Læringsutbytte

KUNNSKAPER

Studenten:

- har kunnskap om de ulike samfunnsfagenes egenart og utvikling, både som vitenskapsfag og skolefag

- har kunnskap om sentrale perspektiver og retninger i fagdidaktikk innenfor fagdisiplinene i samfunnsfag

- har kunnskap om arbeidsformer som dels er felles for samfunnsfagene, og dels er mer fagspesifikke

- har kunnskap om lokalsamfunnet som læringsressurs, bl.a. i forbindelse med ekskursjoner / feltarbeid, museer, utstillinger

- har kunnskap om samfunnsfagenes betydning for holdningsdannelse, bl.a. i forhold til likestilling, menneskeretter, demokrati, miljøspørsmål og det flerkulturelle samfunnet

FERDIGHETER

Studenten:

- kan formulere mål og vise fagdidaktisk refleksjon i forbindelse med planlegging av undervisnings- / prosjektopplegg

- kan vurdere forholdet mellom intensjoner i læreplanene og virkeligheten i skolehverdagen

- kan planlegge og tilrettelegge for undervisning og læring med utgangspunkt i fagtradisjon, læreplanverk og ulike læremidler

- kjenner til og kan vurdere bruken av kilder: skriftlige og muntlige, bilder, ulike typer kart, statistikk

- kan vurdere sammenhengen mellom mål, arbeidsformer, læremidler og vurderingsformer

GENERELL KOMPETANSE

Studenten:

- kjenner til viktige begrunnelser for samfunnsfag som skolefag

- har kjennskap til og kan analysere ulike læreplaner for samfunnsfag

- har et reflektert forhold til tverrfaglige utfordringer for samfunnsfagene

- kan vurdere og komme med ideer til utviklingsprosjekter som omhandler samfunnsfag i skolen

- kan reflektere over bruken av arbeidsformer i samfunnsfagundervisning

- kjenner til og reflekterer over ulike former for vurdering i samfunnsfag

- kan tilrettelegge for undersøkende og problemorienterte arbeidsmåter for å utvikle elevenes evne til å tenke kritisk og se sammenhenger og mulige løsninger

Innhold

Det blir lagt vekt på at fagdisiplinene i samfunnsfag har et felles utgangspunkt i studiet av menneske og samfunn i fortid, nåtid og framtid. Studentene skal arbeide med emner som sammen med deres faglige bakgrunn, vil gi grunnlag og ferdigheter til å planlegge og gjennomføre en variert og reflektert undervisning basert på gjeldende læreplaner.

Det blir arbeidet med hva som kjennetegner de tre samfunnsfagdisiplinene - geografi, historie og samfunnskunnskap / samfunnslære - som vitenskapsfag og som skolefag. Omtalen av arbeids- og undervisningsformer i samfunnsfag står også sentralt. Kilder av ulike slag er viktig i samfunnsfag. I dette kurset tar vi for oss hvordan vi kan bruke ulike kilder i arbeidet med samfunnsfag i skolen.

Arbeids- og læringsformer

Studiet omfatter både det integrerte samfunnsfaget, slik en finner det på mellomtrinnet og på u-trinnet i grunnskolen, og skolefagene historie, geografi, samfunnskunnskap og samfunnslære / samfunnsfag i videregående opplæring. Det vil derfor bli arbeidet med stoff som er felles for de samfunnsfaglige disiplinene, og stoff som er mer spesifikt for enkeltdisipliner og skoleslag.

Forelesninger, samtaler og arbeid med oppgaver individuelt og i gruppe vil være viktige arbeidsformer. En vil også finne plass for ekskursjoner og museumsbesøk - tenkt som en konkretisering av viktige arbeidsformer i samfunnsfag.

Det blir lagt vekt på aktiv medvirkning fra studentenes side. Dette skjer bl.a. i forbindelse med ”AKTUELT KVARTER”, hvor studenter i gruppe skal holde innlegg for resten av gruppa om dagsaktuelle samfunnsfaglige emner fra massemediene – knyttet opp mot mål i læreplanen. Studentene skal samtidig levere et skriftlig notat med fagdidaktiske refleksjoner om bruk / tilrettelegging av emnet i en gitt klasse. Notat og framføring teller med i evalueringen. Hovedhensikten er å vise hvordan det dagsaktuelle temaet kan brukes som motivering ("starter") for et faglig opplegg i en samfunnsfagklasse.

Der det er praktisk mulig, vil erfaringer fra praksisperiodene bli trukket inn i undervisningen i fagdidaktikk. Et eksempel på et UNDERVISNINGSOPPLEGG som studenten har benyttet under fagpraksisen, skal leveres og inngå i evalueringen i samfunnsfag. Opplegget skal inneholde en oversikt over det faglige innholdet, ulike typer målformuleringer, arbeidsmåter, viktige læremidler / kilder, eventuelle erfaringer og andre didaktiske refleksjoner.

Vurderingsformer

For å få gå opp til eksamen må studenten ha fått godkjent praksis, samt de obligatoriske oppgavene og kursdelene som framgår av semesterplanen.

Endelig karakter settes på grunnlag av:

• individuell skriftlig prøve på 5 timer - teller 60%
• mappeevaluering - teller 40%

I mappa inngår ”aktuelt kvarter”og undervisningsopplegg

Det gis én gradert karakter på vitnemålet, gradert fra A til F hvor A er beste og E er laveste ståkarakter. Hver vurderingsdel må bestås.

Det vises for øvrig til forskrift om eksamen ved Høgskolen i Telemark.

Det tas forbehold om mindre justeringer i planen.