, for medarbeidere og for barn . Studiet skal lære studenten til å arbeide i lys av styringsdokumenter, forventninger fra foreldre/foresatte og ulike teorier og rammefaktorer. Det vil bli lagt stor vekt på refleksjon over sammenhengen mellom praksis og teori i studiet.

Pedagogikk er et fag som er opptatt av menneskets utvikling i vid forstand. Dette innebærer at studentene vil være i en danningsprosess i gjensidighet med det miljø og den kultur som er rådene i dagens samfunn. Studiet er et profesjonsstudie hvor yrkesidentitet, yrkesetikk og tilhørighet til praksisfeltet står sentralt. Mål med studiet er å forberede studentene til et yrke som er preget av kompleksitet, menneskelig nærhet, mangfold og endringer. Et viktig element i utdanningen er å gjøre studentene i stand til å lede andre, både barn og voksne.

I et flerkulturelt samfunn der kompetanse har fått økt betydning som ressurs og hvor teknologien spiller en sentral rolle i samfunnet, stilles det nye krav til barnehagen som arena. Dette vil til en hver tid være med på å påvirke hvordan Høgskolen i Telemark vil arbeide med faget pedagogikk.

Kompetanseområder og læringsmål

Pedagogikk er et mangesidig fag og omfatter delområder som idéhistorie, didaktikk, filosofi, psykologi og sosiologi. Faget skal bidra til å utvikle kyndige og dyktige førskolelærere som skal beherske faglig-, didaktisk-, sosial-, yrkesetisk-, endrings- og utviklingskompetanse. Som grunnlag for utdanningens bacheloroppgave, vil det første, andre og tredje studieår arbeides med vitenskapsteori og metode, 10 studiepoeng. Dette er et tverrfaglig ansvar, og emnet kan organiseres som eget kurs.

Faglig kompetanse:
Studenten skal:
* Kunne foreta kritiske refleksjoner og vurdering av pedagogisk teori og praksis basert på et vitenskapelig grunnlag.
* Ha kompetanse i hvordan barn og foreldre kan gis medvirkning i barnehagen i et samfunn preget av kultur- og verdimangfold.
* Kunne motivere og legge til rette for barns helhetlige læring.
* Kunne reflektere og analysere over pedagogiske begreper i praksis.
* Kunne reflektere over psykologiske og pedagogiske forhold som gjelder barn
enkeltvis og i grupper, relasjoner mellom barn og relasjoner mellom barn og voksne
* Ha kunnskap om ledelse, veiledning og relasjonsbygging mellom mennesker.
* Ha kunnskap om førskolebarn med nedsatt funksjonsevne og deres behov for særskilt hjelp og støtte
* Ha kunnskap om familier og barn i ulike kriser.

Didaktisk kompetanse
Studenten skal:
* Være i stand til å arbeide didaktisk i forhold til rammeplanen for barnehagen, og med spesiell forståelse og respekt for små barns kulturelle og sosiale bakgrunn.
* Kunne være aktive i forhold til barns læringsprosesser og skape varierte læringsmiljøer.
* Ha kunnskap om og innsikt i å analysere forutsetninger og behov hos det enkelte barn og barnegruppa, velge og grunngi læringsinnhold, valg av arbeidsmåter, bruk av læremidler og vurderingsformer.
* Kunne reflektere og analysere over egen læringsprosess i lys av egne erfaringer og pedagogiske teorier.
* Være i stand til å legge forhold til rette for pedagogisk virksomhet som ikke reproduserer det tradisjonelle kjønnrollemønsteret.

Sosial kompetanse
Studenten skal:
* Ha innsikt i kommunikasjon og kommunikasjonsteori.
* Ha innsikt og forståelse for egen væremåte i relasjon til andre mennesker.
* Ha evne til innlevelse, respekt og toleranse for barns identitet og anerkjenne små barns kroppslig og verbal kommunikasjon.
* Vise evne til nært samarbeid med foreldre/foresatte og andre samarbeidspartnere.
* Være i stand til å jobbe med medvirkning for barn og voksne i barnehagen.
* Kunne bruke pedagogisk veiledning i sin faglige ledelse av personalet i barnehagen.
* Kunne reflektere over grunnleggende spørsmål som gjelder kulturelt mangfold.

Yrkesetisk kompetanse
Studenten skal:
* Bli bevisst sine egne etiske verdier og holdninger.
* Få innsikt i de etiske dilemmaene en vil møte i barnehagens hverdag.
* Få forståelse for at yrkesetisk kompetanse må gjennomsyre alt arbeid i barnehagen.
* Være en ansvarsbevisst voksen som er nærværende og engasjert i det enkelte barns trivsel og utvikling.
* Være klar over sin egen rolle som fremtidig leder og hvordan forskolelærerens handlinger påvirker barn og voksne i barnehagen.

Endrings- og utviklingskompetanse
Studenten skal:
* Ha kunnskap om og innsikt i pedagogisk ledelse og organisasjonsutvikling.
* Reflektere, analysere og realisere endringer ut fra gjeldene planer.
* Kunne bruke pedagogisk dokumentasjon som verktøy for endring- og utviklingsarbeid for å legge grunnlaget for barnehagens som lærende organisasjon.
* Anvende og reflektere over bruk av IKT i studiet og rundt barns bruk av IKT.
* Kjenne til FoU-arbeid som metode og hvordan slik arbeid gjennomføres ved Høgskolen i Telemark.

Innhold

Innholdet i utdanningen vil i hovedsak presenteres slik at du først vil få en grunnleggende og generell innføring og mot slutten av utdanningen vil du møte mye av det samme innhold på en slik måte at det stiller større krav til egen faglig refleksjon og forståelse.

Innholdet presenteres slik:

1. klasse

1. Profesjonsutdanning

• Innføring i R06
• Førskolelærerrollen i et historisk og samtidig perspektiv
• Barnehagen som samfunnsinstitusjon og læringsarena
• Den skrivende førskolelærer. Vitenskapsteori og metode. Introduksjon til Bacheloroppgave 3.år
• Veiledning - en introduksjon

2. Gruppepsykologi

• Kommunikasjon med vekt på samspill, anerkjennelse
• Barns rolle i gruppe
• Refleksjoner over egne og andres roller i sosiale læringsprosesser (gruppesamspillet)

3. Didaktikk som fagområde

• Læringssyn og didaktikk
• Barns medvirkning i det didaktiske arbeid
• Anvende faglige begrunnelser i didaktisk arbeid
• Hvordan anvende didaktisk planverktøy
• Reflektere, evaluere og utvikle pedagogisk arbeid med utgangspunkt i dokumentasjon
• Prosjektarbeid med barn
• Pedagogisk dokumentasjon

4. Barns utvikling

• Syn på barn og barndom
• Barns medvirkning
• Utviklingspsykologiske teorier
• Systemteoretisk perspektiv
• Småbarnspedagogikk

5. Ulike dokumentasjonsformer

• Praksisfortellinger
• Intervju
• Observasjon
• Pedagogisk dokumentasjon

2. klasse

1. Profesjonsutdanning

• Læreplanteori
• Grunnsynsteori
• Barnehagens verdigrunnlag
• Kvalitet i barnehagen – styrke barnehagen som læringsarena
• Den skrivende førskolelærer. Vitenskapsteori og metode. Grunnlag for Bacheloroppgave 3.år

2. Lek, læring og sosialt samspill

• Lek - og læringsteorier
• Pedagogisk bruk av digitale verktøy
• det fysiske miljøets betydning for barns lek og læring
• Barn og voksne i lek og lærende prosesser
• Helhetlig tilnærming til omsorg, lek og læring
• Praksisprosjekt sammenheng/overgang barnehage- skole
• Likeverd - likestilling

3. Pedagogisk ledelse

• Organisasjonsutvikling - den lærende barnehage
• Pedagogisk ledelse
• Pedagogisk dokumentasjon i lederarbeid
• Samarbeid – foreldre og personalarbeid
• Veiledning - faglig kompetanse, utvikling - og endringskompetanse
• Den inkluderende barnehagen

3. klasse

1. Profesjonsutdanning

• Bachelor oppgave
• Det flerkulturelle samfunn - mangfold i barns oppvekstkår
• Grunnsyn
• Yrkesetikk og profesjonskunnskap
• Profesjonsutøvelse, makt og avmakt, definisjonsmakt
• Barnehagens mandat i samfunnet - ulike barnehageformer

2. Utviklingsvariasjoner

• Kartleggingsverktøy
• Tverrfaglig - og tverretatlig samarbeid
• Omsorgssvikt
• Ulike tiltak

Organisering

Studentene skal delta aktivt i planlegging, organisering og vurdering av studiet. Organisering og arbeidsformer bør legges opp slik at det dannes en naturlig progresjon i studiet med vekt på grunnleggende kompetanser innledningsvis og mer krevende kompetanser videre i studiet. I løpet av studiet kan det på semesterplanen avsettes tid til leseperioder i et nærmere angitt antall uker.

Det vises også til egen plan for praksis som beskriver organisering og oppgaver knyttet til praksisopplæringen.

Pedagogikkstudiet i lærerutdanningen ved Høgskolen i Telemark er lagt opp slik:

1. studieår. 20 stp

2. studieår: 15 stp

3. studieår: 10 stp

Praksisopplæring:

1. semester. 2 uker oppstartspraksis

2. semester. 5 uker praksisperiode i barnehage

3. semester. 6 uker praksisperiode i barnehage

4. semester. Praksisprosjekt sammenheng/overgang barnehage- skole. 3d skole 2d bhg.

6. semester. 6 uker praksisperiode i barnehage.

De arbeidsoppgavene en førskolelærer skal beherske i sin yrkesutøvelse krever erfaring fra varierte arbeidsformer. Eksempler på arbeidsformer som vil bli benyttet i dette studiet er selvstudium, forelesning, observasjon, veiledning, interaktive læringsformer (som IKT), framstilling skriftlig og muntlig, gruppearbeid etc.

Arbeidsformene vil bli mer utdypet i forhold til innhold og vurderingsformer gjennom tema/semesterplaner.

For å møte det relevante innholdet kreves det aktiv deltakelse i undervisning, oppsøke praksisfeltet og aktiv bruk av skriftlige, muntlige og multimediale medier. Deler av studiet er obligatorisk. Detaljer om det vil gå fram av semesterplanene. Til vanlig gjelder det arbeid i seminargrupper, kollokviegrupper, innlevering av skriftlige arbeider samt alt arbeid knyttet til praksisopplæringen inkludert for og etterarbeid. Studenter som har for stort fravær på obligatoriske deler av studiet vil ikke få det godkjent.

Vurderingsformer

Studentene får vurdering på de ulike semestre som er studiepoengberegnet, etter hvert som de gjennomføres. Vurderingsformene skal avspeile progresjonen i studiet og de arbeidsformer som er benyttet. De skriftlige eksamenene vil kunne være gjenstand for ekstern vurdering.

1. sem (10 stp):

Muntlig gruppeeksamen etter semesterets emner – gruppepsykologi og samspill - bestått/ikke bestått. Det vil bli delt ut oppgavehefte før eksamen.

2. sem (10 stp):

Skriftlige oppgaver til innlevering. Individuelt.

• Didaktikk som fagområde
• Barns utvikling,
• Ulike dokumentasjonsformer

Det gis gradert karakter på oppgavene ved innlevering i slutten av semesteret. Disse tre oppgavene teller totalt 30 % av vitnemålskarakter

Dokumentasjon av praksis – bestått/ikke bestått

3.sem (7,5stp)

Skriftlige oppgaver til innlevering. Individuelt.

• Profesjonsutdanning - lek, læring og sosialt samspill

Det gis bestått/ikke bestått på oppgaven.

4. sem (7,5 stp):

Muntlig høring med utgangspunkt i læringsprosessen i prosjekt overgang/sammenheng barnehage- skole - bestått/ikke bestått.

Individuell skriftlig eksamen, 6 t - Lek, læring og sosialt samspill – gradert karakter.

Teller 40 % av vitnemålskarakteren.

5. sem: (5 stp)

Skriftlige oppgave til innlevering. Individuelt.

• Profesjonsutdanning – pedagogisk ledelse

Det gis bestått/ikke bestått på oppgaven.

Muntlig presentasjonsoppgave. Gruppe

• Utviklingsvariasjoner

6. sem (5 stp):

Skriftlig Bacheloroppgave, valgt fordypningsfag og pedagogikk. Se retningslinjer

Denne teller 30 % av vitnemålkarakteren i pedagogikk.

Før endelig karakter kan settes må alle vurderingselementene være gjennomført med bestått resultat. Det gis èn gradert karakter på vitnemålet. Vitnemålskarakteren settes på grunnlag av de prøvene som er vurdert med gradert karakter A-F, hvor A er beste og E er laveste ståkarakter.

Det vises for øvrig til forskrift om eksamen ved Høgskolen i Telemark.

Det tas forbehold om mindre justeringer i planen.