Læringsmål

Innledning

Pedagogikk og elevkunnskap (PEL) er fordelt over de tre første årene og skal kvalifisere studentene til å møte de vanlige gledene og utfordringene i skolen. Forholdet mellom teori og praksis står sentralt i utdanningen og profesjonaliseringen av lærerstudentene starter i et nært samarbeid mellom høgskolen og praksisskolene. Pedagogikkfaget har en særlig oppgave med å samordne lærerstudiet slik at de ulike elementene i studiet henger sammen og oppleves som deler av en helhet.

Å være lærer i dagens samfunn krever kompetanse på flere felter. For det første kreves en solid faglig kompetanse i de fagene en skal undervise. Læreryrket er særlig knyttet til didaktisk kompetanse som en forutsetning for å hjelpe barn og unge til å utvikle sin personlige danning og bidra til fellesskapet på en meningsfull måte. Læreryrket krever også høy grad av sosial kompetanse for å kunne møte de mange utfordringer som læreren møter i samarbeid med kolleger, foreldre og elever med ulik bakgrunn og erfaring. I vår tid trenger læreren endrings- og utviklingskompetanse når de skal være med å fornye skolens innhold og arbeidsformer. I et pluralistisk samfunn med ulike kulturer, oppfatninger, holdninger og ytringsformer må læreren også kunne være en aktiv medspiller med støtte i en klart formulert yrkesetisk kompetanse. Studiet i pedagogikk er derfor lagt opp slik at det kan fremme sammenheng i opplæringen og hjelpe studentene til å utvikle en helhetlig kompetanse med støtte i praksis, fagstudier og samhandling med andre studenter og fagpersoner.

De forskjellige temaene i pedagogikk går til dels over i hverandre. Dette er naturlig siden arbeidet som lærer innebærer å forholde seg til mange forhold samtidig. Likevel er faget delt inn i hovedtemaer for de tre årene;

• Det første året tar vi for oss det mer generelle rettet mot den praktiske skolehverdagen - om undervisningsplanlegging, klasseledelse og læringsarbeidet i klassen.
• Det andre året går vi nærmere inn på den enkelte elevs læreforutsetninger, tilpasset opplæring og foreldresamarbeid.
• Det tredje året - i høstsemesteret - vil vi arbeide med sosiale prosesser, samarbeid, fellesskapets betydning for læring, og skolen som institusjon i samfunnet.
• I vårsemesteret i det tredje studieåret skal studentene skrive en bacheloroppgave. I løpet av første og andre studieår blir det lagt inn temaer for å bygge opp kompetansen og forberede studentene på arbeidet med bacheloroppgaven. Oppgaven kan knyttes til et fag eller mer generelt til læreryrket, og den skal være praksisbasert og utviklingsorientert. Arbeidet med bacheloroppgaven skal ha et samlet omfang på 15 studiepoeng i løpet av studiet.

I studiet vil studentene bli avkrevet kunnskap om lærerens mandat og oppgaver. Samtidig skal de utvikle kritisk tenkning om skolen og læreryrket. I løpet av utdannelsen forventes det at studentene styrker refleksjon og selvkritikk, og opptrer mer og mer selvstendig i studier og praksis.

Studiet skal reflektere arbeidet i grunnskolen, med tanke på grunnleggende ferdigheter og de arbeidsformer som i stor grad preger den alminnelige drift i skolen. Studiet benytter varierte og tilpassede arbeidsformer og læringsarbeidet i faget vil foregå på to læringsarenaer; høgskolen og praksisskolen. Noen emner blir behandlet begge steder, mens andre blir tatt opp enten i høgskolen eller praksisskolen.

PEL 101 er inndelt i fem temaer. Nedenfor følger en oversikt over disse temaene og de læringsmål som er satt innenfor hvert tema.

Tema1: Utvikling og læring

Modning og utvikling er viktige forutsetninger for elevers læring. En lærer må kjenne elevers forutsetninger for å kunne vurdere hvilke didaktiske grep som er best egnet for å fremme læring.

Etter arbeidet med temaet skal studentene kunne:

• redegjøre for barn og unges utvikling (med vekt på 1 – 7) og reflektere over didaktiske konsekvenser i klasserommet .
• redegjøre for og vise forståelse for ulike læringsteoretiske perspektiver og kunne observere, reflektere og diskutere hvordan læringssyn kommer til uttrykk i praksissituasjoner i skolen.

• bruke sine kunnskaper i møte med ulike grupper med elever som har en utfordrende livssituasjon
• legge til rette for begynneropplæring
• diskutere og begrunne pedagogiske valg i klasserommet i et forskningsbasert teoretisk perspektiv

Tema 2: Klasseledelse, relasjonskompetanse og inkludering

Klasseledelse er viktig for å kunne tilrettelegge for andres læring både individuelt og i gruppe i begynneropplæringen. Det fordrer at studentene har grunnleggende sosial kompetanse, kommunikasjonsferdigheter og er bevisst sin egen rolle som relasjonsbygger for å fremme elevenes læring.

Etter arbeidet med temaet skal studentene kunne:

• redegjøre for hva som kjennetegner profesjonalitet i læreryrket
• reflektere over og vise i praksis hvordan man møter barn og bygger relasjoner som fremmer læring
• viktige ledelsesverktøy og begreper
• lede en klasse både sosialt, metodisk og faglig
• følge opp den enkelte elev slik at elevens utholdenhet i læringsarbeidet øker og han/hun blir sitt ansvar i læringsprosessen bevisst
• kunne observere og bruke observasjonsmateriell for å fremme elevenes læring
• redegjøre for kommunikasjonsteorier og bruke denne kunnskapen i møte med klasser og enkeltelever for å fremme læring
• redegjøre for etiske utfordringer og dilemmaer, og hvordan dette er synlig i skolehverdagen

Tema 3: Skolens grunnlagsdokumenter og didaktikk

Skolen er styrt at en rekke føringsdokumenter. Studentene skal kjenne disse og kunne bruke dem som rammeverk for egen praksis i begynneropplæringen.

Etter arbeidet med temaet skal studentene kunne:

• vise oversikt over styringsdokumentene for skolen og trekke linjer ned til klasserommet
• redegjøre for læreplanens oppbygging, og de grunnleggende ferdigheters plass i denne
• vise til lovverk og forskrifter og fundamentere disse i sitt møte med elevene
• didaktiske modeller og bruke disse for å legge til rette for elevenes læring
• forklare og eksemplifisere grunnleggende didaktiske begreper

Tema 4: Grunnleggende ferdigheter

Grunnleggende ferdigheter er grunnmuren til elevenes læring. De fem grunnleggende ferdighetene er: Lese, skrive, kunne uttrykke seg muntlig, regne og bruk av digitale verktøy.

Studenten skal etter endt tema kunne lede, planlegge og gjennomføre både begynneropplæring og den andre opplæringen i lesing. Studentene skal i alle ferdighetene ha en teoretisk forståelse som munner ut i praktisk gjennomføring.

Etter arbeidet med temaet skal studentene kunne:

• redegjøre for teori og viktige prinsipper for utvikling av alle de grunnleggende ferdighetene
• legge til rette for en variert tilnærming og utvikling av de grunnleggende ferdighetene
• kartlegge de grunnleggende ferdighetene og bruke resultatene i undervisningen, med hovedvekt på lesing – både de obligatoriske prøvene, nasjonale prøver og annet tilgjengelig kartleggingsmateriell
• integrere de grunnleggende ferdighetene i alle fag, der progresjon og utvikling på grunnlag av elevenes ståsted står i sentrum
• vise god digital kompetanse ved bl.a. å kunne bruke et mangfold av digitale verktøy for å fremme læring
• lede og legge til rette for leseutvikling og lesestrategier både i begynner - og den andre leseopplæring

Tema 5: Vurdering og veiledning

Vurdering tjener mange hensikter. Vi vurderer for å få oversikt over hva elevene har lært, men også for å hjelpe elevene i deres videre kompetanseutvikling. Vurdering er dessuten viktig for en lærer som skal designe et best mulig undervisningsopplegg og veilede sine elever i begynneropplæringen.

Etter arbeidet med temaet skal studentene kunne:

• gjøre rede for innholdet i de vanlige vurderingsbegrepene
• gjøre rede for den formative og summative vurderingens funksjon i læringsprosessen
• forklare sammenhengen mellom læringsaktiviteter og ulike vurderingsformer
• analysere forholdet mellom internasjonale/nasjonale prøver og lokal vurdering
• sette arbeidsmåter, innhold og vurdering i en sammenheng for å fremme elevenes læring
• forklare forbindelsen mellom vurdering av elevens måloppnåelse opp mot nasjonale kompetansemål
• gjøre rede for ulik vurderingspraksis med hovedvekt på kriterier og taksonomi
• redegjøre for skolens dilemma mellom måling og dannelse
• anvende læringsmål og kriterier i elevens og lærerens vurderingsarbeid
• vurdere elev summativt med grad av måloppnåelse
• ha innsikt i, og anvende grunnleggende prinsipper for veiledning av elever og kollegaer

Innhold

Innholdet i studiet går fram av temabeskrivelsene over. Innholdet i de fem temaene griper inn i hverandre. Semesterplaner og praksisplaner vil vise hvordan temaene vil bli behandlet i undervisningen, gjennom arbeidsoppgaver og i praksis.

Organisering

Undervisningen vil delvis foregå gjennom seminar og forelesninger over gitte tema; teoretisk eller case-basert og som arbeidsseminar der høgskolens lærere og studenter kan veksle på å stå for undervisning eller framlegg og der arbeidsformene er preget av drøfting og refleksjon.

Veiledning er vektlagt i lærerutdanningen. Studiet innebærer et nært forhold mellom student, høgskolens lærere og den aktuelle praksisskoleskole. Studentene vil gjennom dette få omfattende veiledning, og vil også selv være en del av selve veiledningen gjennom å gi respons muntlig og skriftlig til medstudenter i det daglige arbeidet og i forbindelse med gruppearbeid og oppgavebesvarelser både konkret og IKT-basert.

Veiledningen vil i stor grad ta utgangspunkt i case eller problemstillinger som studenter og lærere forbereder. Studentene skal gjennomgå et grunnkurs i veiledning.

Læringssamtaler vil foregå med jevne mellomrom og har som hensikt å følge opp studentens eget studieprogram relatert til studiekontrakt, studentens egne planer og gjennomføring av lærerutdanningen relatert til kompetansemålene og generelle føringer. Læringssamtaler vil foregå enten individuelt eller i grupper etter avtale.

Variasjon i undervisning blir fulgt opp med varierte vurderingsformer. Studiet i lærerutdanningen bygger på en forståelse av læring som innebærer at kilden til individuell læring ligger i deltakelse i sosial praksis. Den enkeltes læring stimuleres og drives fram gjennom deltakelse i et kommunikativt fellesskap med andre personer; faglærere, yrkesutøvere, medstudenter o.a. Gjennom dette fellesskapet skal studentene lære å reflektere over egen og andres læring, utfordre hverandre faglig og sosialt og selv tørre å bli utfordret og vurdert.

Vurderingsformer

All seminarvirksomhet er obligatorisk å møte på. Det samme gjelder praksisseminarer, praksisoppsummeringer, veiledningsgrupper og lignende. Obligatorisk undervisning på høgskolen markeres på semesterplanen. Høgskolens regler om maksimalt 20% fravær gjelder her, men det forventes i utgangspunktet at alle er tilstede i all obligatorisk virksomhet.

Sluttkarakter for hver modul (PEL 101, 102, 103, 104) blir angitt på vitnemålet; altså fire karakterer i PEL.

Underveisvurdering

Hvert semester leveres to oppgaver som vurderes som godkjent/ikke godkjent. Alle oppgaver må være levert og godkjent for studenten skal kunne gå opp til eksamen

Første studieår blir det gjennomført et tverrfaglig prosjekt om ”Vurdering”. PEL samarbeider med norskfaget om gjennomføringen. Prosjektet vil være knyttet til praksis.

Sluttvurdering PEL 101

• Skriftlig eksamen i høstsemesteret 50%.
• Muntlig eksamen i vårsemesteret 50%. Denne karakteren veier tyngst i en eventuell vippesituasjon

Det tas forbehold om mindre justeringer i planen.