Læringsmål

Examen facultatum er eit kurs i allmenn vitskapsteori som skal gi studentane ei innføring i grunnleggande føresetnader og problemstillingar som er felles for vitskap og vitskapleg verksemd generelt, samtidig som det blir lagt vekt på den eigenart og autonomi ved dei forskjellige fagdisiplinar som følgjer av deira forskings- og studieobjekt

Innhold

Examen facultatum er ei innføring i vitskapsteori, forskingsetikk og problemstillingar knytt til vitskap, teknologi og samfunn og ein vil drøfte metode, forklaringsmodellar og relevant argumentasjonsteori (logikk). Ein vil gå systematisk inn på ein del generelle vitskaplege omgrep, slik som hypotese, forklaring, fortolking og rasjonalitet. Vidare blir det gitt ei innføring i forskingsetiske emne og problemstillingar, slik desse oppstår i forskjellige faglege samanhengar. Som ein siste komponent, tar ein opp problemstillingar i knytt til vitskap, teknologi og samfunn, så om teknologi og verdi, kva teknologien har å seie for samfunnsutviklinga, miljøproblematikken, m.m.

Pensum:

Gilje, Nils & Harald Grimen (1995) Samfunnsvitenskapenes forutsetning. 2. utg., Oslo, Universitetsforlaget ISBN 978-82-00-02788-1
Vitenskapsteori - oversikt.
1. Innledning til vitenskapsteori: viten -- vitenskap -- vitenskapsteori
Tekst: Wormnæs (m.fl.), kap. 1: ”Vitenskapenes dannelse og vitenskapelige institusjoners utvikling”, Vitenskap, enhet og mangfold (Oslo: ad Notam Gyldendal, 1996) (25 sider)
Gilje/Grimen, Samfunnsvitenskapenes forutsetninger (1993), kap. 1: ”Hva er vitenskapsfilosofi?” (14 sider)

2. Vitenskap og metode – HDM, teori og observasjon
Tekst: Gilje/Grimen, Samfunnsvitenskapenes forutsetninger (1993), kap. 2: ”Testing og hypoteser” (22 sider)
Asheim/Brede/Thommessen, utdrag fra kap.II "Logikk og slutningslære", Asheim et al.: Språk og argumentasjon. 3. utg . (Oslo : Gyldendal, 1983), s.35-46 (12 sider)
Frode Bjørdal: Kritisk tenkning. En analytisk innføring i språk, logikk og argumentasjon (1996), ka. 5 viii: Induktive og andre ikke-deduktive slutninger. (3 sider)
Roald Bengtsson, ”Hypotetisk-deduktiv metode (HDM) og beslektede emner”, Vitenskapsteori for examen philosophicum (Oslo: Cappelen, 2002), s. 26-37 (12 sider)
3. Vitenskapsfilosofiske retninger
· Logisk positivisme
Tekst: Gilje/Grimen, Samfunnsvitenskapenes forutsetninger (1993), kap. 3: ”Logisk positivisme” (19 sider)
· Karl Popper: falsifikasjonisme
Tekst: Gilje/Grimen, Samfunnsvitenskapenes forutsetninger (1993), kap. 4: ”Kritisk rasjonalisme” (19 sider)
· Thomas Kuhn om vitenskapelige revolusjoner
Tekst: Gilje/Grimen, Samfunnsvitenskapenes forutsetninger (1993), kap. 5: ”Paradigmer og vitenskapelige revolusjoner” (21 sider)

4. Vitenskap, lover og forklaringer
Tekst: Gilje/Grimen, Samfunnsvitenskapenes forutsetninger (1993), kap. 6: ”Forklaringstyper” (35 sider)
Dagfinn Føllesdal/Lars Walløe/Jon Elster, ”Funksjonalistiske forklaringer”, i Føllesdal/Walløe/Elster, Argumentasjonsteori, språk og vitenskapsfilosofi (Oslo: Universitetsforlaget, 1996), s. 161-165 (4 sider)

5. Hermeneutikk
Tekst: Gilje/Grimen, Samfunnsvitenskapenes forutsetninger (1993), kap. 7: ”Hermeneutikk” (33 sider)

6. Vitenskapene om mennesket – samfunnsvitenskap og humaniora: grunnlag for forståelse og forklaring
Tekst: Gilje/Grimen, Samfunnsvitenskapenes forutsetninger (1993), kap. 8: ”Metodologisk individualisme og kollektivisme”, kap. 9: ”Rasjonalitet” (38 sider)

7. Vitenskapsteoretiske emner
· Observasjon og teori, kvantitativ og kvalitative tilnærmelsesmåter, sannhet
Tekst: Wormnæs m.fl., Vitenskap – enhet og mangfold, kap. 3: ”Noen vitenskapsteoretiske emner”, utdrag: s. 58-74 (17 sider)
A.F. Chalmers, utdrag fra kap. 3 ”Iagttagelsers teoriafhængighed”, Hva er videnskab (København: Gyldendal, 1995), s. 53-68 (15 sider)
· Reduksjonisme
Tekst: Ragnar Fjelland, Innføring i vitenskapsteori (1999), kap. 9: ”Reduksjonismeproblemet” (20 sider)
· Om ulike typer vitenskaper
Tekst: Thomas Krogh m.fl., Historie, forståelse og fortolkning, kap. 3: ”Debatten om de ulike typer vitenskaper” (i kompendium – 28 sider), kap. 4: ”Glimt fra debatten om egenarten ved historiske fag” (35 sider)

8. Vitenskap, erfaring og virkelighet – vitenskapskritikk
. Husserl - fenomenologi og vitenskap
Tekst: Arne Næss: Filosofiens historie II, 6. utg. (Oslo : Universitetsforlaget, 1980) Kap VI "Edmund Husserl", s. 264-267, 271-278, 278-280 (13 sider)
· Feministisk vitenskapskritikk
Tekst: Hilde Bondevik og Inga Bolstad, ”Feministisk vitenskapsteori”, i Tenkepauser. Filosofi og vitenskapsteori (Oslo: Akribe forlag, 2003), s. 305-321 (17 sider)

II. VITENSKAP OG FORSKNING - FORSKNINGSINNSATSER.

9. Vitenskap og forskning – eksempler på forskningsinnsats
· Charles Darwin
Tekst: Wormnæs m.fl, kap. 7: ”Darwins evolusjonsteori”, Vitenskap – enhet og mangfold, (20 sider)
Dag O. Hessen, ”Vitenskap, tro og mening”, Kirke og kultur 4 – 2005, s. 524-537 (13 sider)
· Mennesket og autoritet
Tekst: Wormnæs m.fl., kap. 8: ”Milgrams studier av lydighet”, Vitenskap – enhet og mangfold (20 sider)
· Mening og fortolkning
Tekst: Gunnar Berge, ”Bultman”, i Eli Seglen (red,), Vitenskap, teknologi og samfunn. En innføring i vitenskapenes teori og praksis (Oslo: Cappelen, 2001), s.295-309 (14 sider)

III. VITENSKAP OG TEKNOLOGI, SAMFUNN OG VERDI.

10. Vitenskap – menneske – samfunn
Tekst: Mattias Kaiser, kap. 1 ”Troen på fremskritt, vitenskap og fornuft”, kap.2 ”Legitimering av vitenskap og forskning”, i Mattias Kaiser, Hva er vitenskap?(Oslo: Universitetsforlaget, 2000), s. 11-58 (48 sider)
11. Vitenskap og verdi
Tekst: Gilje/Grimen, Samfunnsvitenskapenes forutsetninger (1993), kap. 10 ”Verdifrihet og vitenskapens etos” – (30 sider)

12. Vitenskap, forskning og etikk
Tekst: Berge Solberg, ”Vitenskap og etikk”, i Eli Seglen (red,), Vitenskap, teknologi og samfunn. En innføring i vitenskapenes teori og praksis (Oslo: Cappelen, 2001), s.99-128 (29 sider)
Hjalmar Hegge, ”Forskerens etiske og sosiale ansvar”, i Hjalmar Hegge, Essays og debatt (Oslo: Vidarforlaget, 1993), s. 125-136 (12 sider)
Hans Løvdahl, ”Bioteknologien – løsning på våre miljøproblemer eller et frontalangrep på våre etiske verdier?”, Kirke og kultur, hft. 2 – 1986 – 91. årg., s. 92-99 (8 sider)
Johan Henrik Frøstrup, ”Erfaringer med dagens lovverk for preimplantasjonsdiagnostikk (PGD)”, Lov og Rett, vol 45, 5, 2006, s. 259-271 (12 sider)

Organisering

Forelesingar og seminar

Vurderingsformer

Undervegsevalueringa i emnet vil femne om skriftlege prøver og/eller innleveringar som til saman tel 40% av den endelege karakteren. Avsluttande skriftleg eksamen tel 60%. Både undervegs- og sluttprøva må vere bestått for å få bestått karakter i emnet. Graderte karakterar.

Det tas forbehold om mindre justeringer i planen.