Læringsutbytte

Gjennom studiet i pedagogikk skal studentene tilegne seg kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse som omfatter:

• å planlegge, gjennomføre og vurdere undervisning og læring med forankring i både barn, unge og kulturen
• om opplæringssystemets verdigrunnlag og hvordan det forplikter til å kunne reflektere kritisk over de oppgaver skolen er pålagt
• å utøve faglæreryrket gjennom kunnskap om og forståelse for de ideer og verdier som har formet de praktiske og estetiske fagene opp gjennom historien
• å mestre ulike elevforutsetninger, læringsmiljø og de rammevilkår som gjelder i skolen.
• å respektere den enkelte elev, og kunne reflektere over sin egen holdning til likestilling, likeverd og kulturelt mangfold
• evne og vilje til å reflektere over egen væremåte og egen arbeids- og reaksjonsmåter
• forutsetninger for å delta i pedagogisk utviklingsarbeid

Det er et overordnet mål at studenten skal kunne analysere læreplaner, reflektere over innhold og arbeidsmåter og legge til rette for danning og læring tilpasset ulike elevforutsetninger. Etter endt emne skal studenten ha følgende læringsutbytte:

Kunnskaper

• ha oppdatert kunnskap om forskning på barn og unges læring, utvikling,oppvekst og skolegang (1. år)
• ha kjennskap til ulike elevforutsetninger og hvordan tilpasse undervisningen i forhold til ulike elever og rammefaktorer (1. år)
• kjenne til ulike kartleggingsprøver og ha kunnskaper om lærevansker og atferdsproblemer i skolen (1. år)
• ha oppdaterte kunnskaper om utviklingen av norsk grunnskole og forholdet mellom skole og samfunn (2. år)
• vise innsikt i forholdet mellom skole og sammfunn i et historisk-, samfunnsmessig- og filosofosk perspektiv (2. år)
• kjenne til ulike sider ved samarbeidet mellom skole og hjem (1. år)
• ha kjennskap til prinsipper og teorier om arbeid og utvikling av læreplaner (2. år)
• ha kunnskaper om vurderingsformer i skolen (1. år)
• vise innsikt i etiske og praktiske dilemmaer knyttet til eleven og læreren i skolen (1, 2. år)
• vise innsikt i didaktisk relasjonstenkning og ulike undervisningsmetoder og prinsipper (1. år)
• ha kjennskap til hele utdanningsforløpet fra barnehage til videregående skole, og kunnskaper om samarbeid mellom de ulike skoleslagene (2. år)
• vise innsikt i hvordan ulike sosialiseringsfaktorer og sosialiseringsteorier får konsekvenser for skolen, læreren og eleven (2. år)

Ferdigheter

• kunne motivere og legge til rette for læring ut fra ulike forutsetninger (1. år)
• kunne lede elevenes arbeidsfellesskap med støtte i egne erfaringer og anerkjente pedagogiske teorier (1, 2. år)
• kunne analysere læreplaner og organisere skoledagen i tråd med målene i gjeldende læreplanverk (2. år)
• kunne analysere og vurdere skolen utfra et individ- og samfunnsperspektiv (2. år)
• kunne legge til rette for elevenes utvikling av grunnleggende ferdigheter (1. år)
• kunne forstå og delta i arbeid med en individuell opplæringsplan (1. år)
• kunne delta i endrings- og utviklingsarbeid i skolen (2. år)
• kunne forebygge atferdsproblemer og mobbing i skolen (1. år)
• kunne legge tilrette for samarbeid mellom lokalsamfunn, hjem og skole (1, 2. år)
• kunne kommunisere og samarbeide med ulike elever, foreldre, kollegaer, skoleledere og andre samarbeidspartnere (1, 2. år)
• kunne vise evne til kritisk selvrefleksjon basert på sin egen og andres utøvelse av lærerrollen (1, 2. år)

Generell kompetanse

• kunne være et forbilde for elever og medarbeidere og ta ansvar på vegne av andre (1. år)
• kunne gi omsorg og yte hjelp til barn i krise (1. år)
• kunne skape gunstige læringsmiljøer for elevene (1. år)
• kunne vurdere og gjennomføre tiltak i forbindelse med ulike atferdsproblemer, deriblandt mobbing (1. år)
• kunne begrunne og reflektere over egne valg i lys av erfaring, kunnskap om pedagogisk teori og yrkesetikk(1, 2. år)
• kunne utvise et reflektert forhold til sitt eget og kollegenes fag-, kunnskaps- og læringssyn, og forstå forholdet mellom pedagogisk grunnsyn, opplæringens mål og skolens eller virksomhetens praksis (1, 2. år)
• kunne samarbeide tverfaglig med kolegaer og skoleledere (1, 2. år)
• kunne analysere og drøfte ulike yrkesetiske dilemmaer knyttet til verdivalg og lærerprofesjonalitet (2.år)

Innhold

30 studiepoeng

1 Innledning

Denne fagplanen bygger på Rammeplanene for Faglærerutdanning i formgiving, kunst og håndverk og Faglærerutdanning i kroppsøving, fastsatt av Utdannings- og forskningsdepartementet 3. april 2003.

Gjennom studiet skal studentene utvikle et profesjonelt grunnlag for arbeid i grunnskole, videregående opplæring, voksenopplæring og annen pedagogisk virksomhet. Det sentrale i pedagogikkfaget er relasjonen mellom skolen, lærer, elev og lærestoff. For å kunne skape grunnlag for en slik relasjon, må studiet stimulere til personlig vekst, utvikling og yrkesetisk bevissthet. Slik blir pedagogikk et danningsfag som setter studenten i stand til å arbeide i et forandelig faglig landskap preget av kompleksitet og mangfold.

Studiet i pedagogikk skal gjennom valg av innhold og litteratur bygget opp rundt følgende tre kompetanseområder:

• Læreren og elevene
• Læreren, elevene og skolen
• Læreren, elevene og samfunnet

Deler av studiet er obligatorisk. Detaljer om dette vil gå fram av semesterplanen.

Arbeids- og læringsformer

Studentene skal delta aktivt i planlegging, organisering og vurdering av studiet og det skal så langt råd relatere til praksis. De overordnede temaene kan med fordel brukes i både første og andre studieår i pedagogikk, men med hovedvekt på læreren og eleven første året, og læreren, elevene og kulturen andre året.

Organisering og arbeidsformer er slik at det blir en naturlig progresjon i studiet med vekt på grunnleggende kompetanse første året og mer krevende kompetanser andre året. Organisering er fremstilt i tabellen nedenfor:

Detaljer vil gå fram av semesterplanen.

Vurderingsformer

Sluttkarakteren i pedagogikk settes på slutten av andre studieåre og beregnes slik at første året teller 40% og andre året 60%.

Første studieår skal studentene vurderes 1 gang på grunnlag av; 3 obligatoriske arbeider som inngår i en mappe (utgjør 20% av samlet karakter) og en individuell muntlig prøve (utgjør 20% av samlet karakter).

Andre studieåret skal studentene vurderes 1 gang på grunnlag av; ett obligatoriske arbeide, en individuell prøve og ett tverrfaglig prosjekt som inngår i en mappe (utgjør 30% av samlet karakter) og en avsluttende skriftlig hjemmeeksamen (utgjør 30% av samlet karakter).

Det tas forbehold om mindre justeringer i planen.