Utefag 30UTEFAG

Læringsmål

Studentane skal

  • tileigne seg teoretisk kunnskap om og praktiske erfaringar med ulike naturtypar og rørslemiljø, og utvikle kunnskap om og forståing for vekselverknader mellom naturen og mennesket
  • tileigne seg teoretisk og praktisk kunnskap for å kunne stimulere barn til leik, undring, glede og meistring i naturen med utgangspunkt i barn sine eigne føresetnader
  • tileigne seg kunnskap for å kunne skape eit prosessorientert læringsmiljø, og utvikle sjølvstende, ansvar og kreativitet
  • vidareutvikle fagdidaktisk kompetanse, kritisk refleksjonsevne og innsikt i pedagogisk utviklingsarbeid relatert til samvær med barn i naturen
  • tileigne seg større innsikt i tilhøvet mellom barn og deira naturmiljø, i den motoriske utviklinga hos barn og i samspelet mellom barn si motoriske utvikling og rørsler i naturen til ulike årstider

Innhold

Fordjupingseininga i utefag er bygd opp med følgjande tre delemner:

  1. NATUREN OG MENNESKET
  2. BARN-RØRSLE-NATUR
  3. BARNEHAGEN OG SKOLENS UTEOMRÅDE OG NÆRMILJØ

Fagdidaktikk er knytt til alle delemnene.

1. NATUREN OG MENNESKET

I delemnet naturen og mennesket vert det lagt vekt på ei økologisk forståing for korleis naturen fungerer og ulike former for liv, livsprosessar og grunnlaget for livet på jorda. Mennesket er ein del av dei globale økologiske systema, og mennesket sitt forhold til natur er sentralt i dette delemnet. Erfaringar med å ferdast i natur, forståing av økologi og økofilosofi og innsikt i samisk kultur er sentrale element i dette delemnet.

Tema

  • økologi: dei vanlegaste biotopane i Noreg, livsforhold i ulike typar naturmiljø
  • grunnleggjande krefter og prosessar i naturen er med på å forme landskap, miljø og føresetnader for liv, geologi, og klima
  • sentrale emne innan økologisk filosofi knytt til samanhengen menneske - kultur - miljø, naturbruk og naturforståing i samisk kultur, økologisk naturbruk
  • friluftsliv i eit kulturhistorisk perspektiv, lover og reglar for ferdsel i natur
  • feltmetodikk og friluftslivspedagogikk, friluftslivsaktivitetar for barn

2. BARN - RØRSLE - NATUR

Naturen representerer eit miljø med mange utfordringar. Barna kan skaffe seg grunnleggjande erfaringar og dugleik ved å leike og lære i og med naturen. Naturen representerer ein leikeplass som kan stimulere deira sansar og motoriske utvikling, skaparevne, undring og utforskartrong. Intuitivt brukar barna landskapet til fysiske utfordringar, leik og utforsking. Aktive, deltakande og verdimedvitne vaksenmodellar er avgjerande for å sikre progresjon og heilskapleg utvikling og læring.

Tema

  • leik og læring i naturen
  • bruk av naturmateriale
  • barnekultur og kjønnsrolleproblematikk i høve til fri og organisert leik i naturen
  • motorisk utvikling hos barn, og stimulering til motorisk læring gjennom leik i naturen
  • praktisk utviklingsarbeid med barn i naturen til ulike årstider

3. BARNEHAGEN OG SKOLEN SITT UTEOMRÅDE OG NÆRMILJØ

Utforsking og bruk av miljøet gir høve til å søkje utfordringar i ulike element i naturen og høve til å sanse, oppdage, oppleve og meistre. Barn treng allsidig og variert fysisk stimulering for å få ei best mogleg fysisk, psykisk og sosial utvikling. Det er derfor viktig å kunne vurdere eit uteområde og ha kunnskapar om korleis det kan brukast.

Tema

  • referanseområde
  • naturleikeplassar og nærmiljø i barnehagen
  • tryggleik og utfordringar
  • friluftsliv og turar i nærmiljøet
  • fyrstehjelp og kameratredning

Organisering

Fordjupingseininga er samlingsbasert med 4 todagars samlingar (torsdag/fredag) kvart semester. I tillegg kommer feltkursa og nokre regionale samlingar ved studiestadene Porsgrunn, Notodden og Drammen.

Mellom samlingane føregår gruppearbeid, individuelt arbeid og regional undervisning (Porsgrunn, Notodden og Drammen) ved behov.

Praktisk arbeid med barnehagebarn i en barnehages referanseområde er gjennomgåande tema gjennom heile året, Arbeidet stadfestas ved bruk av didaktisk relasjonsmodell, med forberedelser, gjennomføringer og evalueringer.

Bachelor oppgåve knyttast til arbeidet med referanseområdet.

2 individuelle mappeoppgåver, en med innlevering før jul og en med innlevering i mai, inngår også som ein del av utefag. Mappeoppgåvene inneheld både teoretisk arbeid, praktisk arbeid, og fagdidaktisk arbeid med barn.

Feltarbeid er ein viktig arbeidsform i utefag. Studentane må rekne med utgifter til feltarbeid.

Undervisninga føregår i følgjande former:

  • 3 dagar feltarbeid med overnattingar i haustfjellet.
  • 2 dagar feltarbeid i vinterfjellet.
  • 3 dagar feltarbeid med overnattingar ved kysten.
  • Feltdagar i skogen og ved vann og vassdrag.
  • Førelesingar.
  • Vegledarstyrt og studentstyrt gruppearbeid.
  • Individuelt arbeid, praktisk og metodisk.
  • Eigentrening/dugleikstrening.
  • Rettleiing mot referanseområdet og Bachelor oppgåve.
  • Praktisk-metodisk arbeid med barn.

Vurderingsformer

Studentane vurderast gjennom studiet ved arbeidskrav som skal godkjennast, og gjennom avsluttande prøver og eksamen.

Arbeidskrav:

  • Godkjent frammøte til obligatorisk undervisning
  • Feltarbeid med tilhørande journalar må vere gjennomførde til godkjent
  • Godkjente mapper og journalar frå oppgåver, feltarbeid og fagpraksis
  • Godkjent dugleiksprøve innanfor utvalde emne
  • Bachelor oppgåve
  • 5 godkjende fagpraksisdager med barn

For at studentane skal få høve til å avlegge eksamen må desse krava vere oppfylde.

Eksamen består av:

a) Individuell praktisk-munnleg prøve. Graderte karakterar (15stp)

b) Individuell bachelor oppgåve. Graderte karakterar (5stp (+5stp innanfor pedagogikk)

c) 2 individuelle praktisk-skriftlege mappeoppgåver. Graderte karakterar (til saman 5stp)

d) Feltarbeid i haustfjellet med feltrapport og artsprøve, vurdert til bestått (5stp)

e) Artsprøver. Vurdert til bestått.

Kvart einskild av punktane a, b, c, d og e må vurderast til bestått resultat for godkjent studium.

Det gis ein gradert karakter på vitnemålet, gradert frå A til F der A er beste og E er lågaste ståkarakter. Det vises dessutan til forskrift om eksamen ved Høgskolen i Telemark.

Det tas forbehold om mindre justeringer i planen.

Publisert av / forfatter Robert Larsen <Robert.LarsenSPAMFILTER@hit.no>, sist oppdatert av Nina Holmberg Lurås - 01.03.2010