Læringsutbytte

Fra planen 2009/2010 - læringsmål:

• Studentene i matematikk fagdidaktikk skal tilegne seg et matematikkdidaktisk grunnlag for å undervise i faget, vurdere dets plass i skolen og bidra til å videreutvikle matematikk som skolefag. Studentene skal:
• utvikle kunnskap innenfor matematikkdidaktisk teori og praksis
• utvikle kompetanse i å planlegge, gjennomføre og vurdere egen matematikkundervisning
• utvikle kunnskap om faktorer som har innvirkning på elevers læringsutbytte av undervisningen i faget.
• utvikle evne til selvstendig tolking og vurdering av gjeldende læreplaner i matematikk og kunne bruke disse som grunnlag for egen undervisning.
• utvikle forståelse for bruk av matematiske modeller, og kunne vurdere fagets rolle i samfunnsliv og vitenskap.
• utvikle innsikt i at matematikk er et dynamisk fag, der kreativitet og fantasi spiller en viktig rolle for kunnskapsoppbyggingen, og kunne gjøre rede for fagets induktive og deduktive karakter.
• kunne bruke IKT som en intregrert del av undervisningen, slik Kunnskapsløftet forutsetter.
• kunne vurdere og benytte ulike vurderingsformer, både med hensyn til underveis- og sluttevaluering, og drøfte kriterier for elevenes sluttkompetanse i matematikk med utgangspunkt i gjeldende vurderingskriterier og eksamenskrav.
• kunne vurdere ulike arbeidsformer i matematikk og legge til rette for individuell oppfølging av elever.

Innhold

Fagplanen i matematikk fagdidaktikk bygger på Rammeplan og forskrift for praktisk-pedagogisk utdanning (UFD 2003), og læreplanen i Kunnskapsløftet (LK-06). Studiet skal kvalifisere studenter som har undervisningskompetanse i matematikk fra universitet eller høgskole til å undervise i matematikk i grunnskolen og i videregående skole. Studentene skal arbeide med emner som sammen med deres faglige bakgrunn vil gi dem grunnlag for å planlegge og gjennomføre en reflektert og variert undervisning basert på gjeldende læreplaner i grunnskolen og i videregående opplæring.

Studiet består av følgende målområder:

• Matematikk som kunnskapsområde (hva er matematikk, hvor har den sin opprinnelse, og hvilken rolle spiller den skole og samfunnsliv?)
• Læring av matematikk
• Undervisning av matematikk

Målområdene griper over i hverandre. Vi vil derfor som regel arbeide innenfor flere av dem samtidig.

Studentene skal fordype seg i aktuell fagdidaktisk litteratur som belyser emnene: beskrivelser av matematisk kompetanse – læringsteorier – utforskning og problemløsning som arbeidsmåte i matematikk – diagnostisk undervisning og det konstruktivistiske læringssynet – resonnementer og beviser i matematikkundervisningen – Kunnskapsløftets fem grunnleggende ferdigheter og kompetansemålene i faget – overgangen fra aritmetikk til algebra – matematikken som skolefag – bruk av IKT, som matematikkprogrammer, pedagogisk programvare, relevante nettsteder – testing og vurdering i matematikk – ulike elevgruppers holdninger til, og kunnskaper i faget.

Arbeids- og læringsformer

Arbeidsformene vil veksle mellom forelesninger, gruppearbeid og individuelt arbeid.

Studentene skal gjennomføre et selvstendig matematikkdidaktisk arbeid knyttet til praksis. Arbeidet skal dokumenteres skriftlig. Det fagdidaktiske arbeidet må være godkjent før studenten kan fremstille seg til skriftlig eksamen.

Studenter som tar 30 studiepoeng i matematikk fagdidaktikk skal i tillegg til det beskrevne studiet gjennomføre et selvstendig prosjektarbeid som består av et fagdidaktisk arbeid med skriftlig dokumentasjon, og studium av litteratur tilknyttet prosjektområdet. Det fagdidaktiske arbeidet skal i omfang tilsvare 9 studiepoeng og studiet av litteraturen tilknyttet prosjektområdet 6 studiepoeng.

Vurderingsformer

Studenter som tar 15 studiepoeng
Eksamen består av en individuell, skriftlig prøve på 5 timer. Tillatte hjelpemidler til eksamen er kalkultator, LK06, tegne og skrivesaker.

Studenter som tar 30 studiepoeng
I vurderingsgrunnlaget for sluttkarakter inngår en individuell, skriftlig prøve på 5 timer. Tillatte hjelpemidler til den skriflige eksamen er kalkultator, LK06, tegne og skrivesaker. Denne skriftlige prøven teller 60 % på sluttkarakteren. Prosjektrapporten skal også evalueres, og karakteren på denne teller 20 % av sluttkarakteren. I tillegg skal kandidaten opp i muntlig prøve i prosjektarbeidet. Kandidaten vil her også bli avprøvd i litteraturen tilknyttet prosjektarbeidet. Karakteren på den muntlige prøven teller 20 % av sluttkarakteren.

Det gis én gradert karakter på vitnemålet, hvor A er beste og E er laveste ståkarakter. Hvert delemne må ha bestått karakter for at hovedemnet skal være bestått.

Det vises for øvrig til forskrift om eksamen ved Høgskolen i Telemark.

Det tas forbehold om mindre justeringer i planen.