Engelsk 1 - nett 30EN1N
Læringsmål
Studiet skal forberede studentene, faglig og didaktisk, til å undervise i engelsk i grunnskolen.
Faglig kompetanse - Didaktisk kompetanse
Gjennom sitt arbeid med engelsk som studiefag skal studentene:
- tilegne seg en viss innsikt i fagets vitenskapelige metoder samt innsikt i hvilke forskjeller og likheter det er mellom engelsk som studiefag og som skolefag.
- bli i stand til å bruke faget profesjonelt og med sikkerhet slik at de kan være gode rollemodeller for elevene.
- bli i stand til å bruke språket spontant i reelle kommuniasjonssituasjoner.
- utvikle solide basisferdigheter, som er nødvendige for at de skal kunne tilrettelegge for elevenes utvikling innen de grunnleggende ferdighetene som er innarbeidet i læreplanens kompetansemål på de forskjellige årstrinnene i skolen: å kunne uttrykke seg skriftlig og muntlig, å kunne lese, å kunne regne og å kunne bruke digitale verktøy i engelsk.
- selvstendig og i samarbeid med andre, planlegge, grunngi, gjennomføre og vurdere opplæring i engelsk etter intensjonene i læreplanen for grunnskolen.
- kjenne til utviklingen av prinsippene for moderne fremmedspråkundervisning og kunne vurdere forholdet mellom språkvitenskap, læringsteorier og språkundervisning.
- kunne velge ut og legge til rette for variert pedagogisk bruk av tekster som er tilpasset de forutsetningene barna har. De skal kunne bruke et utvalg rim, regler, sanger, eventyr og skjønnlitterære tekster for barn og unge fra engelskspråklige kulturer.
Språklære
I løpet av studiet skal studentene:
- tilegne seg kompetanse i muntlig engelsk. En god uttale er alfa og omega i en situasjon hvor læreren er den språklige modellen for elevene.
- bli satt i stand til å rette på vanlige uttalefeil. Studiet av fonetikk/lydlære skal være en støtte både i feilretting hos elever, og også i utvikling av egenkompetanse.
- oppøve egen ferdighet i å bruke engelsk språk idiomatisk og grammatisk riktig, muntlig og skriftlig, samtidig som de skal tilegne seg kunnskaper om grunntrekkene i moderne engelsk grammatikk. I tillegg til å heve studentenes egenkompetanse i språket, er denne kunnskapen sentral når det gjelder videre formidling til elever. Kontrastiv sammenligning (engelsk – norsk) og feilanalyse er derfor viktige komponenter.
- ha kunnskap om engelsk som verdensspråk, og også få innsikt i hvordan språk varierer ut fra kulturelle og sosiale sammenhenger.
- bli bevisst ulike språklæringsstrategier.
Litteratur- og kulturkunnskap
Gjennom studiet i litteratur og kulturkunnskap skal studentene:
- skaffe seg kunnskap i og forståelse av litteratur og kulturelle forhold i engelsktalende land, med fokus på Storbritannia og USA.
- bli i stand til å reflektere over egen kultur så vel som over kulturen i engelsktalende land. Såfremt det er økonomisk mulig, vil det som en del av studiet bli arrangert en faglig og sosial studietur til et engelsktalende land. De som av en eller annen grunn ikke kan bli med på turen, vil etter avtale med faglærer måtte skrive en oppgave innenfor området kulturkunnskap.
- utvikle leseglede og analytiske evner i møte med engelskspråklig litteratur. Litteraturutvalget inneholder også barne- og ungdomslitteratur
- utvikle kunnskap om lesestrategier og litteraturdidaktikk.
- tilegne seg kunnskaper om og forståelse av engelskspråklig kultur og litteratur slik at de er i stand til å selvstendig velge ut og analysere tekster og temaer til bruk i undervisning i skolen.
Sosial kompetanse
Studentene skal:
- kunne legge til rette for et trygt læringsmiljø der elevene utvikler språkglede og praktiske språkferdigheter gjennom variert bruk av språket i reelle kommunikasjonssituasjoner. Det er viktig at studentene er klar over at læringsmiljøet i klassen er av avgjørende betydning for om elevene tør utfolde seg i muntlige aktiviteter på en slik måte at det fremmer læring.
- utnytte den kompetansen elevene allerede har innenfor engelsk språk og engelskspråklig kultur, så som film, musikk og litteratur.
- gjennom studiet av engelsk språk og engelskspråklig litteratur og kultur, få innsikt i betydningen av interkulturell kommunikasjon og forståelse, også i forhold til sin egen kultur.
Endrings- og utviklingskompetanse
Det er viktig at studentene følger med på nyhetsbildet og holder seg oppdaterte om viktige hendelser i den engelskspråklige verden, for eksempel gjennom lesing av aviser og tidsskrifter. Ved kontinuerlig oppdatering opprettholder man et sterkt faglig nivå som er nødvendig for å kunne møte faglige og yrkesmessige endringsprosesser.
Bruk av IKT i grunnskolen stiller store krav til lærernes kunnskap, erfaring og mestring av IKT-baserte hjelpemidler, spesielt i relasjon til språklæring og språkbehandling. Bruk av IKT og andre læringsmidler er viktig i engelskfaget, både for å få informasjon fra engelsktalende kulturer, i produksjonen av undervisningsmateriell og i den aktive bruken av språket.
Innhold
Emnet består av tre integrerte delemner: språklære, litteratur- og kulturkunnskap og fagdidaktikk. Gjennom arbeidet med disse delemnene skal studentene sikre seg et vekselspill av teoretisk kunnskap, faglig utvikling og didaktisk refleksjon som de kan videreutvikle og bygge på i undervisningspraksisen.
Organisering
Emnet går over to semester. Undervisningen i emnet legges opp dels som forelesninger og dels som seminarer. Gruppearbeid/kollokvier, presentasjoner, individuell veiledning og selvstudium er noen av arbeidsmåtene. Undervisningsformene bygger på prinsippet om studentenes faglige og sosiale samarbeid, og dette forutsetter at studentene møter opp til undervisning og gjør de nødvendige forberedelsene for å kunne delta aktivt i timene.
Det legges vekt på at studentene skal skaffe seg innsikt i de temaene som tas opp og være i stand til å diskutere disse saklig og kritisk.
Studenter som tar faget som en del av allmennlærerutdanningen har skolepraksis i henhold til praksisplanen. Studenter med allerede godkjent lærerutdanningspraksis, eller som av andre årsaker er fritatt for praksis, skriver en fagdidaktisk oppgave i praksisperioden (se punkt 2 under «Vurdering»).
Noen økter vil det være absolutt fremmøteplikt på; hvilke det gjelder vil fremgå av semesterplanen. Dersom studenten er borte på en slik økt, må sykemelding foreligge og avtale gjøres med fagansvarlig for hvordan studenten kan ta igjen den tapte økten. Studenten kan da bli pålagt å dokumentere aktuelle kunnskaper og ferdigheter, for eksempel i form av en ekstra innlevering. For øvrig er det krav om 80 % tilstedeværelse og deltakelse.
Vurderingsformer
Arbeidskrav
I løpet av studieåret skal alle studenter tilfredsstille følgende arbeidskrav:
- Enten et detaljert undervisningsopplegg som er ment å prøves ut i første praksisperiode og vurderes i etterkant (for tredjeårsstudentene) eller en lærebokanalyse (for de som ikke skal ha praksis). Vurdering: Godkjent/ikke godkjent.
- En presentasjon av den selvvalgte boken. Vurdering: Godkjent/ikke godkjent.
Arbeidskrav 1 og 2 må være godkjent for at studenten skal kunne sluttevalueres. Kravene til tilstedeværelse, gruppearbeid og aktivitet på internett må også være oppfylt for at studenten skal kunne framstille seg til muntlig eksamen.
Vurdering gjennom studietiden
- I høstsemesteret avholdes en obligatorisk fem timers skriftlig prøve som omfatter språk (grammatikk og fonetikk). Denne foregår på en samling på Notodden. Vurdering: bestått/ikke bestått. Prøven utgjør 10 studiepoeng.
-
To mapper
Høst: To skriftlige arbeider som gir 5 studiepoeng og teller 30 % av den endelige karakteren. Vurdering: Karakter A–F.
Vår: To skriftlige arbeider som gir 5 studiepoeng og teller 30 % av den endelige karakteren. Vurdering: Karakter A–F.
Avsluttende vurdering
Denne består av en muntlig eksamen som teller 40 % av endelig karakter og utgjør 10 studiepoeng. Vurdering: Karakter A–F. Muntlig eksamen omfatter:
- Pensum i kultur- og litteraturkunnskap. Det legges vekt på studentenes kunnskaper, språkferdigheter og evne til faglig og didaktisk refleksjon.
- I tillegg kan innleverte arbeider eller bokpresentasjonen bli gjenstand for eksaminasjon.
Vurderingsuttrykk
Det gis én gradert karakter på vitnemålet, gradert fra A til F hvor A er beste og E er laveste ståkarakter. Alle eksamensdeler må være bestått. Det vises for øvrig til forskrift om eksamen ved Høgskolen i Telemark.
Hjelpemidler til språkprøven:
Ingen.
Det tas forbehold om mindre justeringer i planen.
Publisert av / forfatter Tony Burner <tony.burnerSPAMFILTER@hibu.no>, sist oppdatert av Jorunn Halvorsen - 24.06.2010